Rt-1952-714
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1952-06-21 |
| Publisert: | Rt-1952-714 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 85/1952 |
| Parter: | Statsadvokat Erling Amundrud, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Chr. L. Jensen). |
| Forfatter: | Wold, Gaarder, Helgesen, Kruse-Jensen, justitiarius Stang |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §399, §91, §376, Straffeloven (1902) §63, Lov om landets forsyninger (1917) §6, §8 |
Dommer Wold: Hammerfest forhørsrett avsa den 5. oktober 1951 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1920, dømmes for overtredelse av lov nr. 5 av 14. mai 1917 §8, jfr. kgl. res. av 25. februar 1948, jfr. Det kgl. Forsynings- og Gjenreisningsdepartements bestemmelser om behandling av rasjoneringslegitimasjoner og rasjonerte varer av 14. desember 1947 §12, jfr. §4 første ledd, jfr. samme lovs bestemmelse §6 og 10, jfr. det samme departements bestemmelser om rasjonering og omsetning av sukker, sirup og glykose av 5. juni 1947 og det samme departements bestemmelser om rasjonering og omsetning av kaffe av 6. august 1945 §4, jfr. §1, alt sammenholdt med strl. §63, til å betale en bot stor kr. 450,00 subsidiært fengsel i 30 dager. Videre tilpliktes siktede å tåle inndragning til fordel for statskassen av et beløp stort kr. 550,00.»
Ved ankeerklæring av 18. februar 1952 har statsadvokaten for pris-, rasjonerings- og forsyningssaker i Nordland, Troms og Finnmark påanket dommen til Høyesterett for så vidt angår forhørsrettens fastsettelse av inndragningen. Under sakens behandling for Høyesterett er spørsmålet om ankens avvisning fordi anken er for sent fremsatt, tatt opp til særskilt avgjørelse. Dommen ble forkynt for domfelte den 25. oktober 1951. Det neste som foreligger i saken er en påtegning av politifullmektigen ved Vest-Finnmark politikammer av 15. februar 1952 til statsadvokaten, hvor det blant annet heter:
«Ved en beklagelig lapsus er dommen av 5. oktober f. å. ikke forelagt herr statsadvokaten og dokumentene sendt lensmannen i Nordkapp til innfordring av bot og inndragning den 8. november f. å.
Side:715
Det er betalt kr. 200,00 i avdrag på boten.»
Statsadvokaten har så som nevnt foran den 18. februar uttatt ankeerklæring, som den 25. februar 1952 er forkynt for domfelte.
Det var en feil av politifullmektigen ved Vest-Finnmark politimesterembete at statsadvokaten ikke uten opphold ble underrettet om forhørsrettens dom, jfr. straffeprosesslovens §376 og påtaleinstruksens §32. Jeg nevner i denne sammenheng at loven om oppehalding av pris- og rasjoneringsføresegnene o. a. av 9. juli 1948 legger særlig vekt på at myndighetene så hurtig som mulig skal bli gjort kjent med de dommer som avsies i pris- og rasjoneringssaker, jfr. lovens §15 og §20. Etter at ankefristen for domfelte var utløpet sendte politifullmektigen - fremdeles uten å underrette statsadvokaten - dokumentene den 8. november 1951 til lensmannen til innfordring av den idømte bot og inndragning. Dette var igjen en feil av politifullmektigen, idet det etter loven og påtaleinstruksen var statsadvokaten som skulle treffe avgjørelse av spørsmålet om fullbyrdelsen av dommen. Imidlertid antar jeg at politifullmektigen kan ha gått ut fra at innfordringen tillå ham. Jeg nevner at etter lovens §15 har politiet i pris- og rasjoneringssakene myndighet til å utferdige forelegg. Dette er ikke gjort i denne sak, men politimesteren har i sin innstilling til statsadvokaten foreslått forelegg utferdiget. Statsadvokaten fravek imidlertid politimesterens innstilling for så vidt og utferdiget siktelse, idet han mente at saken var av en sådan karakter at både fengselsstraff og bøtestraff burde anvendes, hvorfor han ba saken sendt retten.
Imidlertid er resultatet av denne behandling av saken fra politifullmektigens side blitt at domfelte har gått ut fra at dommen var endelig, og han hadde grunn til å gå ut fra det, idet politiets innfordring av bot og inndragning i dette tilfelle av ham vanskelig kunne oppfattes på annen måte enn som en vedtagelse av dommen fra politiets side. Først mer enn 3 måneder etter at dommen var blitt endelig for domfeltes vedkommende, får domfelte forkynt statsadvokatens ankeerklæring. Under henvisning til analogien fra straffeprosesslovens §399 jfr. straffeprosesslovens §91 finner jeg at domfelte i dette tilfelle, slik som omstendighetene foreligger, må ha rett til å kreve at politiets vedtagelse av dommen ansees bindende og at saken derfor ikke kan påankes, og anken således ikke fremmes.
Under henvisning til det jeg har anført stemmer jeg for denne
kjennelse:
Anken avvises.
Dommer Gaarder: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Helgesen, Kruse-Jensen og justitiarius Stang: Likeså.