Rt-1950-982
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1950-12-28 |
| Publisert: | Rt-1950-982 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 275/1950 |
| Parter: | Thorleif Nystrøm (overrettssakfører Claus Heidar) mot Bernhard Hansen (overrettssakfører H. Falck Jørgensen). |
| Forfatter: | Berger, Kruse-Jensen, Schei |
| Lovhenvisninger: |
Dommerne Berger, Kruse-Jensen og Schei.
Hans og Sofie Hansens felles dødsbo ble skiftet ved Drammen skifterett. Det oppsto tvist om hvem av arvingene som skulle få seg utlagt boets faste eiendom. Ved loddtrekning tilfalt den en niese av mannen. Denne avgjørelse ble opphevet av lagmannsretten, og Høyesteretts Kjæremålsutvalg stadfestet lagmannsrettens kjennelse. ( Rt-1950-335.)
Deretter besluttet skifteretten at eiendommen skulle selges ved auksjon mellom arvingene, dog således at prisforskriftene skulle gjelde og bud som oversteg takstpris, ikke kunne antas. Ved skifteovertakst ble verdien satt til kr. 110 000. Da det var flere som bød dette beløp, ble loddtrekning på ny foretatt, og eiendommen tilfalt da Thorleif Nystrøm, en nevø av hustruen. En annen loddeier, mannens bror Bernhard Hansen, påkjæret denne beslutning. Han gjorde bl.a. gjeldende at han hadde budt kr. 140 000, og at det derfor var uriktig å la eiendommen gå til Nystrøm for kr. 110 000, jfr. kgl. res. av 19. desember 1947 §32a.
Lagmannsretten tok kjæremålet til følge og uttalte bl.a.:
«Hva tolkningen av §32a i den kgl. res. av 19. desember 1947 angår, fastholder lagmannsretten den oppfatning den har gitt uttrykk for i kjennelsen av 31. oktober 1949 vedkommende Bernhard Hansens første kjæremål. Om vedkommende arving formelt kjøper eiendommen eller om den utlegges til ham med eller uten tilskudd fra hans side, må for så vidt være det samme. Lagmannsretten slutter seg således til Justisdepartementets tolkning av resolusjonens §32a i rundskriv av 20. mars 1950.
Om de alminnelige prisbestemmelser kunne ha hindret det høyeste buds antagelse (jfr. den foran siterte artikkel i Rt-1950-5. 137), anser lagmannsretten det ikke nødvendig å gå inn på i nærværende kjennelse. Man vil dog henvise til de foran siterte forklaringer til forannevnte resolusjons §32 (Pristidende nr. 1 for 1948 79) og hva den kjærende part har uttalt om sine spesielle interesser i å overta eiendommen.
Den kjærende parts påstand blir etter dette å ta til følge og Drammen skifteretts beslutning av 25. mai 1950 om, at det ikke skulle være adgang til å by over taksten, således å oppheve.»
Kjæremålsutvalget var enig med lagmannsretten og tiltrådte i alt vesentlig dens begrunnelse.
Side:985