Hopp til innhold

Rt-1951-4

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1951-01-11
Publisert: Rt-1951-4
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 3 B/1951
Parter: Statsadvokat L.J. Dorenfeldt, aktor mot A m.fl. (forsvarer høyesterettsadvokat Ragnar Christophersen).
Forfatter: Helgesen, Berger, Eckhoff, Schei, Soelseth
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §339, Lakseloven (1905), LOV-1905-04-08-§37, LOV-1905-04-08-§5, Lakseloven (1905) §37, §39, §5, Lakseloven (1930) §1, §20, §37, §39, §48, §5


Dommerne Helgesen, Berger, Eckhoff, Schei og Soelseth.

Side:5


Fem personer av forskjellig yrke var siktet for overtredelse av lakselovgivningen. Det dreiet seg om notkast, nærmere kilenots fangstside enn 200 meter (lakseloven av 8. april 1905 §37 jfr. §5 og kgl. res. av 13. juni 1908 jfr. lakseloven av 27. februar 1930 og §37 jfr. §48), om notkast i den fredede tid fra fredag kl. 18 til mandag kl. 18 (lakseloven av 1930 §37 jfr. §20), om notkast av andre enn grunneieren i en avstand av 250 meter fra utløp av elv (lakseloven av 1930 §37 jfr. §1 annet ledd), om bruk av kastenot med mindre maskevidde enn 58 mm. (jfr. kgl. res. av 25. juni 1948). Kastene hadde vært gjort i løpet av juni, juli og august 1949. Da de siktede ikke vedtok forelegg, gikk saken til herredsretten hvor de siktede delvis ble funnet skyldige. Straffen ble satt til bøter på kr. 250 - kr. 300. Den ene domfelte, A, ble også dømt til å tåle inndragning av den benyttede kastenot.

Høyesterett gjorde ingen endring i straffutmålingen og inndragningen, men uttalte om et subsumsjonsspørsmål bl.a.:

«Som det vil fremgå av herredsrettens dom, er tiltalte nr. 1 A og tiltalte nr. 4 B blant annet tiltalt og dømt for forseelse mot lakseloven av 8. april 1905 §37 jfr. §5 og §39 og kgl. res. av 13. juni 1908. Om begrunnelsen for dette er det sagt følgende i dommen:

«Fra forsvaret er endelig hevdet at tiltalen etter den gamle lakselovs §37 jfr. §5 og den kgl. res. av 1908 ikke kan føre frem fordi nevnte §37 ikke rammer overtredelser av samme lovs §5 eller bestemmelser som hviler på §5. Retten gir ikke denne betraktning medhold, idet nevnte §37 rammer overtredelser av bestemmelser hvilende på §39. Og også §39 er det vist til i den kgl. res. av 13. juni 1908. I øvrig ville forholdet, om den av forsvaret hevdede fortolkning var riktig, utvilsomt rammes av straffelovens §339, nr. 2 jfr. kgl. res. av 13. juni 1908 som selv kunngjør at overtredelse av resolusjonens bestemmelser er belagt med straff.»

Jeg antar at det riktige er å anvende straffebestemmelsene i straffelovens §339 nr. 2 på overtredelsen av den kgl. res. av 1908. Hverken lakseloven av 1905 eller loven av 1930 har straffetrusel mot overtredelse av bestemmelser utferdiget med hjemmel i §5. Hjemmelen for anvendelse av straff for forseelse mot den kgl. res. av 1908, som anfører i sin tekst at overtredelse av dens forbud er belagt med straff, må da søkes i straffelovens §339 nr. 2. Henvisningen i §5 til §39 gjelder bare slutningsbestemmelsen i §39, hvor det heter: «Dog må sådan bestemmelse ikke avgis uten etter forutgående uttalelse fra vedkommende fiskeristyre og fylkesting». Den kgl. res. av 1908 kan derfor ikke sies å være utferdiget med hjemmel i §39, slik som antatt av herredsretten. Resolusjonen har utelukkende sin hjemmel i den eldre lovs §5 og sin gyldighet i henhold til §48 i loven av 1930.»

Side:6