Rt-1953-1236
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1953-10-10 |
| Publisert: | Rt-1953-1236 |
| Stikkord: | Bedrageri og tyveri |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 119 B/1953 |
| Parter: | Statsadvokat Karl Lous, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Gunnar Mellbye). |
| Forfatter: | Gaarder, Eckhoff, Bendiksby, Helgesen, Holmboe |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §182, §183, §255, §256, §257, §258, §261, §263, §270, §275, §278, §279, §29, §30, §49, §62, §64, Hittegodsloven (1953) |
Dommer Gaarder: Ved Frostating lagmannsretts dom av 22. juni 1953 ble A dømt for forbrytelser mot straffelovens §270, jfr. §49 og mot §257, alt sammenholdt med §62 og §64 til fengsel i 1 år og 3 måneder med fradrag av 7 dager for utholdt varetektsfengsel. Ifølge dommen vil han videre for et tidsrom av 10 år tape stemmerett i offentlige anliggender og adgang til å oppnå offentlig tjeneste. Han ble frifunnet for en tiltalepost etter straffelovens §257.
Denne dom har domfelte påanket på grunn av straffutmålingen som han finner for streng.
Jeg er kommet til at anken må bli å ta til følge slik at straffen settes ned til fengsel i 1 år. Det bedrageriforsøk tiltalte er dømt for er som lagmannsretten sier av en ytterst lumpen karakter, men på den annen side ble det med forsøket. Jeg legger ved straffutmålingen vekt på at domfelte i sammenheng med den straff han nå idømmes vil måtte sone en tidligere uavsonet dom på 6 måneders fengsel, en omstendighet som jeg antar bør bedømmes ut fra tilsvarende betraktninger som dem der ligger til grunn for straffelovens §62.
Jeg tilføyer at lagmannsretten i domsslutningen ikke har henvist til straffelovens §279 første ledd, tidligere §278 første ledd, og §263 første ledd. Disse bestemmelser kommer imidlertid til anvendelse, idet tiltalte ved Oslo byretts dom av 9. april 1948
Side:1237
ble idømt en fengselsstraff på 6 måneder etter straffelovens §256, jfr. §255 og etter §257. Dommen er senere sonet.
Etter de endringer som lovgivningen om rettighetstap undergikk ved lov nr. 3 av 22. mai 1953 antar jeg at rettighetstap ikke bør idømmes.
Jeg stemmer for denne
dom:
A dømmes for forbrytelser mot straffelovens §270, jfr. §49, jfr. §279 første ledd, og mot §257, jfr. §263, 1. ledd, alt sammenholdt med straffelovens §62 til fengsel i 1 - ett - år hvorfra går for utholdt varetekts fengsel 7 - syv - dager. Han frifinnes for tiltalen etter straffelovens §257 (tiltalepost 2).
Dommer Eckhoff: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Bendiksby, Helgesen og Holmboe: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (lagmann G. Nissen, sorenskriver Jens Eian og hjelpedommer Kj. Bugge):
Statsadvokaten i Trondheim lagsogn har ved tiltalebeslutning av 30. april 1953 reist tiltale ved Frostating lagmannsrett mot A, født xx.xx.1916, kokk, bor Reidulfsgt. 12, Strinda, til fellelse etter 1) straffelovens §270, jfr. §49, derved at han den 2. september 1952 i billiardsalongen i studentersamfunnet i Trondheim ved å fremkalle den villfarelse at han kunne skaffe hybel i Ladehammerveien 14 i Trondheim, forsøkte å få student B til å betale tiltalte forskudd på leie av hybelen. - - -
Saken er innbrakt for retten til fornyet behandling av Trondheim byretts dom av 2. mars 1953 etter tiltaltes begjæring, idet denne har funnet skyldsspørsmålet uriktig avgjort.
Ved lagrettens kjennelse som retten legger til grunn, er tiltalte kjent ikke skyldig i tiltalepost 2, forbrytelsen mot straffelovens §257, mens han er kjent skyldig i tiltalepost 1, forbrytelsen mot straffelovens §270, jfr. §49. Etter dette vil tiltalte bli å frifinne for tiltalen etter straffelovens §275, mens han vil bli å straffe etter straffelovens §270, jfr. §49.
