Rt-1953-1009
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1953-09-01 |
| Publisert: | Rt-1953-1009 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 10/1953 |
| Parter: | Statsadvokat Karl Lous, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Chr.L. Jensen). |
| Forfatter: | Thrap, Dæhli, Gundersen, Schei, justitiarius Grette |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §384, Løsgjengerloven (1900) §19, §2, §4, §5, Løsgjengerloven (1900), Straffeloven (1902) §262, §16, §257, §394, §63 |
Dommer Thrap: Arendal byrett avsa 8. oktober 1952 dom med slik domsslutning:
«A dømmes for forbrytelse mot straffelovens §262 og forseelser mot løsgjengerlovens §2, §4 og §19, 1. ledd, bokstavene a og b, alt sammenholdt med straffelovens §63 til fengsel i 75 dager. Heri fragår for utholdt varetektsfengsel 55 dager.
I medhold av løsgjengerlovens §5, jfr. også §19 annet ledd, bemyndiges påtalemyndigheten til å sette A i arbeid for det offentlige eller hos private eller i tvangsarbeidshus eller i en kuranstalt som er godkjent av Kongen for en tid av inntil 18 måneder.»
Domfelte har den 30. april 1953 påanket dommen. Anken
Side:1010
gjelder avgjørelsen om anbringelse. Han anfører i ankeerklæringen bl.a. følgende:
«Jeg anker over denne dom for så vidt som det er gitt bemyndigelse til å anbringe meg i godkjent kuranstalt eller på tvangsarbeidshus i henhold til løsgjengerlovens §5 hvoretter anbringelsestiden er inntil 3 år.
Når jeg tidligere ikke har anket over dommen, så skyldes det den omstendighet at jeg trodde at maksimumstiden for anbringelse etter samtlige bestemmelser var 18 måneder, slik som det står i domsslutningen. Jeg har i dag fått rede på av Politimesteren i Arendal at anbringelsestiden etter §5 er 3 år, og det foreligger derfor for mitt vedkommende bristende forutsetninger når jeg tidligere ikke har påanket dommen.»
Jeg antar at anken kan fremmes etter straffeprosesslovens §384.
Jeg finner ikke grunn til i saken å ta standpunkt til spørsmålet om bemyndigelse til anbringelse kan gis samtidig etter løsgjengerlovens §5 og §19,2, slik som herredsretten har gjort, og heller ikke til spørsmålet om det er lovlig adgang til på grunnlag av den foreliggende anke å forlenge anbringelsestiden. Jeg antar nemlig at det ikke er grunn til i dette tilfelle å gjøre bruk av bestemmelsen i løsgjengerlovens §5. Derimot finner jeg det - etter de opplysninger som foreligger om domfeltes alkoholmisbruk - utvilsomt at det bør gis bemyndigelse til anbringelse i medhold av §19, 2. Anbringelse kan da etter loven skje for en tid av inntil 18 måneder.
Jeg stemmer for denne
dom:
I byrettens dom gjøres den endring at bemyndigelsen til anbringelse gis i medhold av løsgjengerlovens §19 annet ledd for en tid av inntil 18 - atten - måneder.
Dommer Dæhli: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Gundersen, Schei og justitiarius Grette: Likeså.
Av byrettens dom (dommerfullmektig Jan Vembe med domsmenn Andreas Kallevig og Joachim Larsen):
Ved tiltalebeslutning av 11. august 1952 har statsadvokaten i Vestfold, Telemark og Aust-Agder satt A, Arendal, under tiltale ved Arendal byrett til fellelse etter
1. Straffelovens §257 for å ha borttatt eller medvirket til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, derved at han:
I mars 1952 i Blødekjær 138, Arendal, borttok eller medvirket til å bortta en hodetelefon, en kobber kaffekjele, et lærfutteral til fotografiapparat,
Side:1011
et par herresko og tre bøker, eller noen av disse gjenstandene, som tilhørte B, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstandene.
