Rt-1952-298
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1952-03-15 |
| Publisert: | Rt-1952-298 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 27B/1952 |
| Parter: | Statsadvokat Christian Bull, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ragnar Christophersen). |
| Forfatter: | Soelseth, Helgesen, Holmboe, Dæhli, Grette |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §377, Veiloven (1912) §68, §69, Motorvognloven (1926) §17, §29, Motorvognloven (1926) |
Dommer Helgesen: Ved Bodø politikammers forelegg av 2. mai 1951 ble A forelagt en bot på 25 kroner, subsidiært fengsel i 3 dager for forseelse mot motorvognlovens §29, jfr. §17 første ledd, 2. punktum, og veilovens §69, jfr. §68, og trafikkreglenes §48, jfr. §18 nr. 2, §21 og §24, derved at han ca. kl. 11,45 den 21. april 1951 på det glatte føre kjørte motorvogn W 2467 nordover Torvgaten i Bodø med en etter omstendighetene for stor hastighet, slik at han ved passeringen av krysset Torvgaten-Dronningensgate ikke fikk bremset av vognen før han var kommet frem til midten av krysset og til tross for at det vistes 7 meters bremsespor etter vognen, ikke fikk stoppet opp for den fra høyre kommende trafikk som han hadde stoppeplikt for og med den følge at han kolliderte med motorvogn W 3088.
Forelegget ble ikke vedtatt, og saken ble sendt Bodø byrett til pådømmelse etter straffeprosesslovens §377 fjerde ledd. Ved byrettens dom av 5. oktober 1951 ble tiltalte frifunnet. Rettens formann stemte for at tiltalte skulle felles for overtredelse av motorvognlovens §17, 1. ledd, 2. punktum, jfr. trafikkreglenes §21.
Politimesteren i Bodø har erklært anke mot dommen på grunn av saksbehandlingen og lovanvendelsen. Anken over saksbehandlingen gjelder mangelfulle domsgrunner. Det heter om denne ankegrunn i ankeerklæringen: «Retten har ikke beskrevet de faktiske forhold den har funnet bevist så fyldestgjørende at en av premissene kan se hvilke fakta den har gått ut fra med hensyn til hastighet, bremselengde, oversikt samt når tiltalte ble eller kunne bli oppmerksom på den kryssende bil og hvor han befant seg i forhold til krysset.»
Jeg finner at anken over saksbehandlingen ikke kan føre frem. Etter min mening er domsgrunnene så utførlige i beskrivelsen av det faktiske forhold at det ikke er tilstrekkelig grunn til å oppheve dommen som følge av mangelfulle domsgrunner. Heller ikke anken over lovanvendelsen kan etter min oppfatning gis medhold. Det er fastslått i dommen at tiltalte da han var nær krysset, fikk se bil W 3088 komme kjørende fra hans høyre side og at tiltalte, som allerede hadde begynt å bremse fordi han kjørte utfor bakke, bremset «mer opp, idet han ville slippe den kryssende bil som hadde forkjørsrett forbi». Etter å ha gjort rede for hvorfor de to biler allikevel kolliderte, sies det bl.a. i dommen: «Rettens flertall - domsmennene - finner ikke å burde bebreide tiltalte hans kjøring. Han har sikkert kjørt pent og forsiktig og til tross for det dårlige føre hatt godt herredømme over sin vogn. At han under avbremsingen ikke fikk stoppet før ca. 1 meter over i den kryssende bils kjørebane,
Side:299
anser flertallet for et hendelig uhell. Og flertallet mener videre at det på dette sted er særlig god oversikt, slik at særlig forsiktighet ikke i og for seg skulle ha vært påkrevet.»
Jeg kan ikke finne at byrettens frifinnende dom bygger på en uriktig lovanvendelse, og spesielt kan jeg ikke finne noe holdepunkt for å anta at retten i sin vurdering av tiltaltes kjøring har hatt en uriktig oppfatning av de krav til aktsomhet og forsiktig kjøring som motorvognloven og trafikkreglene oppstiller. Hva særskilt angår frifinnelsen etter trafikkreglenes §24, forstår jeg dommen derhen at retten heller ikke i relasjon til denne bestemmelse har funnet noe å bebreide tiltalte, eller med andre ord at retten har ment at tiltiltalte også for så vidt har utvist den i den konkrete situasjon nødvendige grad av særlig varsomhet som bestemmelsen påbyr.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Holmboe: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Soelseth, Dæhli og Grette: Likeså.