Rt-1953-1038
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1953-09-05 |
| Publisert: | Rt-1953-1038 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 113/1953 |
| Parter: | Statsadvokat Chr. Bull, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Chr.L. Jensen). |
| Forfatter: | Thrap, Dæhli, Gundersen, Schei, justitiarius Grette |
| Lovhenvisninger: | Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeloven (1902) §127, §228, Alkoholloven (1927) §66, Alkoholloven (1927), §15, §16, §350, §62, §63 |
Dommer Thrap: Ved Toten herredsretts dom av 30. mai 1953 ble A dømt for overtredelse av straffelovens §127 og §228 første ledd, løsgjengerlovens §17 og rusdrikklovens §66, jfr. straffelovens §62 og §63, til fengsel i 24 dager. Straffullbyrdelsen ble utsatt med 3 års prøvetid uten tilsyn. Han ble dessuten dømt til å betale det offentlige saksomkostningene med kr. 100,00.
Påtalemyndigheten har påanket dommen til skjerpelse av straffen, som antas å være for mild og i ethvert fall ikke burde vært gjort betinget.
Jeg er kommet til at anken bør forkastes. Jeg har vært i tvil om straffen bør gjøres betinget. Tiltalte er bl.a. dømt for vold mot offentlig tjenestemann, og det stiller seg etter min mening tvilsomt om det når det gjelder denne overtredelse foreligger slike særlig formildende omstendigheter at det etter Høyesteretts praksis i disse saker er grunn til å utsette straffullbyrdelsen. Når jeg er blitt stående ved ikke å ville fravike herredsrettens enstemmige skjønn, er det særlig fordi det av beskrivelsen i dommen fremgår at lensmannen som vitne i herredsretten har forklart at han for sitt vedkommende ikke har lagt synderlig vekt på de sparkene han fikk og ikke hadde tenkt å rapportere forholdet, «da sparkene var nokså lette».
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Dæhli: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Gundersen, Schei og justitiarius Grette: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver Mentz Darre Lødrup med domsmenn Peder Ruud og John Skårstad):
Statsadvokaten i Buskerud og Oppland har den 26. mars 1953 utferdiget tiltalebeslutning mot A, Ø. Årdal, som tiltalt ved Toten herredsrett til fellelse etter:
I. straffelovens §127 for ved vold å ha søkt å formå en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate en tjenestehandling eller å hindre ham under en sådan eller medvirket hertil derved at han utenfor Folkets
Side:1039
Hus, Hunndalen i Vardal, natt til 1. januar 1953 satte seg voldsomt til motverge og slo og sparket omkring seg da lensmann Otto Fjeld, Vardal, og politikonstabel Alf Bergengen, Gjøvik, ville arrestere ham for legemsfornærmelse og beruselse og herunder sparket lensmannen to ganger i låret,
II. straffelovens §228 første ledd for å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme, derved at han til tid som i pkt. I nevnt på kjøkkenet i Folkets Hus, Hunndalen i Vardal,
a. med håndflaten slo til økonom B flere ganger i ansiktet og grep ham i strupen,
b. dyttet til fru C slik at hun falt over ende og fikk blå merker på høyre lår,
III. løsgjengerlovens §17 for forsettlig eller uaktsomt å ha hensatt seg i en beruset tilstand, hvorunder han forstyrret den alminnelige fred og orden eller den lovlige ferdsel eller forulempet eller voldte fare for andre, derved at han forholdt seg som under pkt. I og II beskrevet etter å ha hensatt seg i en beruset tilstand samt at han ved samme anledning fornærmet dem som var tilstedeværende i kjøkkenet ved skjellsord bl.a. økonom B som han kalte en «tosk» og en «tufs», fru C, som var gravid, som han kalte «tjukka» og de tilstedeværende serveringsdamer som han kalte for «purker», liksom han ba samtlige «kysse seg i reva»,
IV. lov av 5. april 1927 (rusdrikklovens §66) for på bevertningssteder med tilliggelser å ha fortæret eller overlatt andre til fortæring sådan rusdrikk som ikke skjenkes ham av bevertningens innehaver i henhold til bevilling og til tid da denne har rett til å skjenke vedkommende drikk, derved at han den 20. eller 27. september 1952 på Folkets Hus' kafé i Hunndalen i Vardal fortærte medbrakt brennevin som han hadde blandet med mineralvann som han kjøpte på kaféen.
Straffelovens §62 og §63 annet ledd gis anvendelse.
A er født xx.xx.1919 og er rørlegger. Han har i de senere år hatt arbeid i Ardal, men var ved de anledninger tiltalen omhandler på besøk hjemme i Hunndalen, i nærheten av Folkets Hus' kafé samme sted. Han er ugift og har oppgitt å tjene 8 000-9 000 kroner om året. Han er uformuende. Han er tidligere ikke straffedømt, men mulktert 4 ganger, en gang for forseelse mot strl. §350 i 1943 og 3 ganger for overtredelse av løsgjengerlovens §15, §16, §17 nemlig i 1944, 1945 og 1947, hvilke bøter er betalt.
