Rt-1952-792
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1952-06-28 |
| Publisert: | Rt-1952-792 |
| Stikkord: | Promillekjøring |
| Sammendrag: | Dissens: 4-1 |
| Saksgang: | L.nr. 59B/1952 |
| Parter: | Statsadvokat Karl Lous, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ragnar Christophersen). |
| Forfatter: | Skau, Eckhoff, Soelseth, Grette, Dissens: Holmboe |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §52, §62, §63, Motorvognloven (1926) §17, §29, Alkoholloven (1927) §66 |
Dommer Skau: Torridal herredsrett avsa den, 16. april 1952 dom med slik domsslutning:
«A dømmes for overtredelse av motorvognlovens §29 annet ledd, jfr. §17 annet ledd samt lov av 5. april 1927 §66, sammenholdt med straffelovens §63 til fengsel i 30 dager.
Fullbyrdelsen av denne straff utstår som betinget med en prøvetid av 3 år uten tilsyn.
For så vidt angår tiltalens post II frifinnes tiltalte.»
Politimesteren i Asker og Bærum har anket over straffutmålingen, idet han gjør gjeldende at det burde vært anvendt ubetinget fengselsstraff. Jeg mener at anken bør tas til følge. Jeg kan ikke finne at de grunner som herredsretten har anført for å gjøre
Side:793
fullbyrdelsen av straffen betinget gir tilstrekkelig grunnlag for i det. foreliggende tilfelle å fravike den praksis at det i saker av denne art normalt bør idømmes ubetinget fengselsstraff.
Jeg stemmer for slik
dom:
I herredsrettens dom gjøres den endring at bestemmelsen om utsettelse av straffullbyrdelsen går ut.
Dommer Holmboe: Jeg stemmer for at anken forkastes. De generalpreventive hensyn som ligger til grunn for Høyesteretts praksis om normalt å anvende ubetinget fengselsstraff for forseelse mot motorvognlovens §17 annet ledd, taper etter min oppfatning en vesentlig del av sin vekt når det som her er gått over ett år siden forseelsen ble begått. For det annet finner jeg det urimelig overfor domfelte å anvende ubetinget fengselsstraff for forseelse av denne art etter så lang tids forløp. Det er på det rene at forsinkelsen ikke kan legges domfelte til last.
Dommer Eckhoff: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Soelseth og Grette: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver H. Høegh-Omdal med domsmenn Olav Skov og Amund Vennesland):
- - -
Tiltaltes personalia er nevnt foran («ugift, ingen å forsørge, tidligere ikke straffet eller bøtelagt, ingen formue, tjener ca. kr. 600-700,00 pr. måned, har ikke førerkort for motorkjøretøy»).
Ved tiltaltes uforbeholdne tilståelse hvis riktighet bestyrkes ved de foreliggende opplysninger i saken, finner retten det bevist:
I. at tiltalte ca. kl. 00,45 den 20. mai 1951 kjørte personbil A 23 983 på Drammensveien ved Strand i Bærum til tross for at han var påvirket av alkohol, og at tiltalte ved dette sitt forhold har overtrådt motorvognlovens §29 annet ledd, jfr. §17 annet ledd.
III. at tiltalte på Skansen restaurant i Oslo om aftenen den 19 mai 1951 drakk konjakk som ikke var skjenket ham av restaurantens innehaver i henhold til bevilling og at tiltalte for så vidt har gjort seg skyldig til straff etter lov av 5. april 1927 §66.
Med hensyn til tiltalens post I bemerkes at den innsendte blodprøve tatt fra tiltalte 20. mai 1951 kl. 01,40 viste et innhold av flyktig reduserende substans svarende til 1,67 pro mille alkohol.
Tiltalte har forklart at han før kjøringen hadde drukket 34 glass eksportøl på Skansen restaurant samt ca. 1/3 av en halvflaske konjakk. Under kjøringen har alkoholkonsentrasjonen i blodet sannsynligvis vært litt over 1,67 pro mille. Under og etter kjøringen nøt tiltalte ikke noe alkohol. Under henvisning til straffelovens §62 settes straffen til fengsel i 30 dager.
Under noen tvil finner retten å måtte bestemme at fullbyrdelsen av straffen skal utstå som betinget etter strl.s §52 flg. med en prøvetid av 3 år uten tilsyn, idet det er særlig grunn til å tro at straffens fullbyrdelse ikke er nødvendig for å avholde tiltalte fra nye straffbare handlinger.
Side:794
Det er i så henseende lagt vekt på at tiltalte på den tid bare var 20 år gammel, på hans oppriktige tilståelse i saken og på at han ikke tidligere har vært straffet eller bøtelagt. Det er også tatt hensyn til at det bare var ganske kort distanse som tiltalte kjørte og at det nå er gått nesten 1 år etter kjøringen. Tiltalte gjør et særdeles godt inntrykk og retten føler seg forvisset om at han ikke senere vil forgå seg, idet han meget beklager det inntrufne. - - -