Rt-1951-829
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1951-07-28 |
| Publisert: | Rt-1951-829 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 179 B/1951 |
| Parter: | Jonetta Sundseth (overrettssakfører Ivar Lynum) mot Jørgine Stoum (overrettssakfører Peder Eidem). |
| Forfatter: | Schjelderup, Gaarder, Nygaard |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §234, Husleieloven (1939) §31, §39 |
Dommerne Schjelderup, Gaarder og Nygaard.
I 1938 leiet Eleonora Sundseth et rom og kjøkken i Jørgine Stoums gård i Tiller for kr. 12,75 pr. måned. Senere overtok leieren ytterligere et rom etter muntlig avtale, og den samlede månedlige leie ble deretter betalt med visstnok kr. 17,75. I 1948 døde leieren, men hennes datter Jonetta Sundseth fortsatte å bo i gården med hjemmel i husleielovens §31.
Da leie ikke var blitt betalt siden sommeren 1945, sendte utleieren sommeren 1950 påkrav etter husleielovens §39, og da heller ikke dette resulterte i leiebetaling, ble Jonetta Sundseth begjært utkastet etter tvangsfullbyrdelseslovens §234. Hun gjorde blant annet gjeldende at hun bare hadde overtatt det ene rom og kjøkkenet, samt at hun hadde tilbudt betaling av leie med kr. 12,75 pr. måned i den utstrekning leien ikke var foreldet.
Namsretten tok begjæringen til følge, og lagmannsretten stadfestet namsrettens kjennelse.
Høyesteretts Kjæremålsutvalg uttalte blant annet:
«Utvalget antar at kjæremålet må bli å ta til følge slik at lagmannsrettens kjennelse oppheves. Lagmannsretten har funnet at det beløp som ble avkrevet Jonetta Sundseth ved lensmannens brev av 13. juli 1950 (med betalingsfrist til 27. s. m.) var for høyt. Dette fritar henne riktignok ikke for å tilby det beløp som hun ikke med rimelighet kunne bestride, men forutsetningen må da være at hun ikke med grunn måtte gå ut fra at et slikt tilbud ville være nytteløst. Måtte hun derimot ut fra tidligere erfaringer anta at huseieren ville avvise et slikt betalingstilbud, kan tvangsfullbyrdelseslovens §234 ikke være anvendelig. Leieboerens hjemmel kan ikke sies å være «åpenbart uholdbar» hvis der foreligger kreditormora fra husvertens side. Lagmannsrettens kjennelse etterlater imidlertid tvil om retten har fulgt denne lovforståelse. Det heter nemlig i kjennelsen: «At det har vært tvist om leiens størrelse og at tilbudt leiebetaling av denne grunn før 13. juli 1950 har vært avvist, kan ikke tillegges avgjørende betydning.» Denne formulering antas å være for snever.»
Side:830