Hopp til innhold

Rt-1952-62

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1952-02-02
Publisert: Rt-1952-62
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 17B/1952
Parter: Ola Bjørneby (overrettssakfører Claus Heidar) mot Moss koop. Bakeri og Konditori (overrettssakfører Helge Kleven).
Forfatter: Soelseth, Dæhli, Helgesen
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §404, Husleieloven (1939) §39, §148, §39, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §6


Dommerne Soelseth, Dæhli og Helgesen.

Bakermester Ola Bjørneby ble sagt opp som leieboer i Moss kooperative Bakeri og Konditoris eiendom i Moss. Byretten kjente oppsigelsen gyldig, men ga ikke dommen foregrepen tvangskraft. Bjørneby påanket dommen til lagmannsretten som ved kjennelsen før hovedforhandling samtykket i utkastelse mot at gårdeieren stillet sikkerhet. Kjennelsen ble påkjæret til Høyesteretts Kjæremålsutvalg som forkastet kjæremålet. Flertallet, dommerne Soelseth og Helgesen, uttalte:

«Kjæremålsutvalget finner at kjæremålet må forkastes, idet Utvalget er enig i lagmannsrettens avgjørelse, hvis begrunnelse det tiltrer. Det bemerkes at kjæremålet i det foreliggende tilfelle ikke kan avvises. Den avgjørelse som angripes er truffet av lagmannsretten i medhold av husleielovens §39. I dette tilfelle gjelder det således ikke en prøvelse av «lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål». Bestemmelsene i tvistemålslovens §404 får derfor ikke anvendelse på kjæremålet.»

Mindretallet, dommer Dæhli, stemte for avvisning og uttalte:

«Når lagmannsretten som ankedomstol, - i samsvar med §39, 3. ledd, siste punktum i lov nr. 16 av 16. juni 1939 om husleie - etter begjæring av utleieren har gitt samtykke til at utkasting skjer, er dette for å muliggjøre en utkasting straks og uten hinder av en anke som lagmannsretten etter vurdering av ankesaken har funnet åpenbar grunnløs. Etter sin art kan lagmannsrettens avgjørelse like lite angripes ved kjæremål som en avgjørelse truffet av ankedomstolen ved kjennelse i samsvar med tvangsfullbyrdelseslovens §6, jfr. tvistemålslovens §148. Det fremgår av forarbeidene til husleieloven at hensikten med §39 tredje ledd, var å unngå utsettelse av utkasting i tilfelle hvor enten underretten finner sin avgjørelse helt utvilsom eller ankedomstolen finner anken åpenbart grunnløs (Innst. III fra Husleiekomitéen side 71, første spalte, første avsnitt, og dens utkast til §39, samt Ot. prp. nr. 1 for 1939 31, første spalte, nest siste og siste avsnitt).»