Rt-1951-798

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1951-09-21
Publisert:	Rt-1951-798
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 149/1951
Parter:	Statsadvokat L.J. Dorenfeldt, aktor mot 1. A, 2. B (forsvarer høyesterettsadvokat Gunnar Mellbye).
Forfatter:	Bahr, Wold, Nygaard, Dæhli, justitiarius Stang
Lovhenvisninger:	Straffeprosessloven (1887) §448, §449, §438, Straffeprosessloven (1887), Straffeloven (1902) §255, §256, §257, §258, §261, §30, §52, §64, Tvistemålsloven (1915)

Dommer Bahr: Ved Senja herredsretts dom av 1. mars 1950 ble A dømt for overtredelse av straffelovens §258, nr. 1, jfr. §257, jfr. §261, til fengsel i 3 måneder. Ved samme dom ble B dømt etter straffelovens §256, jfr. §255, til fengsel i 8 måneder med fradrag av 16 dager for varetektsfengsel. B ble dessuten sammen med to medtiltalte, C og D, tilpliktet å erstatte det militære ved H.V.K. 10 000 kroner. Videre ble han i medhold av straffelovens §30 nr. 1 fradømt sin stilling som arsenalbetjent i Troms. A ble ilagt 30 kroner og B 100 kroner i saksomkostninger.

De domfelte har erklært anke mot dommen. - - -

Jeg tar så for meg Bs anke. Han angriper dommen så vel for straffekravets som erstatningskravets vedkommende. - - -

Jeg behandler så domfeltes anke med hensyn til erstatningen. Han angriper avgjørelsen så vel på grunn av saksbehandlingen som på grunn av avgjørelsens reelle innhold. Angrepet på saksbehandlingen bygger på at erstatningskravet ikke var tatt med i tiltalen og heller ikke for øvrig meddelt tiltalte på foreskreven måte. Hva

Side:799

realiteten angår, hevder B at han ikke har ansvar for mer enn kr. 6250,- det beløp han mottok av D for de gassduker saken gjelder.

I anledning av en bemerkning i ankeerklæringen finner jeg først å burde presisere at det her ikke er spørsmål om inndragning av utbyttet av den straffbare handling, men om erstatning av Statens tap som følge av underslaget.

Jeg antar at Høyesterett kan behandle angrepet på saksbehandlingen, uansett bestemmelsen i straffeprosesslovens §449 om at særskilt anke mot avgjørelsen av borgerlige rettskrav skjer etter reglene for tvistemål. Anken grunnes nemlig på at herredsretten har tatt erstatningskravet under pådømmelse uten at de i straffeprosessloven fastsatte betingelser var til stede, at retten med andre ord har gått utenfor sin kompetanse. En slik anke må etter min mening sies å være av straffeprosessuell natur, og må derfor kunne behandles etter straffeprosesslovens regler, idet jeg forstår den nevnte bestemmelse i straffeprosesslovens §449 slik at det bare er når anken gjelder innholdet av avgjørelsen av det borgerlige rettskrav, at reglene for tvistemål kommer til anvendelse, jfr. Rt-1918-244. Jeg finner imidlertid at anken må forkastes. Ganske visst må det kritiseres at påtalemyndigheten ikke tok med erstatningskravet i tiltalebeslutningen eller stevningen, jfr. straffeprosesslovens §438, annet punktum. Jeg må imidlertid være enig med herredsretten i at B under de foreliggende omstendigheter må sies likevel å ha fått «tilstrekkelig leilighet til å forberede sitt forsvar», jfr. den nevnte paragrafs tredje punktum.

Anken med hensyn til realiteten kan Høyesterett ikke behandle. Bestemmelsen i straffeprosesslovens §448 om prøvelse av det borgerlige krav i forbindelse med anken i straffesaken kan her ikke anvendes, da Høyesteretts avgjørelse i straffesaken i dette tilfelle ikke umiddelbart leder til noen endring for erstatningskravets vedkommende. Vil domfelte ha prøvet erstatningsavgjørelsen i realiteten, må han derfor anke til lagmannsrett etter tvistemålslovens regler, jfr. straffeprosesslovens §449.

Jeg stemmer for denne

dom:

I herredsrettens dom gjøres disse endringer:

As straff fastsettes etter straffelovens §64 som tilleggsstraff til Narvik byretts dom i januar 1950 til fengsel i 90 - nitti - dager. Fullbyrdelsen av straffen utsettes etter straffelovens §52 ff. med en prøvetid på 3 - tre - år uten tilsyn.

Fullbyrdelsen av Bs frihetsstraff utsettes etter straffelovens §52 ff., med en prøvetid på 3 - tre - år uten tilsyn. Han fradømmes foruten arsenalbetjentstillingen også stillingen som sersjant. Stillingstapene inntrer straks.

Dommer Wold: Idet jeg for øvrig i det vesentlige er enig med førstvoterende finner jeg at tapet av stillingen som sersjant også

Side:800

bør utsettes sammen med utsettelsen av fengselsstraffens fullbyrdelse. - - -

Dommer Nygaard: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommer Dæhli og justitiarius Stang: Likeså.

Av herredsrettens dom (sorenskriver St. Stephensen med domsmenn Per Sneve og Ola Tønseth):

- - -

Aktor har nedlagt påstand om at de tiltalte nr. 6, 7 og 8 in solidum idømmes erstatning til det militære ved H.V.K. med kr. 10 000,-, samt at nr. 7 og 8 tilpliktes å tåle inndragning til fordel for statskassen av henholdsvis kr. 6000,- og kr. 4000,-. Forsvarerne har samtlige nedlagt protest mot påstandens lovlighet i så måte, idet de anfører at dette ikke er inntatt i tiltalebeslutningen og ikke meddelt de tiltalte på foreskreven måte.

Retten skal hertil bemerke:

Retten kan ikke finne at det nødvendigvis må være tilkjennegitt i tiltalebeslutningen at erstatning og inndragning vil bli påstått. Straffeprosesslovens §438, som gjelder direkte for den påståtte erstatning og i det spørsmål det her gjelder, antas å være analogisk anvendelig på inndragning til fordel for statskassen, sier kun at angivelse av påstanden og av de beviser, hvorpå den støttes, meddeles tiltalte og dennes forsvarer senest samtidig med stevningen. Men selv om sådan meddelelse ikke er gitt vil retten ha anledning til å ta hensyn til påstanden, når den «finder, at Tiltalte dog har faaet tilstrækkelig Leilighed til at forberede sit Forsvar».

For forsvarets vedkommende er spørsmålet greit. De har etter tur hatt sakens dokumenter til utlån. I en påtegning til dokumentene gir statsadvokaten instruks om at erstatning og inndragning blir påstått. De angjeldende tiltalte derimot er først blitt kjent hermed under hovedforhandlingen. Imidlertid er de straffbare forhold identiske med de som ligger til grunn for den påståtte erstatning og inndragning. Bevisene er de samme, og retten finner at alle erholdelige opplysninger som kan tenkes å kaste lys over forholdet, er fremkommet under hovedforhandlingen. Retten finner da trygt å kunne ta hensyn til påstanden. - - -