Rt-1951-342
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1951-04-07 |
| Publisert: | Rt-1951-342 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Dissens: 3-2 |
| Saksgang: | L.nr. 54 B/1951 |
| Parter: | Statsadvokat L.J. Dorenfeldt, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Leif S. Rode). |
| Forfatter: | Gaarder, Stenersen, Holmboe, Mindretall: Eckhoff, Schei |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §474, Løsgjengerloven (1900) §16, Straffeloven (1902) §52, §63, Motorvognloven (1926) §15, §17, §18, §29, §2 |
Dommer Gaarder: Jæren forhørsrett avsa 23. januar 1951 dom med denne domsslutning: «Siktede, A, født xx.xx.1921, Bore i Klepp, dømmes for overtredelse av motorvognlovens §29, første og annet ledd, jfr. §17 annet ledd og §15, 1. punktum, jfr. straffelovens §63 annet ledd til en straff av fengsel i 24 dager.»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til forhørsrettens domsgrunner.
Domfelte har erklært anke over straffutmålingen.
Jeg finner at anken bør tas til følge på grunn av de særlige
Side:343
forhold som foreligger i denne sak. For herredsretten forelå en erklæring fra læge Arnfinn Engeset. Av denne gikk det frem at domfelte i året 1950 har hatt et sammenhengende sykehusopphold på nær 7 måneder under diagnose psykopathia, og at han i samme år og umiddelbart forut også har hatt et par kortere sykehusopphold under samme diagnose. For Høyesterett er dokumentert en ny erklæring fra samme læge, datert 5. februar 1951. I denne erklæring opplyses det at domfelte på ny har hatt et 3 ukers sykehusopphold for de samme plager som tidligere. Dr. Engeset anfører videre: «Jeg tror ikke det betyr så meget om han må sitte i fengslet lengere eller kortere tid, men selve den tingen at han må settes inn tror jeg vil rive ned det en har kunnet bygge opp hos ham. - - - Jeg er helt overbevist om at fengselsstraff vil skade ham og gjøre det meget vanskelig for oss å holde ham borte fra alkohol.» Doktoren opplyser videre at domfelte nå i lengere tid har brukt antabus.
Jeg finner å burde legge læge Engesets erklæring, hvis riktighet for øvrig ikke er bestridt, til grunn for min bedømmelse av saken, og jeg vil stemme for at straffen settes til fengselsstraff av lengde som av forhørsretten bestemt, men at fullbyrdelsen utsettes etter reglene i straffelovens §52 flg.
Det er nok så at de almen-preventive hensyn har ført til en fast praksis som går ut på at ubetinget fengselsstraff i alminnelighet blir å anvende for bilkjøring i alkoholpåvirket tilstand. Men denne praksis er utformet med normale tilfelle for øye. I denne sak må en gå ut fra at fullbyrdelsen av straffen vil bety en langt større påkjenning for domfelte enn i normale tilfelle og større enn en rimelig reaksjon mot den begåtte handling vil betinge, og den vil kanskje endog føre til uopprettelige skadevirkninger for domfeltes fremtidige helbredstilstand og hele tilværelse. Det er dette som gjør tilfellet til et særtilfelle. Det ville etter min mening ikke være rimelig å henvise domfelte til å søke benådning eller eventuell utsettelse etter straffeprosesslovens §474, når jeg anser det å være på det rene at fullbyrdelsen ikke bør finne sted på grunn av forhold som må forutsettes å være av mer varig karakter.
Jeg stemmer for denne
dom:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av frihetsstraffen utstår overensstemmende med bestemmelsene i straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 3 - tre - år uten tilsyn.
Dommer Eckhoff: Jeg er kommet til det resultat at anken bør forkastes.
Det er meget mulig at en fullbyrdelse av fengselsstraff i særlig grad vil skade denne domfelte og gjøre det meget vanskelig å holde ham borte fra alkohol, jfr. dr. Engesets brev av 5. februar 1951 til Høyesterett. Men dette spørsmål bør etter min mening først prøves av påtalemyndigheten etter prinsippet i straffeprosesslovens §474 eller eventuelt gi grunnlag for benådning.
Side:344
Dommer Schei: Jeg er enig med dommer Eckhoff.
Dommer Stenersen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Holmboe: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med 1. voterendes konklusjon.
Av forhørsrettens dom (dommerfullmektig Jon Fjalstad):
Siktede, A, født xx.xx.1921, er gårdbruker av yrke og bor på Bore i Klepp. Han skal overta farsgården, men har nå en fast inntekt av kr. 500,- pr. måned. Han er uformuende, er gift og forsørger hustru og 2 barn. Stavanger politikammer har den 23. januar 1950 inndratt førerkortet hans med hjemmel i motorvognlovens §18, 1. ledd. Siktede er bøtlagt en gang, i 1949, for overtredelse av løsgjengerlovens §16. - - -
Retten finner på grunnlag av siktedes uforbeholdne tilståelse bevist at han søndag den 19. november 1950 i tiden mellom ca. kl. 15 og ca. kl. 16,30 kjørte lastebil L 14 495 fra hotell Alstor, Stavanger sammen med B gjennom Sandnes og videre i retning mot Dale asyl derfra tilbake mot Sandnes. Bilen tilhører B. Det var avvekslende A og B som satt ved rattet. De siktede hadde på hotell Alstor nytt tilsammen en halv flaske hetvin og 2 eller 3 halve flasker pils. De ble pågrepet av politiet mellom Dale og Sandnes. Det ble tatt klinisk prøve hos distriktslæge Ronold i Sandnes. Den kliniske prøve konkluderer med at begge var påvirket av alkohol. Det ble videre tatt blodprøve av siktede A kl. 17,40 og kl. 19,13. Blodprøvene viste en alkoholkonsentrasjon av henholdsvis 1,20 og 0,92 promille for As vedkommende.
Retten finner videre bevist at siktede kjørte uten førerkort, idet hans førerkort som nevnt er inndratt av politiet.
Retten finner under henvisning til foranstående at siktede med forsett har overtrådt motorvognlovens §29, første og annet ledd, jfr. §17, 2. ledd og §15, 1. punktum, og han må bli å dømme overensstemmende med siktelsen.
Ved straffutmålingen har retten i skjerpende retning lagt vekt på at siktede var ute på en fornøyelsestur og at han tidligere er bøtlagt for overtredelse av løsgjengerlovens §16. Under henvisning til straffelovens §63 annet ledd tas forseelsen mot motorvognlovens §15, 1. punktum i betraktning som en skjerpende omstendighet.
I formildende retning har retten tatt atskillig hensyn til en erklæring som er avgitt av assistentlæge Engeset ved Rogaland sykehus. Erklæringen går ut på at siktede har vært innlagt diverse ganger på Rogaland sykehus i løpet av vel et år siden november 1949 under diagnosen psykopathia. Lægen anfører at siktede på grunn av sin tilstand om mulig bør få slippe med en bot, idet et fengselsopphold vil være lite heldig for ham. Retten finner imidlertid under henvisning til rettspraksis på området å måtte ilegge en ubetinget fengselsstraff. Den forannevnte lægeerklæring veier imidlertid så tungt at straffen til tross for de skjerpende momenter som foreligger settes bare til fengsel i 24 dager.
Side:345