2. Lov om løsgjengeri, betleri og drukkenskap av 31. mai 1900 med senere forandringer §2, for å ha hengitt seg til ørkesløshet, når han
a) unnlater å søke eller å utføre det ham av fattigstyret, arbeidsanvisningskontoret eller annen myndighet anviste arbeid, eller
b) uten grunn forlater dette arbeid eller på grunn av slett oppførsel må avskjediges fra samme såfremt han innen ett år deretter
a) helt eller delvis skaffer seg midlene til sin livsførsel ved betleri eller må understøttes av fattigvesenet,
b) forsømmer sin forsørgelsesplikt eller faller sin familie til byrde, så den utsettes for komme i trang eller må understøttes av fattigvesenet, derved at han:
I årene 1950 til nå i Arendal, skjønt han er arbeidsfør og kunne fått arbeid, ikke har arbeidet, - og har unnlatt å søke eller utføre eller forlatt arbeid, som ble anvist ham av Arendal forsorgsstyre eller Aust-Agder fylkesarbeidskontor eller Arendal arbeidskontor, således i august 1951 ved Pusnes Mek. Verksted, i mars 1952 hos gårdbruker C i Fjære, i mars 1952 ved Arendal Kjølelager, i juni 1951 og 1952 ved Det Norske Nitridaktieselskap, Eydehamn, og han har i denne tid helt eller delvis skaffet seg midlene til sin livsførsel ved å tigge penger blant annet hos lægene D, E og overlæge F, - har måttet få understøttelse av Arendal forsorgsvesen, - og har falt sine foreldre til byrde, så disse også har måttet få forsorgsunderstøttelse.
3. Lov om løsgjengeri, betleri og drukkenskap av 31. mai 1900 med senere forandringer §4, for å ha hengitt seg til ørkesløshet, eller drevet omkring under sådanne forhold at det er grunn til å anta, at han helt eller delvis skaffer seg midlene til sin livsførsel ved straffbare handlinger, derved at han:
I årene 1950 til nå i Arendal ikke har arbeidet, skjønt han både kunne få og ble anvist arbeid, har drevet omkring uten å ha hatt påviselig tilstrekkelige midler til sin livsførsel, og at det må antas at han delvis har skaffet seg midlene ved å stjele forskjellige ting som klær og sko fra sine foreldre, G og H, eller fra sin bror I, ved tyveri som omhandlet under tiltalebeslutningens post 1, og ved betleri som omhandlet under post 2.
4. Lov om løsgjengeri, betleri og drukkenskap av 31. mai 1900 med senere forandringer §19 første ledd bokstavene a og b, for jevnlig å ha misbrukt berusende drikk og på grunn herav
a) helt eller delvis skaffet seg midlene til sin livsførsel ved betleri eller må understøttes av fattigvesenet,
b) forsømt sin forsørgelsesplikt eller falt sin familie til byrde, så den ble utsatt for å komme i trang eller måtte understøttes av fattigvesenet, derved at han:
I de senere år og til nå i Arendal jevnlig har misbrukt berusende drikk og på grunn herav helt eller delvis skaffet seg midlene til sin livsførsel ved betleri, understøttelse av forsorgsvesenet eller falt sin familie til byrde som omhandlet under tiltalebeslutningens poster 2 til 3. - - -
Side:1012
Tiltalte er født xx.xx.1930. Han er uten fast arbeid og uten fast bopel, ugift, uformuende, oppgir ikke å ha hatt noen inntekt i 1951.
Ved Arendal forhørsretts dom av 13. august 1948 ble han dømt til 6 måneders fengsel, betinget, for forbrytelse mot straffelovens §257. Han er bøtelagt 12 ganger etter løsgjengerlovens §16 i tidsrommet 27. september 1947 til 8. juli 1951, og en gang etter straffelovens §394, den 10. oktober 1951.
Retten bemerker:
1. Tiltalte har selv innrømmet, og det er ytterligere bestyrket ved sakens øvrige opplysninger, at han i den hensikt å skaffe seg en uberettiget vinning har borttatt en hodetelefon, en kobber kaffekjele, et lærfutteral til fotografiapparat og tre bøker som tilhørte B uten besitternes samtykke, alt til en anslagsverdi à kr. 10,00. Fornærmede har begjært tiltale og straff.
Forholdet rammes av straffelovens §262.
2. Tiltalte har erkjent at han har forholdt seg slik som i tiltalebeslutningens punkt 2 beskrevet og erkjent seg skyldig etter denne. Riktigheten av dette er blitt ytterligere bestyrket ved de øvrige opplysninger som er fremkommet under hovedforhandlingen. Dog hevder tiltalte at han ikke har drevet betleri. Han forklarer at han så vel skriftlig som muntlig har bedt bl.a. tre av Arendals læger om penger, men at han sa det skulle være å anse som lån.
