Rt-1953-1079
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1953-02-28 |
| Publisert: | Rt-1953-1079 |
| Stikkord: | Uforbeholden tilståelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 142/1953 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Soelseth, Schei, Andenæs |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §283, Straffeloven (1902) §62, §63, Motorvognloven (1926) §15, §17, §29 |
Dommerne Soelseth, Schei og Andenæs.
A ble av Nordre Sunnmøre forhørsrett dømt den 17. januar 1953 for overtredelse av motorvognlovens §29, jfr. §15, 1. ledd og §17 annet ledd, jfr. straffelovens §62 og §63 annet ledd. Høyesteretts Kjæremålsutvalg opphevet dommen fordi siktedes protokollerte forklaring ikke tilfredsstillet kravet om en uforbeholden tilståelse, og uttalte:
«Siktede har i sin protokollerte rettslige forklaring erkjent at han «kjente at han hadde drukket, og at han var noe påvirket» under kjøringen. Den reservasjon som ligger i uttrykket «noe påvirket» medfører at forklaringen ikke kan betraktes som en uforbeholden tilståelse av å ha kjørt motorvogn «når han er påverka av alkohol (ikkje edru)» (motorvognlovens §17). Særlig gjelder dette når forklaringen sammenholdes med hans forklaring for politiet 1. oktober 1952, hvor han erklærte at han ikke følte seg beruset, en forklaring som en ikke kan se er tilbakekalt eller korrigert i retten.
Side:1080
Siktede har i tillegg til det som foran er gjengitt av hans rettslige forklaring uttalt at han «erkjenner seg straffskyldig ved å ha kjørt bil i påvirket (ikke edru) tilstand». Etter omstendighetene kan heller ikke dette godtas som en slik uforbeholden tilståelse som kan danne grunnlag for dom i forhørsrett. Forholdet er at siktede har gitt en forklaring om hva han hadde drukket vedkommende aften, og at politiet på dette grunnlag har foretatt en utregning av hvor meget alkohol han måtte antas å ha i blodet under kjøringen. Siktede hadde på forhånd for politiet erklært at «dersom det kan bevises at jeg hadde over 0,5 promille alkohol i blodet da kjøringen fant sted, erkjenner jeg meg straffskyldig for å ha kjørt motorvogn under påvirkning av alkohol (ikke edru). Dette mener jeg imidlertid må bli politiets sak å avgjøre.» På denne bakgrunn, og sammenholdt med siktedes reserverte forklaring for øvrig, kan hans erkjennelse av straffskyld ikke betraktes som annet enn en innrømmelse av at etter politiets utregning måtte han gå ut fra at han hadde mer enn 0,5 promille i blodet. Etter undersøkelser som han senere har foretatt, mener han disse utregninger hviler på sviktende grunnlag. Utvalget finner det derfor mest betryggende at forhørsrettens dom oppheves, så skyldspørsmålet i tilfelle kan prøves på vanlig måte på grunnlag av tiltalebeslutning og hovedforhandling.»