Rt-1950-889
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1950-10-20 |
| Publisert: | Rt-1950-889 |
| Stikkord: | Prisbestemmelser om frukt, Rettsvillfarelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 118 B/1950 |
| Parter: | Statsadvokat Joh. Kr. Borten, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Gunnar Mellbye). |
| Forfatter: | Schei, Skau, Thrap, Dæhli, Wold |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §377, §385, Straffeloven (1902), Prisloven (1947) §12, Prisloven (1947) |
Dommer Schei: Oslo politikammer utferdiget den 30. november 1949 forelegg mot A for overtredelse av lov av 30. juni 1947 §12, jfr. Prisdirektoratets kunngjøring nr. 1046 av 27. september 1947 §7 punkt 4, jfr. kunngjøring nr. 1189
Side:890
av 9. august 1948 §1. Forelegget lød på en bot av 150 kroner, subsidiært 12 dagers fengsel. Da tiltalte ikke vedtok forelegget, ble saken sendt Oslo byrett til pådømmelse etter straffeprosesslovens §377 fjerde ledd. Ved byrettens dom av 1. juni 1950 ble tiltalte frifunnet.
Statsadvokaten for pris-, rasjonerings- og forsyningssaker i Oslo, Akershus og Buskerud har anket over lovanvendelsen, idet han mener at retten har tatt feil når den har frifunnet tiltalte på grunn av unnskyldelig rettsvillfarelse. Videre er det anket over saksbehandlingen - ufullstendige domspremisser.
Anken kan etter min mening ikke gis medhold. Jeg finner det atskillig tvilsomt om maksimalprisene på frukt i Prisdirektoratets kunngjøring nr. 1189 av 9. august 1948 gjaldt utover salgssesongen 1948-49. I kunngjøringens avsnitt i heter det bl.a.: «Mens maksimalprisene for frukt forrige år ble fastsatt etter hvert i sesongen med utgangspunkt i visse normalpriser, har en i år funnet det heldigere å gå tilbake til den tidligere ordning med fastsettelse av maksimalpriser under ett for hele salgssesongen.» Det synes nærliggende å lese dette slik at det er salgssesongen 1948-49 det siktes til, - så meget mer som maksimalprisene for frukt og bær tidligere hadde vært fastsatt for hver enkelt sesong. Imidlertid er jeg enig med byretten i at tiltalte under enhver omstendighet må frifinnes på grunn av rettsvillfarelse, og jeg behøver da ikke å ta standpunkt til spørsmålet om han også har handlet objektivt rettsstridig. Jeg viser for så vidt til høyesterettsdom i Rt-1918-568 og Salomonsens straffeprosesslov II 375. Så uklart som det var om maksimalprisene fra året før fremdeles var gjeldende, måtte det være unnskyldelig om tiltalte tok feil.
Anken over at domsgrunnene ikke er tilstrekkelige angir ikke de «omstendigheter hvorpå angrepet støttes», jfr. straffeprosesslovens §385. Etter forholdene finner jeg at anken likevel kan tas under behandling, idet jeg antar at det i det foreliggende tilfelle er tilstrekkelig klart hva anken her sikter til. Med hensyn til realiteten finner jeg domsgrunnene tilstrekkelige og antar at anken også på dette punkt må bli å forkaste.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Skau: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Thrap, Dæhli og Wold: Likeså.
Av byrettens dom (dommer Harald Julsrud med domsmenn Rolf Sterner Ramberg og Eivind Kr. Larsen):
Tiltalte nr. 1 B er født xx.xx.1898 i Røyken. Han er tidligere ustraffet.
Tiltalte nr. 2 A er født xx.xx.1915 i Østre Aker. Han er også tidligere ustraffet.
Ved Oslo politikammers, pris- og rasjoneringsavdelingens, forelegg av 30. november 1949 er de forelagt en bot, stor for B kr. 100,-,
Side:891
subsidiært 12 dagers fengsel, og for A kr. 150,-, subsidiært 12 dagers fengsel. - - - A for overtredelse av mellombels lov av 30. juni 1947 om prisregulering og anna regulering av næringsverksemd §12, jfr. lov av 30. juni 1949, jfr. Prisdirektoratets kunngjøring nr. 1046 av 27. september 1947 om prisbestemmelser for frukt §7, punkt 4, som bl.a. fastsetter at grossisten til dekning av sine omkostninger og til fortjeneste kan regne et tillegg på frukt med 12 pst. til den faktiske innkjøpspris med tillegg av fraktomkostninger, jfr. Prisdirektoratets kunngjøring nr. 1189 av 9. august 1948 §1, som bl.a. fastsetter maksimalprisen for epler i sortsgruppe I, standard fin sortering til kr. 1,- pr. kg. og kr. 0,80 i sortsgruppe II fra produsent i tiden inntil 30. september derved at han som ansvarlig leder av firma Wøien & Morstad den 11. august 1949 solgte 969 kg. epler, hvorav 731 kg. I sortsgruppe I og 238 kg. I sortsgruppe II til kr. 1,50 pr. kg., mens riktig pris basert på, lovlig innkjøpspris kr. 1,- for sortsgruppe I og kr. 0,80 for sortsgruppe II med tillegg av fraktomkostninger og avanse skulle være henholdsvis kr. 1,19 og kr. 0,95 pr. kg. - - -
Da de tiltalte har nektet å vedta foreleggene, er saken sendt nærværende rett til pådømmelse i henhold til straffeprosesslovens §377.
Begge de tiltalte B og A har erkjent det faktiske forhold slik som dette er beskrevet i forelegget, idet dog A hevder at begge sorter epler ble solgt videre for samme pris som de var kjøpt av B for, altså uten noen fortjeneste for firmaet Wøien & Morstad. Da det ikke er ført noe bevis for at denne fremstilling ikke er riktig, legger retten den til grunn. - - -
For tiltalte As vedkommende skal retten bemerke at han er den ansvarlige leder av firmaet Wøien & Morstad som er et grossererfirma i grønnsaker og frukt. Denne tiltalte har påberopt seg at den alminnelige mening blant de handlende i frukt og grønnsaker på den tid var at det ikke gjaldt noen maksimalpriser på epler. Han har henvist til at Pristidende nr. 17 av 9. august 1948 om maksimalpriser for frukt og bær i sin innledning uttrykkelig uttaler at man for det år, nemlig 1948, har funnet å burde gå tilbake til den tidligere ordning med fastsettelse av maksimalpriser under ett for hele salgssesongen. Han har gått ut fra at de priser som deretter er fastsatt i §1 for epler bare gjaldt året 1948. Han har henvist til at den uklarhet som er oppstått omkring dette spørsmål ledet til at Prisdirektoratet selv den 16. august 1949 fant grunn til å kunngjøre i pressen at maksimalprisene bl.a. for epler fremdeles var gjeldende som fastsatt i Pristidende nr. 17 for 1948. Han gikk derfor ut fra at det i tilfelle ville bli fastsått særskilte maksimalpriser for frukt, derunder epler også for 1949, slik som det var blitt gjort årene forut og slik som det også faktisk ble gjort ved Prisdirektoratets kunngjøring av 26. august 1949, kunngjort i pressen s.d. Retten finner at så vidt ubestemt som prismyndighetene har opptrådt i dette forhold og i betraktning av at de bestemte seg så sent, må retten gå ut fra at tiltalte har vært i unnskyldelig god tro med hensyn til prisbestemmelsene for epler. Under enhver omstendighet finner retten at den tvil som her foreligger om tiltaltes skyld må komme ham til gode etter straffelovens prinsipp, slik at også han vil bli å frifinne. - - -
Side:892