Rt-1950-633
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1950-06-29 |
| Publisert: | Rt-1950-633 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 130/1950 |
| Parter: | Høyesterettsadvokat Knut Blom, aktor mot 1. A, 2. B, 3. C og 4. D (forsvarer høyesterettsadvokat Leif S. Rode). |
| Forfatter: | Holmboe, Soelseth, Kruse-Jensen, Schei, justitiarius Stang |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §36, Landssvikloven (1947) §14, §15, Landssvikanordningen (1944), §20, §2, §3, Landssvikloven (1947) |
Dommer Holmboe: Ved Fosen herredsretts dom av 26. juni 1947 ble A frifunnet for tiltale etter landssviklovens §3, jfr. §2 nr. 3, men ble i medhold av samme lovs §20 dømt til å tåle inndragning av kr. 22 500,-. Hans fire sønner, B, E, C og D, mot hvem det ikke var reist straffesak, ble i medhold av samme lovsted som partseiere i de i saken omhandlede båter dømt til inndragning av henholdsvis kr. 10 000,-, kr. 10 000,-, kr. 1 250,- og kr. 1 250,-. De domfelte ble pålagt solidarisk ansvar.
Frifinnelsen er endelig, men for så vidt angår inndragningen ble dommen etter anken fra de domfelte opphevet ved Høyesteretts kjennelse av 12. mars 1948, fordi domsgrunnene ikke fantes tilstrekkelige til at det kunne fastslåes at A forhold var rettsstridig. Spørsmålet om landssviklovens §20 er anvendelig når det rettstridige forhold ligger forut for landssvikanordningen, hvilket spørsmål av herredsretten var blitt besvart bekreftende, ble ikke berørt i Høyesteretts kjennelse.
Inndragningssaken ble deretter på ny brakt inn for Fosen herredsrett, som den 5. januar 1949 avsa dom med denne domsslutning:
«I henhold til landssviklovens §14 og §15, jfr. straffelovens §36 dømmes A til å tåle en inndragning til fordel for det offentlige av 17 500 kroner, B 5 000 kroner, C 1 250 kroner og D 1 250 kroner.
For inndragningen svarer de en for alle og alle for en.
Side:634
En for alle og alle for en betaler de i saksomkostninger til det offentlige 150 kroner.
E frifinnes for inndragningskravet.»
Av domsgrunnene fremgår det at inndragningen denne gang ble pålagt i medhold av landssviklovens §14, jfr. straffelovens §36 for A, og landssviklovens §15, jfr. straffelovens §36 for sønnene.
De domfelte har anket over saksbehandlingen og lovanvendelsen.
Anken over saksbehandlingen kan etter min mening ikke føre frem. Hva anken over lovanvendelsen angår, skal jeg innledningsvis bemerke at det etter min mening er en feil at det i denne sak er pålagt inndragning i medhold av landssviklovens §14 og §15, jfr. straffelovens §36. Som fastslått i høyesterettsdom i Rt-1948-90 - saken mot Oslo Nyhets- og Avertissementsblad, Morgenposten - forutsetter anvendelsen av disse lovsteder at det utbytte som skal inndras, er ervervet ved et straffbart forhold, således at både de objektive og de subjektive betingelser for straff må foreligge. Men som allerede nevnt er A ved endelig dom frifunnet for straff, fordi de subjektive straffbarhetsbetingelser ikke forelå. Det er da i tilfelle landssviklovens §20 som må anvendes, således som også antatt av herredsretten ved første gangs behandling. - - -
Dommer Soelseth: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Kruse-Jensen, Schei og justitiarius Stang: Likeså.