Hopp til innhold

Rt-1953-1035

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1953-09-05
Publisert: Rt-1953-1035
Stikkord: Urimelig leie
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 112/1953
Parter: Statsadvokat Erling Amundrud, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Chr.L. Jensen).
Forfatter: Gundersen, Thrap, Schei, justitiarius Grette. Mindretall: Dæhli
Lovhenvisninger: Motorvognloven (1926), Prisloven (1947) §12, §14, §1, Prisloven (1947)


Dommer Gundersen: A ble ved Nord-Qsterdal herredsretts dom av 28. april 1953 dømt for overtredelse av §12 i prisloven av 30. juni 1947, jfr. §1 i Prisdirektoratets kunngjøring nr. 1179 av 27. juli 1948. Straffen ble satt til 24 dagers fengsel ubetinget og i tillegg til det en bot på kr. 200,00, subsidiært fengsel i 12 dager. Videre ble domfeltes merfortjeneste inndratt med kr. 1235,00. I denne forbindelse nevner jeg også at i sivil sak anlagt av leieboeren og pådømt den 10. april 1953 ble A tilpliktet å betale tilbake til leieboeren det han hadde tatt for meget i leie. Det er opplyst at As gjeld blir avgjort ved at leieboeren bor leiefritt til beløpet er betalt.

Domfelte har påanket dommen, og hevder at straffen er for streng og at inndragningen må settes ned. Påtalemyndigheten har på sin side pekt på at vi her står overfor en meget grov utnyttelse av bolignøden og av den tvangssituasjon som den leiesøkende var i, og den har anført at generalpreventive hensyn gjør det nødvendig å reagere strengt i slike saker. Jeg er for så vidt enig med påtalemyndigheten, men jeg finner allikevel at straffen i denne saken blir for streng - etter mitt skjønn ville reaksjonen bli betydelig strengere enn vanlig i sammenlignbare prissaker, om straffen ble stående. Jeg antar at det

Side:1036

ikke er tilstrekkelig grunn til å dømme tiltalte til ubetinget fengselsstraff. På den annen side synes jeg heller ikke det er grunn til å opprettholde fengselsstraffen i betinget form, det må være riktigere i et tilfelle som dette å skjerpe den økonomiske reaksjon. Jeg er blitt stående ved at fengselsstraffen bør bortfalle, mens boten forhøyes til kr. 1000,00, med en subsidiær fengselsstraff på 30 dager. Inndragningen må bli stående.

Jeg stemmer for denne

dom:

I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen fastsettes til en bot til statskassen av 1000 - ett tusen - kroner, eller hvis boten ikke betales, fengsel i 30 - tretti - dager.

Dommer Dæhli: Jeg er enig med førstvoterende i at det ikke bør anvendes frihetsstraff i det foreliggende tilfelle. Boten mener jeg bør settes til kr. 500,00, når hensyn tas til det etter domfeltes stilling betydelige beløp som inndras, nemlig kr. 1 235,00, og til at han også har måttet gi avkall på den for meget betalte leie.

Dommer Thrap: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommer Schei og justitiarius Grette: Likeså.

Av herredsrettens dom (sorenskriver Oddvar Eika med domsmenn Ola Berg og Hans M. Gjelten):

- - -

Tiltalte A er snekker og bosatt i Tynset, er gift og har 2 uforsørgede barn. Hans siste års inntekt er oppgitt til kr. 5 000,00 og formue ca. kr. 28-29 000,00. Ved dom av 27. august 1940 ved Nord-Østerdal herredsrett er han idømt 21 dagers fengsel ubetinget for overtredelse av motorvognloven. Videre er han ved samme rett den 30. november 1943 domfelt for overtredelse av prisforskriftene med bot kr. 300,00. Han er dessuten i tidsrommet fra 1940 til 1943 bøtlagt 4 ganger for overtredelse av forskjellige lovbestemmelser, derunder den 13. juli 1942 for overtredelse av pris- og rasjoneringsforskrifter. For øvrig er han ikke før tiltalt eller straffet.

