Rt-1951-50

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1951-01-20
Publisert:	Rt-1951-50
Stikkord:
Sammendrag:	Dissens: 3-2
Saksgang:	L.nr. 4/1951
Parter:	Sigurd Meland (høyesterettsadvokat A.L. Gullestad) mot Jørgine Abrahamsen (høyesterettsadvokat Chr. B. Dyvik).
Forfatter:	Dæhli, Kruse-Jensen, Wold, Mindretall: Nygaard, Grette
Lovhenvisninger:	Motorvognloven (1926) §30, Motorvognloven (1926)

Dommer Dæhli: I sak anlagt av Jørgine Abrahamsen mot daværende busseier og sjåfør Sigurd Meland for å få erstatning i anledning av at hun 1. desember 1945 ved avstigning fra hans buss ble overkjørt av denne og kom til skade, har Lyngdal herredsrett, sorenskriveren med domsmenn, 30. august 1948 gitt denne dom:

«Sigurd Meland dømmes til innen 2 uker fra dommens forkynnelse å betale til Jørgine Abrahamsen kr. 18 800,- med 4 prosent årlig rente fra forliksklagens forkynnelse til betaling skjer, samt i saksomkostninger kr. 500,-.»

Rettens formann stemte for en erstatning på kr. 9400,-, idet han fant at Jørgine Abrahamsen på grunn av egen grov uaktsomhet burde bære halvdelen av tapet sitt.

Sigurd Meland har påanket dommen for så vidt angår ansvarsspørsmålet og hevder at både bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen er uriktig. Etter busseierens mening var Jørgine Abrahamsens forhold grovt uaktsomt, mens han ikke hadde vært uaktsom selv. Han skulle derfor ikke være ansvarlig. Meland har ikke påanket dommen på grunn av herredsrettens vurdering av Jørgine Abrahamsens skade. Skulle derimot ankedomstolen fastslå skyldfordeling, forutsettes det at erstatningsbeløpet reduseres forholdsvis.

Den ankende part påstår:

«Sigurd Meland frifinnes og tilkjennes saksomkostninger hos Jørgine Abrahamsen for herredsretten og Høyesterett.»

Jørgine Abrahamsen har motanket og hevder at erstatningen er satt for lavt. Hun påstår:

Side:51

«At Sigurd Meland tilpliktes å betale Jørgine Abrahamsen utlegg og tapt arbeidsfortjeneste med kr. 18 988,65 samt erstatning for tap i fremtidig erverv etter Høyesteretts skjønn med 4 pst. rente av beløpene fra forliksklagen til betaling skjer.

At Jørgine Abrahamsen tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og for Høyesterett.»

Jørgine Abrahamsens rettsfullmektig har ved brev av 7. januar 1949 meddelt at maksimum for erstatningskravet er 50 000 kroner. På hennes søknad, som Meland ikke har motsatt seg, er anke direkte til Høyesterett tillatt ved Kjæremålsutvalgets beslutning av 31. mars 1949.

Jeg viser om sakens sammenheng til herredsrettens dom. Ved bevisopptagelse av 14. oktober 1949 ved Lyngdal herredsrett har partene og 8 vitner gitt forklaring. De av herredsretten oppnevnte sakkyndige, overlægene N. H. Brodersen og Guttorm Gullowsen, har etter partenes fellesanmodning gitt tilleggserklæringer av henholdsvis 24. november og 3. desember 1949. Videre har overlæge A. Brårvig etter anmodning fra partene gitt en psykiatrisk erklæring av 4. februar 1950 og en tilleggsuttalelse av 1. august 1950.

Når det gjelder det faktiske hendelsesforløp ved ulykken, finner jeg ikke grunn til å fravike den enstemmige herredsretts oppfatning for så vidt angår følgende omstendigheter: «Jørgine Abrahamsen åpnet selv døren ved å trekke i håndtaket og idet hun så holdt i stangen (armen) på åpnermekanismen og skudde til døren, steg hun ut mens rutebilen enda seg fremover. Som følge av at saksøkeren var uheldig og enten trådte feil, så hun istedenfor å sette foten på stigbrettet, ikke traff dette, men trådte helt ned på veien eller fordi hun hang fast e.l., falt hun og hennes venstre ben kom så langt innover, at rutebilens høyre bakhjul kjørte over benet.» Imidlertid synes det både etter bevislighetene for Høyesterett og etter herredsrettens oppfatning uklart hvorledes bussføreren opptrådte. Etter min mening har det dog for avgjørelsen av erstatningsspørsmålet mindre betydning om bussføreren ved denne leilighet bidro til å åpne døren eller bare unnlot å hindre Jørgine Abrahamsen fra å gjøre det.

