Rt-1950-676
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1950-08-19 |
| Publisert: | Rt-1950-676 |
| Stikkord: | Underholdsbidrag, Lovanvendelse |
| Sammendrag: | Dissens: 3-2 |
| Saksgang: | L.nr. 96 B/1950 |
| Parter: | Statsadvokat L.J. Dorenfeldt, aktor mot A (forsvarer ikke oppnevnt, jfr. straffeprosessloven §379, tredje ledd, jfr. §382 tredje ledd). |
| Forfatter: | Berger, Stenersen, Thrap, Mindretall: Gaarder, Soelseth |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §379, §382, Straffeloven (1902) §53, §52, Uektebarnloven (1915) §20, §2, §30, Ektebarnloven (1915) §1, §6 |
Dommer Berger: Nes forhørsrett avsa 22. februar 1950 dom med sådan domsslutning:
« «A dømmes for overtredelse av lov av 10. april 1915 nr. 6 §6 og nr. 3 §20 femte ledd, jfr. §30 til en straff av fengsel i 90 dager. Straffens fullbyrdelse utstår med en prøvetid av 4 år uten tilsyn på betingelse av at han betaler kr. 100,- pr. måned i bidrag til sine barn B og C, samt til sitt barn født utenfor ekteskap 29. november 1941.
Til fradrag i straffen kommer 10 (lager for utholdt varetektsarrest.»
Side:677
Domfelte anket over dommen fordi han mente at betingelsene for utsettelsen av straffullbyrdelsen var for streng, men hans anke ble avvist av Høyesteretts Kjæremålsutvalg.
Politimesteren i Romerike har senere påanket dommen til gunst for domfelte, fordi det antas uriktig at dommen gjør betaling av fremtidige bidrag til et vilkår for utsettelse av straffullbyrdelsen.
Forhørsrettens dom bestemmer at utsettelsen av straffullbyrdelsen er betinget av at domfelte betaler kr. 100,- pr. måned i bidrag, et beløp som retten fant rimelig under hensyn til hans ervervsevne. Etter domspremissene - som for øvrig på dette punkt ikke er klare - synes det som om forhørsretten har regnet med at det i de kr. 100,- inngår de løpende bidrag med kr. 65,- således at utsettelsen av straffullbyrdelsen delvis er betinget av at domfelte betaler bidrag som vil forfalle etter hvert. Det er imidlertid uriktig å oppstille en sådan betingelse vedkommende fremtidige bidrag. Jeg finner det for så vidt tilstrekkelig å henvise til høyesterettsdom i Rt-1938-919. Jeg mener at feilen må rettes således at det bestemmes at betalingen går til avdrag på det bidragsbeløp som domfelte skyldte pr. 1. januar 1950. Jeg finner det tilstrekkelig at vilkåret om betaling av kr. 100,- pr. måned opprettholdes for en tid av 3 år. Ved denne ordning oppnår domfelte at det blir klart hvilket beløp han skal betale for å oppfylle vilkåret for utsettelsen av straffullbyrdelsen.
Jeg mener at domsslutningen bør gi uttrykk for hva foran er anført.
Jeg stemmer for denne
dom:
A dømmes for overtredelse av lover av 10. april 1915 nr. 6 §1 og §6 og nr. 3 §2 og §20, alt jfr. lov nr. 3 av 10. april 1915 §30 til fengsel i 90 - nitti - dager med fradrag av 10 - ti - dager for varetektsfengsel. Straffens fullbyrdelse utstår i medhold av straffelovens §52 ff. med en prøvetid av 4 fire år uten tilsyn på betingelse av at han i løpet av 3 - tre - år betaler kr. 100,- ett hundre kroner - pr. måned som avdrag på det bidrags, beløp han skylder for sine barn, første gang 1. september 1950.
Dommer Gaarder: Jeg oppfatter forhørsrettens dom slik at den som vilkår for utsettelsen av straffullbyrdelsen setter at domfelte skal betale pr. måned a) kr. 65,- som løpende (fremtidige) bidrag og b) kr. 35,- som avdrag på de gamle misligholdte bidrag. Påtalemyndigheten har anket til gunst for domfelte fordi den mener det ikke er lovlig at betaling av fremtidige bidrag inngår i betingelsene for å utsette straffullbyrdelsen. Anken må på dette punkt tas til følge, idet jeg på samme måte som førstvoterende legger til grunn den rettsoppfatning som har fått uttrykk i Rt-1938-919. Derimot gjelder anken ikke skjerpelse av de vilkår som lovlig er fastsatt for fullbyrdelsen. Statsadvokatens påstand for Høyesterett går da også ut på at der som vilkår for utsettelsen fastsettes at domfelte betaler kr. 35,- pr. måned. Å forhøye dette beløp til
Side:678
kr. 100,- som foreslått av førstvoterende er derfor ikke bare utenfor påtalemyndighetens påstand, hvilket ikke er avgjørende, men det ligger etter min mening også utenfor anken. Jeg voterer derfor for at dommen endres i samsvar med statsadvokatens påstand.
Jeg vil tilføye at domfelte selvsagt er pliktig til også å betale de fremtidige bidrag, og at han i tilfelle vil kunne straffes hvis han forsømmer denne sin bidragsplikt.
Dommer Stenersen: Jeg er enig med førstvoterende, idet jeg ikke kan se hans resultat som noen skjerpelse i dommen i forholdet til domfelte.
Dommer Thrap: Som dommer Stenersen.
Dommer Soelseth: Jeg er enig med dommer Gaarder.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med 1. voterendes konklusjon.
Av forhørsrettens dom (dommerfullmektig R. Dietrichs):
- - -
Ved siktedes i retten avgitte uforbeholdne tilståelse, som styrkes ved de øvrige foreliggende opplysninger i saken, har retten funnet bevist at siktede stadig har unndratt seg sin bidragsplikt både til sine to barn i ekteskapet, som for øvrig ble oppløst ved dom i april 1949, som til sitt barn født utenfor ekteskap. For de førstnevnte barn har han i alt betalt kr. 200,75, for det sistnevnte kr. 421,18. I alt skyldte han pr. 1. januar 1950 kr. 2 377,75 for de barna han fikk i ekteskapet og kr. 2 240,15 for datteren utenfor ekteskap. Siktede har det meste av tiden hatt arbeid, men har til stadighet skiftet jobb slik at det ikke har vært mulig å få trukket bidraget i lønnen hans. Siktede erkjenner at han etter sin økonomiske stilling kunne ha maktet å betale bidragene, men at han i stedet har brukt pengene til eget behov, ikke i liten utstrekning til drikk. - - -
Straffen finnes passende burde settes til fengsel i 90 dager. Da det er særlig grunn til å anta at fullbyrdelsen av straffen er unødvendig for å avholde den skyldige fra nye straffbare handlinger, finner retten at fullbyrdelse av straffen kan utså med en prøvetid på 4 år uten tilsyn. Et vilkår for dette er imidlertid at siktede oppfyller sin bidragsplikt og betaler av på det skyldige beløp. Da sønnen B er bortadoptert, blir det bidrag han plikter å betale kr. 65,- pr. måned. Han må imidlertid også betale av på det bidrag han skylder fra før. Hensett til hans ervervsevne finner retten dog ikke at det samlede bidrag han kan betale bør settes høyere enn til kr. 100,-. - - -
Side:679