Rt-1950-977
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1950-10-27 |
| Publisert: | Rt-1950-977 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 224/1950 |
| Parter: | Yngvar Gretland (høyesterettsadvokat Josef Haraldsen) mot Sem kommune (overrettssakfører E. Nordahl-Larsen). |
| Forfatter: | Soelseth, Thrap, Stenersen |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §234 |
Dommerne Soelseth, Thrap og Stenersen.
Ved skjøte av 11. februar 1950 ble en nyoppført tomannsbolig overdratt fra Sem kommune til maskinist Kolbjørn Jespersen. I skjøtet var inntatt bestemmelse om at kommunen hadde «rett til å få leiet den ene leiligheten til en lærer ved Husvik skole». Skjøtet ble tinglyst samme dag. - Jespersen bebodde den ene leilighet. Den annen ble kort etter av fru Jespersen bortleid til kaptein Gretland. Kommunen motsatte seg denne bortleie. En nyansatt lærer skulle tiltre 1. juli og han hadde bruk for leiligheten. Når kommunen ikke tidligere hadde benyttet seg av sin adgang til å disponere den,
Side:978
skyldtes det at den midlertidig ansatte lærer hadde et annet sted å bo. Kommunen begjærte Gretland kastet ut etter tvangsfullbyrdelseslovens §234 tredje ledd. Gretland fikk tilslutning av Jespersen som var prosessvarslet.
Namsretten tok begjæringen til følge, og lagmannsretten kom til samme resultat. Høyesteretts Kjæremålsutvalg forkastet kjæremålet og uttalte:
«Kjæremålsutvalget finner enstemmig at kjæremålet må bli å forkaste. Det kan av tvangsfullbyrdelseslovens §234 tredje ledd ikke utledes en alminnelig regel om at en leieboer som har inngått leiekontrakt med husets rette eier ikke under noen omstendighet kan sies å besitte leiligheten med åpenbar uholdbar hjemmel. Huseierens rådighetsrett kan ved avtale eller på annen måte være slik innskrenket og leieboeren kan ved kontraktsinngåelsen ha sådan kunnskap til forholdet at leiekontrakten ikke vil kunne påberopes.
Den skjønnsmessige avgjørelse som lagmannsretten for så vidt har truffet er ikke gjenstand for prøvelse av Utvalget.
Utvalget kan ikke finne at det er noen feil ved saksbehandlingen at lagmannsretten har unnlatt ex officio å foranstalte bevisopptak.
Den kjærende part antas å burde erstatte motparten saksomkostninger for Høyesterett med kr. 150,-.»