Jeg er nemlig på samme måte som herredsrettens flertall blitt stående ved at Jørgine Abrahamsens forhold under de foreliggende spesielle omstendigheter ikke kan ansees som «grov aktløyse» etter §30 i motorvognloven av 20. februar 1926 nr. 2. På samme måte som alle herredsrettens medlemmer antar jeg at bussføreren av og til hadde latt passasjerer stige av mens bilen var i fart og at han ved tidligere anledninger også hadde latt Jørgine Abrahamsen få gjøre det. Og han hindret henne i ethvert fall ikke den gang ulykken fant sted, i å åpne døren, trass i at han etter min mening skulle ha gjort det og lett kunne ha gjort det ved å holde håndtaket for åpningsmekanismen igjen da Jørgine ville åpne døren. Til disse helt spesielle forhold vil jeg tilføye at Jørgine, som fremhevet av herredsrettens flertall, var 16 år gammel, spenstig og lett på foten og at bilen hadde meget liten fart da hun gikk av bussen.

Side:52

Når Jørgine Abrahamsen etter min oppfatning ikke har opptrådt grovt uaktsomt, har hun etter motorvognlovens §30, første ledd, krav på full erstatning.

Jeg finner at hennes utlegg og tap av arbeidsinntekt inntil nå kan settes til kr. 15 000,- og at tapet i fremtidig erverv under hensyn til den alvorlige legemsskade bør settes til kr. 25 000,-. Skaden har vist seg å få større følger enn man kunne anta på den tid da herredsretten behandlet saken. Jeg går da ut fra at hun etter avgjørelsen av denne sak vil kunne lære et for henne passende yrke, selv om hennes valg av arbeid av forskjellige grunner er begrenset. Ved fastsettelsen av beløpene har jeg tatt hensyn til at renter først skal løpe fra dommen.

Meland bør betale saksomkostninger for begge retter.

Jeg stemmer for denne

dom:

Sigurd Meland dømmes til å betale til Jørgine Abrahamsen 40 000 - firti tusen - kroner med 4 - fire - prosent årlig rente av dette beløp fra 20. januar 1951 til betaling skjer, og i saksomkostninger for herredsretten og Høyesterett 2 500 - to tusen fem hundre - kroner.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.

Dommer Nygaard: Jeg er kommet til et annet resultat enn førstvoterende.

Jeg legger til grunn at Jørgine Abrahamsen - uten noen medvirkning fra Sigurd Melands side - selv åpnet bussdøren ved å trekke i håndtaket på lukkeanordningen og at hun deretter steg ut mens bussen ennå var i fart. I likhet med herredsrettens formann finner jeg at hun ved å opptre på denne måten har vist et grovt uaktsomt forhold selv om hun dengang bare var vel 16 år gammel og selv om Sigurd Meland tidligere skulle ha latt henne få stige av før bussen var stanset. På den annen side er jeg - alle momenter tatt i betraktning - blitt stående ved at Sigurd Meland ved anledningen opptrådte uaktsomt, idet han etter mitt skjønn burde ha grepet inn og søkt å hindre henne i å åpne døren.

Etter dette finner jeg på samme måte som herredsrettens formann at Jørgine Abrahamsen bare bør få erstatning for halvparten av det økonomiske tap som hun har lidt, jfr. motorvognlovens §30, 4. pkt. Med hensyn til erstatning for utlegg og tapt arbeidsinntekt til domsavsigelsen slutter jeg meg til førstvoterende. Når det gjelder tap i fremtidig erverv, har jeg vært noe i tvil om ikke beløpet kr. 25 000,- er for lavt, men jeg er blitt stående ved også på dette punkt å slutte meg til førstvoterende. Etter dette stemmer jeg for at erstatningen fastsettes til kr. 20 000,-.

Med hensyn til saksomkostningene er jeg enig med førstvoterende.

Dommer Kruse-Jensen: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Side:53

Dommer Wold: Likeså.

Dommer Grette: Jeg er enig med annenvoterende, dommer Nygaard.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med 1. voterendes konklusjon.

