Rt-1952-527
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1952-05-10 |
| Publisert: | Rt-1952-527 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 67/1952 |
| Parter: | A (overrettssakfører Arne J. Wiik) mot B før A (overrettssakfører Haakon B. Berg). |
| Forfatter: | Thrap, Skau, Gaarder Soelseth, justitiarius Stang |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §148, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §6, Ekteskapsloven (1918) §48 |
Dommer Thrap: I skilsmissesak mellom A mot fru A, avsa Lier, Røyken og Hurum herredsrett den 14. september 1950 dom med sådan domsslutning:
«1. Ekteskapet mellom sjåfør A og husmor A oppløses i medhold av ekteskapslovens §48.
2. Foreldremyndigheten over partenes fellesbarn, C, født xx.xx.1945, tilkjennes A.
3. Fru A tillates å besøke barnet en dag hver måned samt å ha det hos seg 3 uker hver sommer.
4. Partenes felles leilighet tilkjennes A.»
Dommen ble av fru A - nå fru B - påanket til Eidsivating lagmannsrett som den 28. mars 1952 avsa dom med sådan domsslutning:
«1. B tilkjennes foreldremyndigheten over datteren C født xx.xx.1945.
2. A betaler i underholdsbidrag til B for barnet C 150 kroner pr. måned forskuddsvis fra 1. april 1952.
3. A tilkjennes rett til å ha C hos seg den første søndag i hver måned og 3 uker i sommerferien.
4. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Denne dom har A ved erklæring av 8. april 1952 påanket til Høyesterett. Ankemotpartens prosessfullmektig har den 2. mai 1952 begjært Høyesteretts kjennelse for at lagmannsrettens dom tillegges foregrepet tvangskraft i medhold av tvangsfullbyrdelseslovens §6, jfr. rettergangslovens §148. Det anføres i begjæringen at barnet nå er 6 1/2 år og bør snarest komme under sin mors tilsyn og omsorg, at moren på grunn av den ankende parts steilhet ikke har fått barnet på besøk siden februar måned 1951, og at det hvis anken blir tillatt fremmet, vil gå flere år før barnet kommer til sin mor.
Begjæringen er meddelt den ankende parts prosessfullmektig.
Jeg antar at det slik som denne sak ligger an ikke foreligger særlige omstendigheter som bør bevirke at dommen gis foregrepet tvangskraft. Barnet har i lengere tid vært hos faren og bør være der inntil saken er endelig avgjort. Jeg tilføyer at jeg går ut fra at den forberedende ankebehandling ved lagmannsretten vil kunne avsluttes i løpet av kort tid og at ankesaken, så fremt anken blir henvist til Høyesterett, vil kunne bli behandlet utenfor tur. Videre forutsetter jeg at der fra den ankende parts side ikke blir lagt hindringer i veien for at besøksretten blir utøvet i samsvar med den ordning som partene var enige om i lagmannsretten.
Side:528
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Begjæringen om foregrepet tvangskraft forkastes.
Sakskostnader tilkjennes ikke.
Dommer Soelseth: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Skau, Gaarder og justitiarius Stang: Likeså.