Ad tiltalens IV:
Retten anser det bevist at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalen og han var klar over at det var ulovlig å drikke medbrakt brennevin på kaféen. Han har selv benektet at han blandet brennevin med mineralvann, og gikk senere ut på kjøkkenet og beklaget seg over at serveringsdamen hadde tatt glasset fra ham. Han oppførte seg da slik at han måtte fjernes med makt.
Ved å ha forholdt seg som anført i tiltalen er han skyldig til straff etter rusrikklovens §66.
Ad tiltalens I, II og III:
Side:1040
Tiltalte innfant seg nyttårsaften 1952 på kaféen hvor det var fest. Han hadde da ikke drukket brennevin, men ble nektet servering på grunn av hans forhold nevnt i tiltalens IV. Før festen sluttet ved 2-tiden om natten hadde han vært hjemom og drukket noen pjoltere. Ved 2.30-tiden om natten gikk han inn på kjøkkenet hvor personalet satt og spiste. Han ville da snakke med økonomen, B om serveringsnektelsen, men denne kom først til stede noe senere.
Retten anser bevist at tiltalte ved anledningen var en del påvirket av alkohol, uten at han dog var åpenbart beruset. Han omtalte B som en «tufs» og sa at han var «psykisk svak» og brukte om de tilstedeværende de uttrykk som er nevnt i tiltalens III og ba dem «kysse seg i reva». Da B kom inn på kjøkkenet og ville ha ham fjernet nektet tiltalte dette og grep B forfra i snippen. B tok tak i tiltalte på samme måte, hvoretter tiltalte fiket lett til ham på begge kinner. Derimot anser retten at det ikke er ført tilstrekkelig bevis for at tiltalte dyttet til fru C slik som beskrevet i tiltalen. Det er på det rene at fru C, som gravid i 9. måned, falt over ende og fikk blå merker på høyre lår og noe vondt i foten, men retten må etter det opplyste gå ut fra at fru C fikk et støt av tiltalte da han slet seg løs fra B uten at dette kan legges tiltalte til last. Lensmann Fjeld og politikonstabel Bergengen kom kort tid etter til stede etter anmodning av fru C i telefonen. Hun hadde fortalt lensmannen at tiltalte var beruset og at han hadde nektet å fjerne seg. Tiltalte ble anholdt og gjorde ikke noe bråk før han skulle inn i bilen. Han har selv erkjent at han hadde til hensikt å vri seg løs fra politifolkene og klarte å komme ut av bilen på den andre siden da han ble stoppet av lensmannen. Tiltalte sparket da omkring seg og slo med armene, hvorunder han traff lensmannen 2 ganger i låret. Det ble et basketak i snøen og tiltalte ble satt på en «katt» og måtte gi seg. Lensmannen har selv forklart at han personlig ikke hadde tenkt å rapportere at han ble sparket da sparkene var nokså lette.
Ved at tiltalte har forholdt seg som anført har han gjort seg skyldig i overtredelse av løsgjengerlovens §17, strl. §228 første ledd og strl. §127. Han har etter rettens mening vært klar over at han fornærmet de i tiltalens III nevnte personer og derved forstyrret den alminnelige fred og orden og han var likeledes klar over at han fornærmet B eller øvet vold mot ham ved sin opptreden mot ham på kjøkkenet. Han har dessuten forstått at han ved den måten han opptrådte på overfor politifolkene, hvis stilling som politimenn han var klar over søkte å hindre dem i å utføre deres lovlige tjenesteplikter. Han har etter rettens mening, i den situasjon som forelå, forstått at han ved å sparke som han gjorde kunne treffe lensmannen.
Retten finner å kunne bli stående ved en betinget fengselsstraff av 24 dager, og har da tatt overtredelsen av rusdrikklovens §66 i betraktning som skjerpende omstendighet, jfr. strl. §63 annet ledd. Dessuten er strl. §62 kommet til anvendelse.
Ved straffutmålingen har retten lagt vekt på at tiltalte tidligere ikke er straffedømt og han har et godt skussmål. Han er en flink arbeidsmann og det vites - bortsett fra de ilagte bøter som nå ligger lengre tid
Side:1041
tilbake - intet å utsette på ham. Det er ikke voldt noen skade på person ved hans opptreden og lensmannen har for sitt vedkommende ikke lagt synderlig vekt på de sparkene han fikk. Tiltalte har selv sterkt fremhevet at hans opptreden på kafeen kom av at det var urettferdig å nekte ham servering nyttårskvelden, men retten kan ikke gi ham medhold heri. Han hadde tidligere overtrådt rusdrikkloven under besøk der og kaféens ansvarlige innehaver var etter rettens mening i sin gode rett når han ikke ville la ham servere. Tiltalte gir inntrykk av å være kranglevoren og vanskelig å ha med å gjøre og dette har naturlig skjerpet økonomens innstilling overfor ham. - - -