Rt-1950-82
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1950-01-26 |
| Publisert: | Rt-1950-82 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 23/1950 |
| Parter: | Statsadvokat Otto Hafting, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Chr.L. Jensen). |
| Forfatter: | Holmboe, Bahr, Nygaard, Kruse-Jensen, Schjelderup |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §102, Straffeloven (1902) §63, §23, §31a, Motorvognloven (1926) §15, §17, §29 |
Dommer Holmboe: Jæren forhørsrett avsa 10. oktober 1949 dom med denne domsslutning:
«A dømmes for forseelse mot motorvognlovens §29, jfr. §17 annet ledd og jfr. §15 til en straff av fengsel i 36 dager. Straffen er betinget.
Saksomkostninger er ikke opplyst å være påløpet og tilkjennes ikke.»
Politimesteren i Arendal har anket over saksbehandlingen og straffutmålingen. Med hensyn til saksbehandlingen gjør politimesteren gjeldende at den dommerfullmektig som administrerte forhørsretten har unnlatt å anføre at han er i besittelse av den i domstollovens §23 annet ledd nevnte bemyndigelse til å avsi dom. Videre gir domslutningen ikke uttrykk for at straffelovens §63 annet ledd blir å sammenholde og heller ikke meddelelse om hvor lang tid prøvetiden er eller om domfelte skal stå under tilsyn. Endelig at der ikke er anvendt rettsvitne under domsavsigelsen slik som domstollovens §31a foreskriver, idet rettsvitnet er dimittert etter den rettslige avhøring.
Jeg finner ikke at det er grunn til å oppheve dommen av de her nevnte grunner. Det er på det rene at dommerfullmektigen ved skrivelse fra fylkesmannen i Rogaland av 10. april 1949 hadde fått bemyndigelse til å avsi dom i forhørsrettssaker, og den feil at han har unnlatt å nevne dette i rettsboken kan åpenbart ikke ha noen betydning for sakens utfall. At straffelovens §63 ikke er nevnt i domsslutningen antas heller ikke å ha noen betydning, idet Høyesterett ved straffutmålingen vil ta bestemmelsen i betraktning.
Hva angår den ting at rettsvitnet ble dimittert etter at siktedes forklaring var avgitt og således ikke var til stede ved domsavsigelsen opplyser sorenskriveren i Jæren i brev av 14. oktober 1949:
«En skal også få opplyse at under domsavsigelsen og domsopplesningen var protokollføreren til stede som rettsvitne til tross for at dette ikke står anført i rettsboken. I øvrig er det jo i disse saker fast praksis, såfremt dommeren har med seg protokollfører i retten, å dimittere det innkalte rettsvitne når det rettslige forhør er avsluttet.»
Riktigheten herav er bekreftet av protokollføreren.
Forutsatt at protokollføreren fyller kravene i domstollovens §102 annet ledd er det ikke noen feil at han tjenstegjør som rettsvitne ved domsavsigelsen, men at så skjer, bør anføres i rettsboken og denne bør undertegnes av rettsvitnet. At dette er unnlatt i det foreliggende tilfelle antas imidlertid ikke å kunne ha hatt noen betydning for dommens innhold.
Vedkommende anken over straffutmålingen hevder politimesteren
Side:83
at dommen ikke burde vært gjort betinget. Jeg finner at anken må tas til følge, idet jeg henviser til Høyesteretts praksis i saker av denne art som det så meget mindre er grunn til å fravike i dette tilfelle hvor domfelte foruten å kjøre bil i påvirket tilstand også har kjørt uten førerkort, og hvor han dessuten tidligere er bøtelagt gjentagne ganger (siden 1948 3 ganger for beruselse).
Jeg stemmer for denne
dom:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at bestemmelsen om utsettelse av straffulbyrdelsen faller bort.
Dommer Bahr: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Nygard, Kruse-Jensen og Schjelderup: Likeså.
Av forhørsrettens dom (dommerfullmektig T. D. Wiese):
Siktede er A, født xx.xx.1924, av norske gifte foreldre, han er bosatt Myrene 171 i Arendal, yrke kontorist, og avtjener for tiden verneplikt ved L.V. Å. II. Soma pr. Sandnes. Han er ugift, ingen forsørgelsesbyrde, uformuende, inntekt ca. kr. 2 600 pr. år. Han har ikke førerkort for motorvogn, er bøtelagt i alt 8 ganger for fyll, hvorav 3 ganger så sent som i 1948, i øvrig er han ustraffet. - - -
Retten har på grunnlag av siktedes protokollerte tilståelse funnet det, bevist at siktede tirsdag den 23. august 1949 kjørte svensk personbil i Arendals gater og at han ved denne anledning var påvirket av alkohol, ikke edru, (blodprøve 1,56 0/00). Retten har likeledes funnet det bevist at siktede ved denne anledning kjørte bilen uten å ha førerkort for motorvogn. Han har således gjort seg skyldig i forseelse mot motorvognlovens §29, jfr. §17 annet ledd og jfr. §15. - - -
I formildende retning har retten funnet å kunne legge megen vekt på at siktede ikke ga seg til å kjøre bilen på eget initiativ, men at han gjorde dette etter tilskyndelse av de to svensker som begge var synlig beruset. Videre kan i formildende retning anføres at det var gått atskillige timer siden siktede den dag hadde nydt alkohol. Han hadde således vært hjemme og spist middag etter at han ved 2-3 tiden om formiddagen hadde tatt 2-3 drammer akevitt, og først ved 18-tiden var det at kjøringen fant sted. Retten finner derfor å kunne legge siktedes forklaring om at han ikke var klar over å være påvirket av alkohol da kjøringen fant sted, til grunn. Den kliniske lægeundersøkelse som like etter anholdelsen ble foretatt av siktede gikk da også ut på at han var edru. Når blodprøven likevel viste en så høy alkoholkonsentrasjon som 1,56 0/00 må dette skyldes at siktede dagen i forveien hadde drukket atskillig.
Videre kan i formildende retning anføres at kjøringen foregikk over et meget kort veistykke, ca. 100 meter, og at den var avsluttet uten noe uhell av noen art da politiet innfant seg. Det fortoner seg i det hele for retten som om siktede ved denne anledning har latt seg overtale av de berusede svensker til å gjøre dem denne tjenesten. - - -
Side:84