Av herredsrettens dom (sorenskriver Einar Christensen med domsmenn Abraham Stuestøl og Enok Pedersen):

- - -

Saksøkeren som er født xx.xx.1929, var værelsespike på Grand Hotell i Farsund og reiste lørdag den 1. desember 1945, da hun hadde frisøndag, hjem til Helvig med rutebilen. Rutebilen K 7084 eies og førtes av saksøkte.

Saksøkeren steg ut av rutebilen før denne var stoppet, falt med den følge at rutebilen kjørte over hennes venstre ben som ble kvestet. Der kom koldbrann i såret og benet måtte amputeres høyt oppe på låret. - - -

Saksøkte er ansvarsforsikret i A/S Union, Bergen, for inntil kr. 20 000,- for enkelt person.

På grunnlag av de av parter og vitner avgitte forklaringer samt de dokumenterte politiforklaringer anser retten følgende faktiske saksforhold bevist:

Saksøkerens hjem, som er et gårdsbruk, ligger på høyre (østre) side av veien og litt under denne. Til husene er det en gårdsvei. Dette er siste gårdsvei i Helvig grend.

Da rutebilen nærmet seg stedet, hvor nevnte gårdsvei tar av, bremset saksøkte på farten for avstigning. Da saksøkte var vant med at saksøkeren gikk av et lite stykke forbi gårdsveien og tok snarveien rett ned over bakken (jordet) regnet han med dette også denne gang, hvorfor rutebilen enda hadde litt fart da stedet hvor gårdsveien tar av, passertes.

Saksøkeren enten kastet bort til eller leverte til saksøkeren 1 krone for turen, åpnet selv døren ved å trekke i håndtaket og idet hun så holdt i stangen (armen) på åpnermekanismen og skudde til døren, steg hun ut mens rutebilen enda seg fremover. Som følge av at saksøkeren var uheldig og enten trådte feil, så hun istedenfor å sette foten på stigbrettet, ikke traff dette, men trådte helt ned på veien eller fordi hun hang fast e.l., falt hun og hennes venstre ben kom så langt innover, at rutebilens høyre bakhjul kjørte over benet. Saksøkte ble plutselig oppmerksom på, at saksøkeren sto utenfor rutebilen (under utstigningen) og grep straks fatt i lukkemekanismens stang, for å hindre at døren skulle svinge tilbake igjen, hvorved saksøkeren ville miste taket i stangen og falle. Samtidig hermed bremset han hårdt og saksøkeren lå, da sjåføren og medpassasjerene kom til like bakenfor (ca. 1/2 meter) bakhjulet, som hadde gått over hennes venstre ben. - - -

Retten finner det utvilsomt, at saksøkeren har utvist uaktsomhet ved således å stige av en rutebil, som er i fart, selv om vognen blott, som tilfelle må ha vært, seg sakte fremover. Saksøkeren var da ulykken hendte 16 år gammel, og må ha hatt eller burde iallfall ha hatt samme forståelse som en voksen person av, at det er forbundet med

Side:54

risiko å stige av en rutebil før denne er helt stanset. Det blir ikke annet å holde seg i enn lukkemekanismens stang og døren som denne sitter på må vel holdes utover slik som sjåføren gjorde, idet så vel farten som særlig et trykk av vind kan bevirke at den lukker seg. Spørsmålet er dernest, om saksøkerens uaktsomhet må betegnes som grov. Rettens flertall er blitt stående ved ikke å kunne karakterisere saksøkerens forhold som grovt uaktsomt og skal bemerke:

Saksøkeren forklarte, at hun var vant til å stige av før rutebilen var helt stoppet. Flertallet antar at hun i hvert fall har gjort det flere ganger og retten antar tillike, at det heller ikke var første gang, hun hjalp seg selv ved å trekke i låsmekanismen og åpne døren. I betraktning herav og hensett til, at saksøkeren blott var 16 år og spenstig og lett på foten og videre hensett til, at saksøkeren av en eller annen ikke nærmere opplyst årsak synes å ha hatt grunn for å skynde seg med å komme av og i skyndingen så kom i skade for å trå feil, finner flertallet at det vil være for strengt å betegne hennes handling som grovt uaktsomt. Flertallet mener ved denne rent skjønnsmessige vurdering å ha noen støtte i rettspraksis i lignende saker, hvor så unge mennesker er kommet til skade som følge av ungdommelig ubetenksomhet. Noen vekt må også formentlig kunne legges på, at sjåføren - så vidt skjønnes - ikke synes å ha vært påpasselig nok i slike tilfelle (avstigning uten at vognen har stått helt stille) hvilket i så fall må betegnes som feilaktig forhold fra hans side. Men det er for øvrig uimotsagt opplyst, at saksøkte har kjørt Heradruten i 17 år uten å ha hatt noe uhell før dette heromhandlede skjedde og flertallet vil tilføye, at saksøkte ellers ikke etter deres oppfatning, kan være noe å bebreide, idet han hurtig grep inn straks han ble oppmerksom på saksøkerens utsatte stilling og bråstanset, således at vognen var stoppet umiddelbart etter at saksøkeren var overkjørt, altså et par meter eller deromkring.

