Rt-1951-413
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1951-04-21 |
| Publisert: | Rt-1951-413 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 58 B/1951 |
| Parter: | Riksadvokatfullmektig Thor Oug, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Leif S. Rode). |
| Forfatter: | Holmboe, Stenersen, Schei, Soelseth, justitiarius Stang |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §267, §52 |
Dommer Holmboe: Eidsvoll forhørsrett avsa 21. november 1950 dom med denne domsslutning: «Siktede, A, dømmes for forbrytelse mot straffelovens §267 til fengsel i 9 måneder. Straffens fullbyrdelse utstår overensstemmende med straffelovens §52 ff. med en prøvetid av 3 år uten tilsyn. I erstatning og oppreisning til fornærmede, A, betaler siktede kr. 700.- innen 1. juli 1951, hvorav kr. 400.- innen 1. januar 1951. Dette pålegges siktede som særlig vilkår for utsettelsen. Omkostninger ilegges ikke.»
Påtalemyndigheten har anket over lovanvendelsen - straffutmålingen - idet det i henhold til straffelovens §52 pkt. c ikke er adgang til å anvende betinget straff for forbrytelse mot straffelovens §267.
Dette er riktig, men jeg finner at forhørsrettens dom må oppheves fordi tiltaltes protokollerte tilståelse ikke er tilstrekkelig til at han på grunnlag av den kan domfelles etter straffelovens §267. Han forklarte i Trondheim forhørsrett, hvor han først var fremstillet, at han erindret at han tok noen penger ut av en pung i vesken, men hvor meget det var, husket han ikke og etter hans erindring la han dem i lommeboken, men det viste seg under avhøret at det lå i en pung. Han forklarer at han var så vidt beruset at han ikke har helt klar erindring i alle detaljer om hva som skjedde. Han forklarer videre at det er meget sjelden han i det hele tatt smaker alkohol og enda sjeldnere at han har drukket så meget at han er blitt beruset. Siktede forklarer at han i det hele tatt ikke kan forstå hvordan han kan ha kommet til å foreta en handling som han har gjort. Han opplyser at han ikke var i pengemangel, han hadde vel kr. 100.- i lommeboken og han hadde deponert 400 kroner hos sin brors vertinne før han gikk ut om kvelden og endelig hadde han lånt sin bror kr. 200,-.
For Eidsvoll forhørsrett forklarte han at han, som på det tidspunkt var sterkt beruset, traff fornærmede, som han tenkte å spørre om veien «til brorens bopel, da han hadde fått lov til å overnatte hos denne om natten. Mens siktede sto foran fornærmede var det «akkurat som det svartnet» for ham slik at han ikke visste hva han gjorde, hvorpå han slo til henne slik at hun falt over ende på gaten. Siktede tok da vesken fra henne og sprang så av gårde. - - - Litt borte i gaten åpnet han vesken og fant to pengepunger. Han tok ut pengene av den ene og stakk i lommen. Men da siktede etter hvert forsto hvor «fryktelig galt» det var også å stjele pengene, kastet han portomoneene og vesken og fortsatte videre nedover. Han følte seg da helt edru og begynte nå å tenke nærmere over hva han hadde gjort.»
Side:414
Forklaringene inneholder således intet om at siktede, da han slo til fornærmede, hadde tenkt å bemektige seg vesken og heller ikke at han tok vesken i vinnings hensikt. Fremstillingen synes nærmest å tale imot at en slik hensikt skulle være til stede. Jeg er oppmerksom på at det i slutningen av protokollen er anført at han «erkjenner at han er straffskyldig etter straffelovens §267, at han har øvet vold mot fornærmede i hensikt å skaffe seg en uberettiget vinning.» Men denne gjengivelse av lovens ord kan etter min mening i det foreliggende tilfelle ikke oppheve den tvil som siktedes øvrige forklaring etterlater.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Forhørsrettens dom oppheves.
Dommer Stenersen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Schei, Soelseth og justitiarius Stang: Likeså.