Tiltalte har for retten erkjent de faktiske omstendigheter tiltalen bygger på, nemlig at han for utleie av en leilighet i sin verkstedbygning på Tynset krevde og mottok kr. 120,00 i leie pr. måned i et tidsrom av 12 måneder fra 1. juni 1952, og for et kjellerrom i samme hus mottok kr. 50,00 pr. måned i 3 måneder og kr. 35,00 pr. måned i 8 måneder, dog med det forbehold at leiligheten er mellom 24 og 25 m2, ikke 22 m2 som tiltalen angir.

For disse rom har Prisdirektoratets distriktskontor for Hedmark og Oppland senere, den 6. desember 1952, fastsatt høyeste lovlige leie til kr. 30,00 og kr. 15,00 for h.h.v. leiligheten og kjellerrommet.

Han har også erkjent at han var klar over at de anvendte leiepriser var høyere enn rimelig.

Side:1037


Retten finner enstemmig at tiltalte A har gjort seg skyldig i overtredelse av Prisdirektoratets kunngjøring nr. 1179 av 27. juli 1948 §1 om at det ved utleie av husrom ikke må tas høyere leie enn rimelig, og derved også skyldig til straff etter §12 i mellombels lov av 30. juni 1947 om prisregulering og anna regulering av næringsverksemd. Retten finner at straffen passende kan settes til fengsel i 24 dager samt en bot til Statskassen av kr. 200,00, subsidiært 12 dagers fengsel. Det antas at en betinget fengselsstraff ikke vil være tilstrekkelig for å avholde tiltalte fra nye lignende overtredelser, hvorfor straffen finnes å måtte gjøres ubetinget.

I straffskjerpende retning har retten lagt vesentlig vekt på at tiltalte utvilsomt var klar over at leietageren B var i en tvangssituasjon, og at det var takket være denne tvangssituasjon tiltalte kunne oppnå å få så store husleier.

At leieren til å begynne med kanskje var mer enn villig til å betale så høye leier fordi det tross alt betydde en bedring av hans bolig- og arbeidsforhold, endrer ikke det klanderverdige i tiltaltes handlemåte. Videre har retten funnet å måtte reagere strengt fordi prisovertredelsen relativt sett må sies å være grov. Selv om boligsituasjonen etter hvert må antas å bli bedre, er det også av generalpreventive hensyn fremdeles nødvendig å slå hardt ned på forhold som det foreliggende.

Et moment i formildende retning er omtalt i forbindelse med inndragningspåstanden.

Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om inndragning av den oppnådde merpris som av aktor under hovedforhandlingen er blitt beregnet til kr. 1 235,00. Merprisen utgjør da differansen mellom den faktisk oppnådde leiepris og leieprisen beregnet på grunnlag av prismyndighetenes fastsettelse, med fradrag av kr. 110,00 for tiltaltes utlegg til strøm- og vannavgifter.

Tiltalte har anket til Prisdirektoratet over distriktskontorets leiefastsettelse, idet han mener at den fastsatte leie er alt for lav. Prisdirektoratets endelige avgjørelse av klagen foreligger angivelig ikke. Etter det som er kommet frem gjennom vitneprov og befaring antar dog retten at rimelige leiepriser for leiligheten og kjellerrommet ikke kan settes høyere enn som gjort av Prisdirektoratets distriktskontor, nemlig til h. h. v. kr. 30,00 og kr. 15,00, hvorfor den ulovlige merpris må bli som påstått av påtalemyndigheten. På grunn av det bestemte påbud om inndragning i prislovens §14 nr. 1, finner ikke retten å ha adgang til å ta hensyn til at tiltalte tidligere i sivil dom er dømt til å tilbakebetale leieren den oppnådde merpris. Det er dog tatt et visst hensyn til denne omstendighet ved utmålingen av straffen. Andre formildende omstendigheter for straffutmålingen foreligger ikke. - - -

Side:1038