Rt-1953-1029
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1953-09-01 |
| Publisert: | Rt-1953-1029 |
| Stikkord: | Tyveri og falsk |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 110/1953 |
| Parter: | Statsadvokat Karl Lous, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ragnar Christophersen). |
| Forfatter: | Thrap, Dæhli, Gundersen, Schei, justitiarius Grette |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §180, §182, §257, §258, §62 |
Dommer Thrap: Ved Oslo byretts dom av 5. mars 1953 ble A dømt for forbrytelser mot straffelovens §257, jfr. §258 og straffelovens §182, jfr. §62, til en straff av fengsel i 1 år med fradrag av 74 dager for utholdt varetektsarrest. As sak ble behandlet sammen med en sak vedkommende B, som ble dømt for de samme forbrytelser og etter sfraffelovens §180 til en straff av fengsel i 1 år og 3 måneder. Straffen er for hans vedkommende opprettholdt ved Eidsivating lagmannsretts dom av 18. april 1953.
A har påanket dommen til Høyesterett på grunn av straffutmålingen. Han mener spesielt at dommen burde vært gjort betinget.
Jeg antar at det er grunn til å nedsette straffen til fengsel i 8 måneder, særlig i betraktning av at domfelte er tidligere ustraffet. Jeg antar også at dette gir den rette forholdsmessighet mellom domfeltes straff og den straff som er idømt B.
Derimot antar jeg at det ikke er tilstrekkelig grunn til å gjøre sfraffen betinget. Tyveriene gjelder betydelige verdier og har strukket seg over et lengre tidsrom, og A er en mann i moden alder.
Domfelte har etter byrettsdommen sittet i varetektsfengsel i 18 dager, som han vil få fradrag for.
Jeg stemmer for denne
dom:
I byrettens dom gjøres denne endring:
As straff fastsettes til fengsel i 8 - åtte - måneder med fradrag av 92 - nittito - dager for varetektsfengsel.
Dommer Dæhli: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Gundersen, Schei og justitiarius Grette: Likeså.
Av byrettens dom (dommer Reidar Friis Bull med domsmenn Eivind Årung og Harald Henriksrud):
- - -
Tiltalte nr. 2, A, er født xx.xx.1911 i Oslo, f. t. i varetektsarrest. Han er tidligere ustraffet. - - -
Retten finner bevist ved forklaring fra tiltalte A bekreftet av vitnet Bjørn Eidsvoll, at A har solgt til A/S Ungdommens Selvbyggerlag 17 896 kg armeringsjern til en pris av kr. 13 959,11. Det
Side:1030
er i retten fremlagt kvittering av 21. juni 1952 fra en A, stor kr. 5000,00 og en kvittering av 18. oktober 1952 på kr. 8959,11 fra Jens Nyhus, begge til A/S Ungdomsbygg. Det er videre fremlagt en fullmakt av 18. juli 1952, undertegnet med navnet Jens Nyhus sålydende:
«Jeg gir med dette herr A fullmakt til å foreta fullt oppgjør for det parti armeringsjern som ifølge nota er levert A/S Ungdomsbygg». Det er av tiltalte A erkjent at navnet Jens Nyhus var fingert, og at han ved mottagelsen av oppgjøret har levert Eidsvoll et forfalsket dokument, og har benyttet det som ekte eller uforfalsket. Det ansees videre bevist ved forklaring fra tiltalte A at stålet er hentet på A/8 Norsk viftefabrikks lagertomt og at jernet tilhørte Norsk Viftefabrik. Det ansees videre bevist at A har hentet fra samme lagertomt 4987 kg jern og solgt dette til firma Mørks Industri for kr. 3740,40. Det er fremlagt kvittering av 4. oktober 1952, undertegnet A, som viser at denne har mottatt det nevnte beløp av firma Mørks Industri. Også dette parti jern er hentet fra A/S Norsk Viftefabrikks lagertomt på Bryn.
