Rt-1953-1162
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1953-09-25 |
| Publisert: | Rt-1953-1162 |
| Stikkord: | Underslag, Dokumentfalsk |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 127/1953 |
| Parter: | Statsadvokat Anton Hiorth, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Gunnar Mellbye). |
| Forfatter: | Gundersen, Thrap, Holmboe, Schei, justitiarius Grette |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §29, §182, §255, §256, §258, §3, §62, LOV-1953-05-22-3 |
Dommer Gundersen: A ble ved Lyngen herredsrett den 7. juli 1953 dømt til fengsel i 1 år og 3 måneder for forbrytelser mot straffelovens §256, jfr. §255, og mot straffelovens §182 - alt sammenholdt med straffelovens §62 første ledd. Han ble dessuten ved dommen fradømt statsborgerlige rettigheter - dvs. de rettigheter som straffelovens §29 nr. 2 omhandlet inntil den ble forandret ved lov av 22. mai 1953 nr. 3.
Domfelte har anket over dommen. Han mener at straffen er for strengt utmålt og at dommen iallfall burde vært gjort betinget.
Jeg finner ikke tilstrekkelig grunn til å utsette fullbyrdelsen av dommen. Derimot mener jeg at straffen er vesentlig for
Side:1163
streng. På bakgrunn av Høyesteretts tidligere praksis i lignende saker antar jeg at straffen bør fastsettes til fengsel i 6 måneder.
Domfelte er, som jeg nevnte, også fradømt statsborgerlige rettigheter, og så vidt jeg forstår dommen, har retten ikke vært oppmerksom på straffelovsendringen av 22. mai 1953 - den trådte i kraft 1. juli i år. Tap av stemmerett er det ikke adgang til å idømme for den forbrytelse vi her har for oss. Og jeg finner ikke grunn til å anvende straffelovens §29 punkt 2 som den nå lyder.
Jeg stemmer etter dette for denne
dom:
I herredsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Straffen fastsettes til fengsel i 6 - seks - måneder.
2. Rettighetstapet faller bort.
Dommer Thrap: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Holmboe, Schei og justitiarius Grette: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver Kaare Nerdrum med domsmenn Sigurd Engen og Hedløy Robertsen):
Tiltalte A er født xx.xx.1915. Etter folkeskolen har han gått på Solhov Ungdomsskole i 1934/35. Videre har han tatt et korrespondansekursus i bokføring og stenografi. Han hadde før drevet fiske, da han i juni 1945 ble ansatt som kontorist ved Lyngen herredskassererkontor. Samme høst ble tiltalte ansatt ved Heimføringskontoret for Lyngen. I januar 1946 ble han midlertidig forretningsfører for Lyngen Trygdekasse. Tiltalte ble fast ansatt i denne stilling høsten 1948. Han ble sommeren 1951 suspendert i forbindelse med nærværende sak og oppgir nå å være trearbeider med bopel Haukenes i Nord-Rana. Tiltalte er gift og forsørger hustru og 3 barn. Han er angivelig uten formue og har en inntekt på ca. kr. 200,00 pr. uke. Han er ikke straffet før. - - -
Tiltalte erkjenner at mens han var forretningsfører for Lyngen Trygdekasse er det oppstått en kassemanko på kr. 19 661,59 frem til våren 1951. Han ble første gang oppmerksom på at han manglet penger i kassen høsten 1947, da han angivelig oppdaget et underskudd på kr. 4000,00. Etter sin egen forklaring meddelte tiltalte om denne manko til den daværende revisor, B, som tiltrådte sin stilling ved årsskiftet 1947/48. Den tidligere revisor hadde sluttet sommeren 1947 på grunn av flytning til et annet distrikt. Etter det opplyste var trygdekassens kasse og regnskaper i orden da. Bs vitneforklaring går ut på at den opprinnelige manko som tiltalte meldte fra om bare var på ca. kr. 1000,00. B fant ingen grunn til å mistenke tiltalte for uhederlig forhold. Både han og tiltalte gikk ut fra at det måtte være foretatt en eller flere utbetalinger på tilsammen dette beløp som ved en forglemmelse ikke var blitt bokført. B antegnet ikke forholdet i revisjonsprotokollen trass i at han etter revisjonsinstruksen
Side:1164
pliktet uten opphold å melde fra bl.a. til trygdekassens styre samt R.T.V. Tiltalte benekter at B hverken ved denne eller senere anledninger har gitt ham noe pålegg om å skaffe rede på kassemankoen og bringe orden i regnskapene. Retten anser det ikke for tvilsomt at slike pålegg fra revisor er gitt tiltalte.
B, som selv bodde i Hillesøy, foretok revisjonen i Lyngen Trygdekasse med ca. 6 mndr.s mellomrom. Ved hvert av de etterfølgende revisjonsbesøk fant han at mankoen var steget og at bokførselen var mer mangelfull enn tidligere. Allikevel meldte revisor ikke fra til trygdestyret eller R.T.V., idet han syntes synd på tiltalte, som han ikke ønsket ved en slik rapport skulle miste utsikten til fast ansettelse i stillingen som forretningsfører. Noen revisjonsantegnelse om den stigende manko og de dårlige regnskaper ble derfor ikke foretatt av B. Han antegnet derimot bagatellmessige, mer «rutinemessige» feil. Revisor B slo seg til ro med at tiltalte nok til slutt ville kunne forklare og gjøre opp for kasseunderskuddet, og selv etter at B personlig var blitt sikker på at det forelå et uhederlig forhold fra tiltaltes side ble revisjonsrapport herom unnlatt. For den tjenesteforsømmelse B derved viste har han vedtatt en bot.
