Rt-1951-404
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1951-04-19 |
| Publisert: | Rt-1951-404 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 57/1951 |
| Parter: | Statsadvokat Liaaen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat C.A. Torstensen). |
| Forfatter: | Eckhoff, Wold, Thrap, Nygaard, Grette |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §393, Straffeloven (1902) §282, §19, §25, §392, §400, §284, §62, Forsikringsavtaleloven (1930) §117 |
Dommer Eckhoff: Ved dom avsagt av Moss herredsrett 16. oktober 1950 ble A dømt for forbrytelse mot straffelovens §282, jfr. §62, til fengsel i 8 måneder med fradrag av 26 dager for varetektsfengsel. Han ble frifunnet for overtredelse av straffelovens §284.
Dommen ble avsagt under dissens, idet en domsmann stemte for fengsel i 1 år.
A har påanket dommen til Høyesterett. Anken gjelder straffutmålingen.
Domfeltes forsvarer har under forhandlingen for Høyesterett påstått at dommen bør oppheves på grunn av feil ved saksbehandlingen. Den feil det siktes til er at saken, som bl.a. gjaldt overtredelse av straffelovens §282 med en maksimumsstraff på 6 år, skulle ha vært innbrakt for lagmannsretten, jfr. straffeprosesslovens §19. Når herredsretten dog har pådømt saken og som begrunnelse har vist til straffeprosesslovens §25 annet ledd, er dette etter forsvarerens mening en uholdbar hjemmel. Feilen viste seg ikke under hovedforhandlingen, det fremgikk allerede av tiltalebeslutningen at saken hørte under lagmannsrett.
Jeg er enig at det, som påvist av forsvareren, er gjort en feil ved behandlingen av saken, jfr. Salomonsens kommentar note 3 til §25. Men spørsmålet er om feilen må føre til at dommen kjennes ugyldig etter straffeprosesslovens §392 annet ledd i. f. At det her foreligger tilsidesettelse av «vesentlige til betryggelse for siktede tjenende rettsregler» må være på det rene. Derimot kan jeg ikke finne at feilen i det foreliggende tilfelle gjør riktigheten av dommen «tvilsom», dette til tross for at det her gjelder en feil som etter straffeprosesslovens §393 annet ledd nr. 3 skal tillegges en ubetinget virkning. Jeg nevner i denne forbindelse at tiltalte under behandlingen i herredsretten ble forelagt den feil som var gjort, og at han da ikke hadde noe å innvende mot dom i herredsretten, videre at tiltalte, som hadde et ubetinget krav på lagmannsrettsbehandling etter straffeprosesslovens §400, har unnlatt å kreve fornyet behandling hvor skyldspørsmålet på ny kunne prøves, og at han selv uttrykkelig har begrenset anken til straffutmålingen.
Når det gjelder anken over straffutmålingen, er jeg kommet til det resultat at straffen bør nedsettes. Jeg legger da vekt på det forhold at tiltalte, bortsett fra et par bøter under krigen, ikke tidligere har vært straffet og at overtredelsen ikke gjelder særlig betydelige beløp. Bankinnskuddene og kontantene utgjør i alt ca. 4 000 kroner. Jeg bortser i denne forbindelse fra polisen på 5 000 kroner tegnet i 1944. Det er opplyst at konkursboet har oppgit å kreve
Side:405
tilbakebetalt premien da premiebetalingen ikke sto i et påtagelig misforhold til As formuesforhold på den tid, jfr. forsikringsavtaleloven av 1930 §117, 1. punktum.
Jeg antar at en straff på 5 måneders fengsel er passende.
Jeg stemmer for denne
dom:
I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen fastsettes til fengsel i 5 - fem - måneder med fradrag av 26 - seks og tyve - dager for varetektsfengsel.
Dommer Wold: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Thrap, Nygaard og Grette: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver Sig. Jensen med domsmenn Asbjørn Nilsen og Ragnar Solberg):
Tiltalte A er 49 år gammel, ugift gårdsarbeider, som har og i mange år har hatt arbeid og opphold hos sin bror i Våler. Han oppgir å være uformuende, hans bo har nettopp vært under konkursbehandling og han sier at hans inntekt er omlag kr. 900,- pr. år samt fritt opphold hos sin bror. Etter bøtefortegnelsen som tiltalte har godkjent har han i 1942 og 1943 vedtatt bøter for svartebørsaffærer - overtredelse av prisforskriftene. Ellers er han ikke straffet. Ved beslutning av 1. juni 1950 har statsadvokaten i Østfold og Hedmark satt ham under tiltale etter: - - -
II. Straffelovens §282 for i hensikt derved å skade sine fordringshavere eller å forskaffe noen en uberettiget vinning til skade for disse, ved ødeleggelse, gave, salg til underpris, forstikkelse, falske foregivender, fortielse eller på annen måte å ha søkt å unndra noen av sine eiendeler fra å tjene som fyldestgjørelse for gjeld, ved at han:
1) under rettsmøte i Moss skifterett 26. juli 1948 hvor spørsmålet om hans bo skulle tas til konkursbehandling ble behandlet, og under den påfølgende registreringsforretning, avholdt 3. august 1948 i Våler unnlot å oppgi følgende verdier: a) kr. 14,25 innestående på bankbok i Moss Sparebank, b) kr. 69,87 på konto 1147 i Rygge Sparebank, c) kr. 3 460,35 på konto nr. 46764 i Oslo Sparebank, d) en livspolise stor kr. 5 000,- i Forsikringsselskapet «Samvirke», e) et kontantbeløp stort ca. kr. 400,-,
2) under det ovenfor nevnte rettsmøte i Moss skifterett unnlot å oppgi et bankinnskudd kr. 121,46 på konto nr. 279 i Våler Sparebank og et bankinnskudd stort kr. 141,30 på konto 8777 i Moss Sparebank.
