Rt-1951-120
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1951-02-17 |
| Publisert: | Rt-1951-120 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 26 B/1951 |
| Parter: | Fr. Dørumsgaard (overrettssakfører Arne Kobbe) mot Torleif Grønberg (overrettssakfører Sigurd Øyhaugen). |
| Forfatter: | Soelseth, Eckhoff, Helgesen |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §234 |
Dommerne Soelseth, Eckhoff og Helgesen.
Etter at hovedleieforholdet var opphørt på grunn av leierens død, begjærte gårdeieren fremleieren utkastet fra en 2-værelses leilighet etter tvangsfullbyrdelseslovens §234 tredje ledd. Sistnevnte gjorde bl.a. gjeldende en medeierett til leiligheten. Lagmannsretten uttalte om dette:
«Etter de foreliggende opplysninger må det ansees godtgjort at Dørumsgaard har vært fremleieboer hos sin svigerinne fru Algarheim Larsen og således ikke har noen selvstendig leierett. Det vises
Side:121
til fremlagte dokumenter vedkommende søknader om leieforhøyelse, dels for leiligheten, dels for det fremleiede rom. Det Dørumsgaard påberoper seg beviser ikke noe i motsatt retning. Vilkårene for utkastelse etter tvangsfullbyrdelseslovens §234 tredje ledd er da til stede.»
Høyesteretts Kjæremålsutvalg uttalte:
«I det foreliggende tilfelle er det påberopt en hjemmel for besittelsen som i og for seg kan være fullt holdbar. Men tvangsfullbyrdelseslovens §234 tredje ledd må antas å kunne anvendes også når selve grunnlaget for den påberopte hjemmel helt klart ikke kan føre frem. Også i et slikt tilfelle må den påståtte hjemmel karakteriseres som åpenbart uholdbar, sammenlign Utvalgets kjennelse i Rt-1948-199. Lagmannsretten har i dette tilfelle - etter å ha foretatt en vurdering av bevisene for den påståtte selvstendige leierett - funnet det godtgjort at Dørumsgaard bare har vært fremleieboer «og således ikke har noen selvstendig leierett». Når lagmannsretten under de foreliggende omstendigheter da finner at utkasting kan skje med hjemmel i tvangsfullbyrdelseslovens §234 tredje ledd, er det ikke grunn til å tvile på at det er bevisene for den selvstendige leierett den har funnet å være «åpenbart uholdbar». Det hadde vært ønskelig om lagmannsretten på dette punkt i kjennelsen hadde uttrykt seg klarere enn den har gjort, men Utvalget finner ikke å burde oppheve kjennelsen på grunn av utilstrekkelige premisser.»