Tiltalte har ikke kunnet gi noen forklaring på hvordan kassemankoen har kunnet oppstå og etter hvert er vokset til kr. 19 661,59. Han holder fast ved at det hele må skyldes diverse utbetalinger som er foretatt uten å være utgiftsført i trygdekassens regnskaper. Tiltalte hadde som assistent sin svoger C i henimot 3 år fra november 1946 og D fra august 1949. Han anser det for utelukket at hverken noen av disse to eller andre kan ha stjålet penger fra kassen eller på annen måte være skyld i underskuddet. Tiltalte benekter å ha brukt noen av disse midler for seg selv eller andre, men tilstår dog at han av en innbetaling på kr. 900,00 den 6. september 1950 til Lyngen Trygdekasse bare inntektsførte kr. 300,00 og selv rettsstridig beholdt kr. 600,00. Hans lønn i trygdekassen var til å begynne med kr. 500,00 pr. mnd. men steg etter hvert og var til slutt kr. 800,00 pr. mnd. Dessuten hadde tiltalte en del bistillinger som var lønnet. - - -
Tiltalte erkjenner at trygdekassens regnskaper ikke ble holdt à jour eller ført på tilfredsstillende måte. Han innrømmer likeledes at han i hensikt å redusere kasseunderskuddet unnlot å inntektsføre inntekter til kassen på tilsammen kr. 10 790,88. Dette fant sted fra 1947, da han først oppdaget mankoen og frem til våren 1951, da underskuddet ble konstatert ved revisjon utført av R.T.V.
Retten anser det godtgjort at tiltalte fra 1947 og til våren 1951 i vinnings hensikt og på rettsstridig måte har tilegnet seg tilsammen kr. 19 661,59 av Lyngen Trygdekasses midler. Tiltalte har handlet forsettlig, idet han var fullt klar over at han forgrep seg på penger som tilhørte trygdekassen og som han ikke hadde rett til å disponere over til personlige formål. Han befant seg ikke i noen økonomisk nødssituasjon, og det foreligger heller ikke andre omstendigheter som opphever rettsstridigheten ved tiltaltes handling. For dette forhold blir tiltalte å dømme for grovt underslag etter strl. §256, jfr. §255 slik som disse bestemmelser lyder etter lovendringen i 1951. Det som her betinger straff etter §258
Side:1165
er den betydelige verdi av det underslåtte beløp og at underslaget er begått av offentlig tjenestemann ved brudd på den særlige tillit som følger med hans stilling. Videre er lagt vekt på at tiltalte har ført uriktige regnskaper. Tiltaltes her beskrevne forhold henføres under strl. §256, jfr. §255, jfr. lov nr. 2 av 11. mai 1951, da bedømmelsen av hvorvidt underslaget er grovt er gunstigere for tiltalte etter disse straffebestemmelser enn etter den tidligere gjeldende strl §256 II.
Som nevnt har tiltalte erkjent seg straffskyldig for det forhold som er beskrevet under post II i tiltalebeslutningen av 10. oktober 1952. Han tilstår å ha forholdt seg som der anført, idet han var klar over at det var rettsstridig av ham å rette omhandlede utgiftspost fra kr. 150,00 til kr. 7150,00. Tiltalte gjorde dette i hensikt å skjule en del av underslaget. Da det videre innrømmes av tiltalte at han handlet forsettlig blir han for dette forhold å dømme etter strl. §182.
Tiltalte tilstår å ha forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen av 6. mars 1953. Han ba en mann kjøre hjem til tiltalte kull fra trygdekassens brenselbeholdning. Kjøreregningen ble betalt ved at vedkommende selv beholdt en del av de kull som var lastet opp. Tiltalte innrømmer at han handlet rettsstridig og at han selvsagt forsto at han ikke kunne gjøre noe slikt. Også her foreligger de subjektive straffbarbetsbetingelser, idet tiltalte handlet forsettlig. Han dømmes for dette forhold etter strl. §256, jfr. §255, slik som disse bestemmelser lød før lovendringen i 1951, idet strl. §3 første ledd her blir å anvende.
Straffen settes i samsvar med aktors påstand til fengsel i 1 år og 3 mndr.
I skjerpende retning er lagt vekt på de omstendigheter som foran er fremhevet ved avgjørelsen av at underslaget av kr. 19 661,59 er grovt. Også generalpreventive hensyn krever forholdsvis streng reaksjon i et slikt tilfelle som dette.
I formildende retning må retten i noen grad godskrive tiltalte at revisor B så grovt har forsømt sine tjenesteplikter. En utro forretningsfører må lett ha falt for fristelsen til etter hvert å øke underslaget, når han så hvor godtroende revisor var. Videre tjener det til tiltaltes fordel at han ikke har forsøkt å kaste mistanke på andre. Ellers er intet særskilt å anføre i strafformildende retning. - - -
Side:1166