Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1953-09-16
Publisert: Rt-1953-1084
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 188 B/1953
Parter: Oddgeir Bergs dødsbo (høyesterettsadvokat Jac. P. Jacobsen) mot Skipsaksjeselskapet Songdal (høyesterettsadvokat A.L. Gullestad).
Forfatter: Skau, Gaarder, Eckhoff
Lovhenvisninger:


Dommerne Skau, Gaarder og Eckhoff.

Under ankebehandling av en sivil sak ved Agder lagmannsrett krevet den ankende part Oddgeir Bergs dødsbo at ankemotparten, Skipsaksjeselskapet Songdal, skulle fremlegge den skriftveksling, eventuelt telegramveksling, som var passert mellom rederiet og skipsføreren om et bestemt forhold. Rederiet fremla gjennom sin prosessfullmektig ekstraktavskrifter av i alt 18 skrivelser. Den ankende part krevet imidlertid at hele korrespondansen skulle fremlegges. Lagmannsretten bemerket i sin kjennelse av 26. juni 1953:

«Så vidt man kan se har den ankende parts prosessfullmektig ikke presisert sitt krav nærmere enn at han ønsker fremlagt hele korrespondansen. Dette må forståes slik at det gjelder korrespondansen i anledning av den manglende 2. styrmann. Da det antas at et pålegg bare kan gjelde bestemte dokumenter, og når dertil kommer at ankemotpartens prosessfullmektig forsikrer at han har lagt frem de dokumenter som etter en objektiv bedømmelse antas å være av betydning som bevis, finner lagmannsretten at begjæringen ikke kan tas til følge.

Den ankende part har ikke påvist noe som gir grunnlag for å dra riktigheten av den nevnte forsikring i tvil.

Lagmannsretten forstår den ankende parts begjæring slik at han ønsker den hele korrespondanse fremlagt for å forvisse seg om at det som er fremlagt representerer alt som er av betydning for sakens avgjørelse.

Side:1085


Det kan i denne forbindelse nevnes at prosessfullmektigene under hånden har drøftet en slik ordning at ankemotparten oversendte hele korrespondansen til den ankende parts prosessfullmektig til gjennomgåelse. - - -

Det kan også nevnes at høyesterettsadvokat Gullestad i sitt prosesskrift av 20. mai 1953 har uttalt at når han motsetter seg en slik ordning, legger han ikke skjul på at en medvirkende årsak hertil er den påfallende uvillighet den ankende part har lagt for dagen med hensyn til å etterkomme hans provokasjoner og rettens pålegg.

Dette kan imidlertid ikke være avgjørende for spørsmålet, og lagmannsretten finner at ankemotparten må pålegges å gi den ankende parts prosessfullmektig adgang til å gjennomgå den heromhandlede korrespondanse.

Imidlertid antar lagmannsretten at de brev som omhandler den manglende styrmann også omhandler ting som ikke vedkommer denne sak, og som rederiet har en beskyttet interesse av at i minst mulig utstrekning kommer til andres kunnskap. Av hensyn hertil finner lagmannsretten at den ankende parts interesse er tilgodesett ved at ankemotparten pålegges å gi den ankende parts prosessfullmektig adgang til å gjennomgå den heromhandlede korrespondanse på rederiets kontor. Skulle ankemotparten være villig til å sende korrespondansen til den ankende parts prosessfullmektig, har lagmannsretten selvfølgelig ikke noe å bemerke til det. Gjennomgåelsen kan finne sted etter minst 3 dagers varsel til rederiet, og må være foretatt innen 15. august 1953.»

Begge parter erklærte kjæremål, og Høyesteretts Kjæremålsutvalg uttalte:

«Kjæremålsutvalget finner enstemmig at kjæremålet fra Berg må forkastes, og tiltrer for dette spørsmåls vedkommende lagmannsrettens begrunnelse.

På den annen side finner Utvalget at rederiets kjæremål må tas til følge. Når rederiet ikke har noen plikt til å legge frem den omhandlede korrespondanse, kan det heller ikke ha noen plikt til å stille den til disposisjon for motparten til gjennomsyn.

Etter dette må Berg betale rederiet saksomkostninger for Kjæremålsutvalget.»