Rettens mindretall, dommeren, finner at man her har for seg en vanskelig skjønnsmessig bedømmelse og antar at saksøkerens forhold må betegnes som grovt uaktsomt, men antar, på den annen side, at det også er feil hos sjåføren, saksøkte, idet saksøkerens handling: Selv å gripe fatt i låseinnretningen og å åpne døren før rutebilen var helt stanset, synes uten vanskelighet - med bussen i så liten fart og med full siktbarhet på klar veibane - å kunne ha vært avverget av sjåføren, hvorhos det i og for seg må tilskrives feilaktig forhold fra sjåførens side at saksøkeren overhodet kunne handle som hun gjorde - idet han - etter hva det må antas - ved tidligere anledninger ikke overfor saksøkeren har reagert mot avstigning før farten var helt tatt av rutebilen, eller mot at hun selv lukket opp.

En deling av ansvaret i medhold av motorvognlovens §30 annet ledd med en halvpart på hver, antas å kunne være passende.

Det er da etter stemmegivningen rettens resultat at saksøkeren skal tilkjennes erstatning etter motorvognlovens §30 første ledd.

Det er enighet mellom partene om følgende 3 poster: Reiseutgifter Oslo for protese og Kristiansand og Mandal for

undersøkelse av sakkyndige m.v. kr. 375,85

Protesens kostende » 995,10

Side:55

Farsund sykehus til gode kr. 1 122,-

Trygdekassens regning på kr. 2510,- medtas ikke da saksøktes prosessfullmektig har gjort innsigelse mot, at saksøkeren medtar kassens fordring.

Saksøkeren tjente i sin stilling som værelsespike på Grand Hotell, Farsund, kr. 60,- pr. måned + kost og losji. Dertil drikkepenger, som er anslått til kr. 40,- pr. måned. Idet kost og losji regnes til kr. 150,- pr. måned har saksøkerens prosessfullmektig anslått saksøkerens tap til kr. 250,- pr. måned i 243 dager, hvilket utgjør saksøkerens samlede sykehusopphold. Det er imidlertid medgitt, at det ikke kan regnes kost og losji for den tid, da saksøkeren hadde full forpleining på sykehuset.

På den annen side er det opplyst, at lønnen for hotellpiker tariffmessig steg betydelig for et par år siden.

Retten finner skjønnsmessig å kunne fastsette saksøkerens inntektstap inntil nå til » 6 300,-

kr. 8 792,95

Ved ansettelsen av saksøkerens tap i fremtidig erverv legger retten til grunn de sakkyndiges erklæringer, hvoretter saksøkeren er 50 pst. invalid. Retten tar i sin vurdering hensyn til at saksøkeren er ung og kan utdanne seg for et yrke hvor hennes invaliditet ikke vil sette henne så vesentlig tilbake. På den annen side må tas i betraktning - at saksøkeren - som det er opplyst - enda er meget deprimert og at det kan ta tid for henne å arbeide seg ut av denne sinnstilstand og at det vil kreve både tid og betydelige omkostninger å lære seg et yrke, som kan passe og å komme i vei med å tjene sitt livsopphold i dette yrke. Det må også bemerkes, at saksøkeren, som fikk sin protese i mai i år enda ikke synes å ha oppnådd sådan ferdighet i bruken av protesen, at hun kan sies å ha en rimelig førlighet.

Retten er kommet til, at en invalideerstatning stor kr. 10 000,- er passende og flertallet ansetter den samlede erstatning til kr. 18 800,-. Mindretallet ansetter erstatningen til kr. 9 400,-. - - -