3. vitne dr. F forklarte at tiltalte har bedt ham om penger som skulle ansees som lån, men han regnet aldri med å se pengene igjen. Retten finner, sett hen til tiltaltes hele opptreden, hans slapphet og likegyldighet, at det ikke kan antas at tiltalte noen gang hadde tenkt å betale tilbake sine «lån». Det viser også det forholdet at tiltalte ikke ville ta noe arbeid, som jo måtte være en forutsetning for å betale tilbake lånte penger. Retten finner det godtgjort at tiltalte har drevet betleri slik som omhandlet i tiltalebeslutningens punkt 2.
Forholdet rammes av løsgjengerlovens §2.
3. Tiltalte har tilstått at han har forholdt seg slik som i tiltalebeslutningens punkt 3 beskrevet, og erkjent seg skyldig etter denne. Riktigheten av dette er blitt ytterligere bestyrket ved de øvrige opplysninger i saken.
Forholdet rammes av løsgjengerlovens §4.
4. Tiltalte har selv erkjent at han har forholdt seg slik som i tiltalebeslutningens punkt 4 beskrevet, og erkjent seg skyldig etter denne. Riktigheten av dette er blitt ytterligere bestyrket ved de øvrige opplysninger i saken, bl.a. ved at tiltalte i tidsrommet 27. september 1947 til 8. juli 1951 er bøtelagt 12 ganger etter løsgjengerlovens §16. Tiltalte er ikke bøtelagt for beruselse etter det nevnte tidsrom, men han har selv erkjent at han har opptrådt åpenbart beruset også i 1952 uten at han er blitt pågrepet av politiet. Retten finner det således godtgjort at tiltalte i de senere år og til nå i Arendal jevnlig har misbrukt berusende drikk.
Forholdet rammes av løsgjengerlovens §19 første ledd, bokstavene a og b.
Straffen finnes passende å burde settes til 75 dagers fengsel. Forseelsene mot løsgjengerlovens §2, §4, §19 første ledd, bokstavene a og b
Side:1013
kvalifiserer isolert sett til bøtestraff, hvorfor bestemmelsen i straffelovens §63 er anvendt.
I skjerpende retning er for øvrig tatt i betraktning de mange bøter for overtredelse av løsgjengerlovens §16, samt at tiltalte er dømt for forbrytelse mot straffelovens §257. Utover dette har han fått advarsler flere ganger, uten at det har hatt noen virkning.
I formildende retning er tatt hensyn til tiltaltes unge alder og til de sørgelige forhold som han er vokset opp i, samt hans uforbeholdne tilståelse.
Med hensyn til påtalemyndighetens påstand om bemyndigelse i henhold til løsgjengerlovens §5, jfr. også §19 annet ledd, om å hensette tiltalte i arbeid for det offentlige eller hos private eller i tvangsarbeidshus eller i kuranstalt bemerker retten: Tiltalte begynte å drikke allerede som ung gutt i 17-18 års alderen. I 1948 ble han etter edruelighetsnemndas tiltak innlagt på et kursted ved Kristiansand som tilhører Blå Kors. Etter å ha tilbrakt ca. 9 måneder der, begynte han straks å drikke igjen da han kom ut. Han har siden jevnlig fortsatt å misbruke alkohol, så snart han har hatt en anledning til det. Det synes dog som om han i 1952 har vært langt bedre m. h. t. alkoholmisbruk. Han har i de siste 4 år utvist en utrolig slapphet, likegyldighet og sløvhet, og vært helt arbeidssky. Han har stadig fått mange advarsler på grunn av sin holdning og blitt anvist arbeid mange ganger uten at han har gjort forsøk på å ta det anviste arbeid. Han har dog periodevis arbeidet på Pusnes Mek. verksted, men hver gang blitt oppsagt på grunn av skoft. Det vises for øvrig til det som er anført under punktene 14.
Det er således sterke krefter som tålmodig har arbeidet med å hjelpe tiltalte til rette på alle måter gjennom flere år, uten at det har lykkedes. Det ser ikke ut til at noen av de advarsler og midler for øvrig som har vært anvendt overfor tiltalte, har hatt noen virkning, og retten føler seg overbevist om at det bare vil virke skadelig overfor tiltalte om han fortsatt skal få lov til å drive rundt i Arendal. Skal tiltalte igjen kunne ha en sjanse til å kunne komme på rett kjøl, må han bort fra Arendal og over i et nytt miljø med et regelmessig liv hvor han også kan læres opp til å arbeide. - - -
Side:1014