Straffelovens §62 blir å sammenholde.
Retten finner bevist at tiltalte ved formuesregistreringen i september 1945 hadde en formue på henimot kr. 32 000,- hvorav tiltalte i sin formuesoppgave datert 30. desember 1945 hadde oppgitt kr. 28 850,-, men fortiet et bankinnskudd i Oslo Sparebank på det oppdiktede navn B. Juliussen, Pilestredet 25, Oslo. De øvrige midler var bankinnskudd på tilsammen ca. kr. 18 000,- alle unntatt ett på andre navn enn tiltaltes og kontanter ble oppgitt til kr. 11 000,-. I formuesoppgaven var oppgitt, at av bankinnskuddene var kr. 6 000,- arv og gave, mens resten var
Side:406
gevinst i pengelotteriet. Tiltalte nevnte uttrykkelig i oppgaven at den slags gevinster var skattefri. Om kontantene ca. kr. 11 000,- heter det at de skrev seg fra gevinster i pengelotteriet og fra totalisatorspill på Bjerke. Retten finner etter sakens opplysninger og sitt inntrykk av tiltalte og hans troverdighet å måtte sette helt ut av betraktning hans påstand om å ha vunnet nevnte beløp i pengelotteriet og på travløp. Det stemmer ikke med opplysningene om tiltalte og hans brors utpregede forsiktighet med penger og på den annen side har ingen i Våler hørt eller sett at tiltalte har vært noen spiller på travløp. Hvorvidt tiltalte har fått sine midler fra svartebørshandel under krigen, som antydet av aktor, er det ingen grunn til å gå inn på, men retten finner at det er klart at grunnen til at tiltalte i sin formuesoppgave sier å ha tjent storparten av dem på spill i lotteriet og på Bjerke, var at han herved håpet å slippe å måtte betale skatt og særlig skatt ved etterligning og straffeligning.
Det er på det rene at tiltalte sommeren 1948 da konkurs ble åpnet i hans bo etter begjæring av skattemyndighetene, som hadde fordringer på skatter for i alt vel kr. 14 000,- ikke hadde tilgjengelige og kjente midler for mer enn vel kr. 5 000,-, men retten finner ikke bevist at tiltalte som han sier hadde spilt bort på travløp de omlag kr. 28 000,- som hans formue hadde gått ned med fra høsten 1945. Rette finner heller ikke bevist at tiltalte som det står i tiltalebeslutningen hadde spilt bort flere tusen kroner. Retten setter tiltaltes forklaring om dette ut av betraktning som usannferdig og annet bevis enn tiltaltes forklaring har påtalemyndigheten ikke påberopt seg. Når tiltaltes synbare formue har gått så meget ned i tiden september 1945 til sommeren 1948, skyldes dette etter rettens mening at tiltalte har skjult sine midler for å hindre at de skulle bli brukt til fyldestgjøring for skyldig skatt. - - -
Med omsyn til tiltalens post II overtredelse av straffelovens §282 finner retten bevist at tiltalte under møtet i Moss skifterett 26. juli 1948, da spørsmålet om hans bo skulle tas under konkursbehandling var til behandling, med vilje unnlot å oppgi de verdier som er nevnt i tiltalens post II nr. a), b), c), d) og e) samt bankinnskudd på konto nr. 279 i Våler Sparebank på konto nr. 8777 i Moss Sparebank. Derimot finner retten ikke bevist at han unnlot å oppgi innskudd i Rygge Sparebank på konto nr. 1147. Retten finner videre bevist at tiltalte med vilje under registrering avholdt 3. august 1948 i Våler av lensmannen unnlot å oppgi de verdier som er nevnt under tiltalens post II nr. b), c), d) og e). I begge tilfelle finnes godtgjort at hensikten var å skade fordringshaverne i tiltaltes bo og å skaffe ham selv en uberettiget vinning ved å stikke til side for senere disponering verdier tilhørende tiltalte - verdier som han visste skulle trekkes inn i bomassen og tjene til fyldestgjøring for kreditorene.
Tiltalte blir således å frifinne etter straffelovens §284, men felle etter straffelovens §282 som han forsettlig har overtrådt.
Rettens flertall, formannen og domsmannen Ragnar Solberg stemmer for en fengselsstraff på 8 måneder mens mindretallet Asbjørn Nilsen stemmer for fengsel i 1 år. Den samlede rett er enig i at tiltaltes opptreden ved å fortie at han hadde midler for derved å hindre at hans
Side:407
skattegjeld kunne bli dekket, har vært et meget grovt brudd på både de normale samfunnsplikter og på hva enhver debitor skylder å gjøre for at det tillitsforhold mellom kreditor og skyldner som vårt økonomiske liv bygger på, skal kunne bli opprettholdt. Retten finner både å kunne og burde karakterisere hele tiltaltes ferd som gjennomført lurvet og uverdig en person der mener å ha krav på goder fra det samfunn han ikke vil gi noen ytelse til gjengjeld og ikke påta seg noen plikt imot.
Det er videre tatt hensyn til at tiltalte under krigen har vedtatt ganske betydelige bøter for prisovertredelser. Han er ugift og uten noen å forsørge slik at en alvorlig fengselsstraff ikke i dette tilfelle også går ut over uskyldige. - - -