Rt-1953-1047
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1953-09-11 |
| Publisert: | Rt-1953-1047 |
| Stikkord: | Tyveri, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 116/1953 |
| Parter: | Statsadvokat L.J. Dorenfeldt, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Gunnar Mellbye). |
| Forfatter: | Nygaard, Berger, Dæhli, Gundersen, justitiarius Grette |
| Lovhenvisninger: | Løsgjengerloven (1900) §16, §17, Straffeloven (1902) §257, §52, §53, §62 |
Dommer Nygaard: Ved Stavanger forhørsretts dom av 19. juni 1953 ble A for forbrytelser mot straffelovens §257, jfr. §62, dømt til fengsel i 120 dager. Domfelte har påanket denne dom til Høyesterett fordi han mener at straffen er for strengt utmålt. Han har særlig fremholdt at straffen burde ha vært gjort betinget.
Som det fremgår av forhørsrettens domsgrunner, ble domfelte ved Stavanger byretts dom av 11. november 1949 idømt 60 dagers fengsel for forbrytelse mot straffelovens §257, en straff som ble gjort betinget med en prøvetid på 3 år. Prøvetiden var således utløpet da domfelte gjorde seg skyldig i de to tyverier som han nå er dømt for. Videre har forhørsretten fremhevet at det siste av disse to tyverier ble begått bare en måneds tid etter at domfelte hadde tilstått det første av tyveriene. Som et skjerpende moment kan også nevnes at domfelte i det ene tilfelle ble dømt for å ha stjålet fra sin arbeidsgiver. Likevel er jeg - under noen tvil - blitt stående ved at fengselsstraffen også denne gang må kunne gjøres betinget, men jeg finner ikke at det er grunn til å gjøre noen endring i fengselsstraffens lengde. Jeg peker på at det gjelder utpregede leilighetstyverier. Begge tyverier ble begått under innflytelse av alkohol. Det er opplyst at domfelte i de senere år periodevis har misbrukt alkohol. Jeg viser i den anledning til en fremlagt uttalelse fra Stavanger Sosialkontor, Edruelighetsnemnda, datert 2. juli 1953. Det uttales her bl.a. at domfelte «er nå med ærlig vilje gått inn for å bli kvitt sin trang til alkohol, og har det aller beste håp om at dette vil lykkes for ham. Han har selv bedt om å få gjennomgå en aversankur (antabuskur), og han vil sikkert ved hjelp av denne kur og ved egen vilje greie å komme helt bort fra alkoholen.» Edruelighetsnemnda sier også at han vil miste sitt arbeid ved Rosenberg Mekaniske Verksted dersom han nå må sone fengselsstraffen. Jeg legger atskillig vekt på denne erklæring fra Edruelighetsnemnda, og mener at vilkårene foreligger for å utsette straffullbyrdelsen. Prøvetiden kan settes til 3 år, og domfelte bør i denne tiden stå under tilsyn. Jeg finner at det er grunn til å sette som særskilt vilkår for utsettelsen at han i prøvetiden helt avholder seg fra å nyte alkohol, jfr. straffelovens §53 nr. 2 annet ledd.
Jeg stemmer for denne
dom:
Forhørsrettens dom gis dette tillegg:
Side:1048
Fullbyrdelsen av straffen utstår etter straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 3 - tre - år under tilsyn og på det særskilte vilkår at domfelte helt avholder seg fra å nyte alkoholholdige varer.
Dommer Berger: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Dæhli, Gundersen og justitiarius Grette: Likeså.
Av byrettens dom (byrettsdommer Sverre W. Middelthon):
Siktede A er født xx.xx.1917, er mekaniker, bor - - -veien 30, Stavanger, er gift og forsørger hustru og 5 barn, har ingen formue, og oppgir sin inntekt i 1952 til ca. kr. 11 600,00.
Ved Stavanger byretts dom av 11. november 1949 fikk han 60 dagers fengsel for forbrytelse mot strl. §257, men straffen ble gjort betinget av 3 års prøvetid, og straffen er ikke sonet. Han har i de senere år fått en rekke bøter for forseelser mot løsgjengerlovens §16 §17. - - -
Ved siktedes tilståelse som er uforbeholden og er avgitt i retten i dag, og som støttes av de øvrige i saken foreliggende opplysninger, finner retten bevist følgende:
a) Siktede som lørdag den 2. mai 1953 var ansatt ved Rosenbergs Mek. Verksted, Stavanger, ble ved arbeidstidens slutt kl. 17.00 den nevnte dag enig med B, som også var ansatt ved verkstedet, om å ta noen kobberrør som lå utenfor kobberslagerverkstedet. De tok 4 rør som iallfall hadde en verdi av kr. 250,00 til kr. 300,00 som tilhørte verkstedet, og rodde dem til Kalhammeren og forsøkte å selge dem. De tok rørene i vinnings hensikt.
b) Den 6. juni 1953 borttok siktede fra et skap i 2. etasje i Gate nr. 553, nr. 1, hvor Edith Sivertsen som driver en avbetalingsforretning har et varelager, en del tøyvarer som tilhørte Edith Sivertsen, og som hadde en verdi av kr. 130,00 til kr. 140,00. Han tok varene med seg under trøyen og utbød dem til salgs. Varene ble tatt i vinnings hensikt. Det var meningen å kjøpe brennevin for pengene som han fikk for varene.
Retten finner således siktede for begge de nevnte forhold, skyldig til straff etter strl. §257, tyveri. Ved straffutmålingen blir strl. §62 å ta i betraktning. I formildende retning sees hen til at de stjålne gjenstander er kommet til rette.
Straffen finnes passende å kunne settes til fengsel i 120 dager, slik som foreslått av påtalemyndigheten. Retten finner ikke grunn til å gjøre straffen betinget, idet det ikke er særlig grunn til å anta at straffens fullbyrdelse er nødvendig for å avholde siktede fra nye straffbare handlinger. Retten legger i denne forbindelse vekt på at tyveriet den 6. juni 1953 ble begått bare en måneds tid etter at siktede hadde tilstått det tyveri som ble begått den 2. mai 1953. - - -
Side:1049