Rt-1951-318
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1959-05-24 |
| Publisert: | Rt-1951-318 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 110 B/1951 |
| Parter: | Madrassfabrikken Duna (høyesterettsadvokat Sverre Lie) mot Oslo Papirindustri A/S (høyesterettsadvokat Fin Michaelsen). |
| Forfatter: | Holmboe, Thrap, Helgesen |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §202, §203, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §36 |
Dommerne Holmboe, Thrap og Helgesen.
I en husleiesak mot Madrassfabrikken Duna fremsatte fabrikkens prosessfullmektig høyesterettsadvokat Sverre Lie begjæring om utsettelse av fullbyrdelsen etter tvangsfullbyrdelseslovens §36. Namsretten tok ikke begjæringen til følge. Lagmannsretten avviste kjæremålet og ila med hjemmel i domstollovens §203, jfr. §202 annet ledd høyesterettsadvokat Lie en bot til statskassen stor kr. 200,-, subsidiært 6 dagers fengsel. Avvisningen ble begrunnet med at det ikke var adgang til å bruke kjæremål mot en nektelse av å gi utsettelse. Videre anførte lagmannsretten som begrunnelse for å ilegge høyesterettsadvokat Lie mulkt:
«Det er ikke uvanlig i utkastelsessaker at rettsmidler søkes anvendt for å oppnå utsettelse av en utkastelse som utvilsomt må gjennomføres. Men det er særsyn at vedkommende prøver seg på så mange forskjellige måter som den kjærende part har gjort. Selv om det hadde vært formell adgang til å påkjære namsrettens avgjørelse etter tvangsfullbyrdelseslovens §36, er det åpenbart at utsettelsen måtte nektes, jfr. lagmannsrettens kjennelse av 2. september 1950 i den første kjæremålssak mellom partene. Namsrettens kjennelse ville derfor i tilfelle blitt stadfestet av lagmannsretten. Prosessfullmektigen, høyesterettsadvokat Sverre Lie må ha vært fullt klar over dette, og lagmannsretten finner at han må straffes til en bot på 200 kroner subsidiært 6 dagers fengsel.»
Høyesterettsadvokat Lie påkjærte lagmannsrettens kjennelse for så vidt boten angikk.
Høyesteretts Kjæremålsutvalg opphevet boten og uttalte:
«Kjæremålsutvalget er kommet til det resultat at den ilagte bot ikke bør bli stående. Utvalget finner at det neppe er riktig i det foreliggende tilfelle å karakterisere selve begjæringen om utsettelse som åpenbart grunnløs, og har da lagt særlig vekt på de overmåte store interesser som sto på spill for Duna. Utvalget kan heller ikke finne at det da var åpenbart grunnløst av advokat Lie på vegne av Duna å påkjære kjennelsen videre til lagmannsretten, et kjæremål som heller ikke hadde oppsettende virkning med mindre namsretten eller kjæremålsretten selv besluttet det.
Utvalget har funnet avgjørelsen tvilsom og det finner grunn til å gi sin tilslutning til det prinsipielle syn på anvendelse av rettsmidler i utkastelsessaker, som lagmannsretten har gitt uttrykk for i sin kjennelse.»
Kjæremålsutvalgets kjennelse er enstemmig.
Side:319