Mens tiltalte B var på ferie i Nordland i juli 1952 har A solgt ca. 700 kg jern til en sjåfør og har for dette fått utbetalt kr. 700-800,00 og har dertil solgt et parti på ca. 1300 kg til Fjellhammer Bruk for kr. 1400-1500,00.
Videre ansees det bevist at A har truffet avtale om salg av et parti på ca. 22 700 kg jern som ble hentet av A på Viftefabrikkens tomt på Bryn og levert til Dahl-Jørgensen. Det var avtalt en pris, stor kr. 15 000,00, men A har ikke rukket å få oppgjør for dette da det ble oppdaget at jernet tilhørte A/S Norsk Viftefabrikk. Fabrikken har fått partiet tilbake. Ved dette salg er således ingen påført noe tap.
Verdien av dette siste parti er av vitnet Arne Henry Kristensen, innkjøpssjef i A/S Norsk Viftefabrikk anslått til kr. 25 000,00, mens verdien av de øvrige 25 383 kg jern som er solgt er anslått til mellom kr. 25 000 og 26 000,00. Disse verdier er ikke bestridt, og retten finner derfor å kunne legge disse til grunn. - - -
Retten skal bemerke: Retten finner bevist ved As forklaring for Oslo Politikammer den 22. desember 1952, hvilken forklaring er bekreftet av A i Oslo forhørsrett dagen etter, samt ved tiltalte Bs forklaring for Oslo forhørsrett 23. desember 1952, at tiltalte B har skaffet nøkkel til lageret på Bryn og var i stand til dette fordi han var ansatt på Viftefabrikken. Retten finner at dette bekreftes ytterligere ved begge de tiltaltes forklaringer for retten. B har tilskyndet A til å hente nøklene hos Frogner, og vært klar over at nøklene skulle brukes til å skaffe jern tilhørende Viftefabrikken. B kan ikke høres med sin forklaring om at han hadde bestilt nøklene for firmaet da han i så fall ville ha rekvirert nøklene ved rekvisisjon på vanlig måte. Retten finner videre bevist at begge de tiltalte har tilegnet seg jern fra Viftefabrikkens tomt, begge i tyvs hensikt og at begge de tiltalte har innvunnet utbytte av salget. Det siste bygges dels på As fremstilling som også støttes ved at B straks etter det første salg til Ungdommens Selvbyggerlag innbetalte et større
Side:1031
beløp til et møbelfirma. Det finnes enn videre bevist at de tiltalte har solgt jern fra viftefabrikkens tomt til en samlet verdi av ca. kr. 50 000,00, idet tiltalte B må bli å dømme for medvirkning også til det salg som A foretok i Bs fravær, ved at han hadde tilveiebrakt nøklene.
Tyveriet ansees som grovt, idet det er forøvet ved innbrudd ved at tiltalte A ved tiltalte Bs medvirkning har banet seg adgang til Viftefabrikkens lager på Bryn ved hjelp av falsk nøkkel, samt fordi tyveriet gjelder en betydelig verdi og er av særlig samfunnsskadelig art. De tiltalte blir etter dette å dømme etter straffelovens §257, jfr. §258.
Retten finner videre bevist at tiltalte A under oppgjør i forbindelse med salg av en del stjålet armeringsjern til Ungdommens Selvbyggerlag å ha benyttet en falsk fullmakt og en falsk kvittering som var undertegnet med et oppdiktet navn Jens Nyhus, skjønt A visste at dette navn var oppdiktet. A blir for dette forhold å dømme etter straffelovens §182. - - -
For tiltalte nr. 2's vedkommende er i formildende retning tatt hensyn til at han er en syk og lite arbeidsdyktig mann, hvilket fremgår av en erklæring som er fremlagt i retten. Han har hatt vanskeligheter med å ernære seg ved sitt pensjonat og har vært fristet til å skaffe seg midler på uregelmessig måte. Det er også tatt hensyn til at han tidligere er ustraffet. - - -