Tiltalte er gift, og forsørger hustru og 2 barn i alderen 8 og 9 år. Han er uformuende og for tiden uten arbeid, men har oppgitt at han som kokk har tjent ca. kr. 600,00 i måneden.
Han har vært straffedømt følgende ganger:
1) Oslo forhørsretts dom av 2. september 1935 da han etter straffelovens §257 og §182, jfr. §62, ble idømt fengsel i 120 dager.
2) Samme retts dom av 12. desember 1936 da han etter straffelovens §258, 1, jfr. §257, §261 og §62 ble idømt fengsel 190 dager.
3) Samme retts dom av 10. februar 1939 da han etter straffelovens §183, jfr. §62, ble idømt fengsel i 75 dager.
4) Samme retts dom av 10. mars 1941 da han etter straffelovens §257 ble idømt fengsel i 6 måneder.
Side:1238
5) Samme retts dom av 19. januar 1942 da han etter straffelovens §257, jfr. §62, ble idømt fengsel i 8 måneder.
6) Trondheim byretts dom av 9. april 1948 da han etter straffelovens §256, jfr. §255, §257, jfr. §62, alt sammenholdt med §263 og §62 ble idømt fengsel i 6 måneder.
7) Frostating lagmannsretts dom av 23. juni 1952 da han etter straffelovens §257, jfr. §263 ble idømt fengsel i 6 måneder.
Dom nr. 1 var opprinnelig betinget. Dommer nr. 2 og 3 var gjort betinget ved benådning. Så vel disse dommer som dom nr. 4 og 5 er fullbyrdet under ett i botsfengselet fra 8. januar 1942 til 28. mars 1943 da han løslotes på prøve med en resttid på 224 dager. Dom nr. 6 er fullbyrdet dels i kretsfengsel dels i botsfengselet, hvorfra han løslotes på prøve 13. november 1948. Dom nr. 7 er for tiden under avsoning som påbegyntes 2. januar 1953. Ved Trondheim byretts dom av 2. mars 1953, som omfattes av begjæringen om fornyet behandling, ble tiltalte foruten de handlinger som er innbrakt for lagmannsretten, kjent skyldig i forbrytelse mot straffelovens §257 derved at han den 30. desember 1952 tok en ryggsekk og en skinnfrakk tilhørende Viktor Andersen fra Folkerestauranten i Trondheim i hensikt å skaffe seg en uberettiget vinning.
Ved straffutmålingen tas i skjerpende retning hensyn til at tiltaltes bedrageriforsøk har en ytterst lumpen karakter, idet han har forsøkt å utnytte den rådende hybelnød for studenter til å skaffe seg en rettsstridig vinning. Videre tas hensyn til de straffer som tidligere er overgått ham. Som det fremgår av det foregående, var lagmannsrettens dom av 23. juni 1952 ikke påbegynt avsonet da forbrytelsen ble begått, men den er begått kort tid etter dommen. I medhold av straffelovens §64, jfr. §62, vil der bli fastsatt en felles straff for bedrageriforsøket og for det ovennevnte tyveri av 30. desember 1952 som omfattes av byrettens dom. Dette tyveri er som det vil sees begått kort tid etter bedrageriforsøket. Noe særlig å anføre i formildende retning foreligger ikke. Straffen fastsettes til fengsel i 1 år og 3 måneder. Tiltalte har sittet i varetekt fra 5. september 1952 kl. 7.40 til 8. september 1952 om ettermiddagen i anledning av etterforskningen vedrørende bedrageriforsøket. I anledning av etterforskningen for tyveriet av ryggsekken og skinnfrakken ble han innsatt i varetekt 31. desember 1952 og deretter den 2. januar 1953 overført til soning av lagmannsrettsdommen. Han skal derfor ha et samlet varetektsfradrag på 7 dager. På grunn av frihetsstraffens lengde taper han i medhold av straffelovens §30 pkt. 2 de i samme lovs §29 pkt. 2 nevnte statsborgerlige rettigheter.
Byretten har fastsatt en straff av 9 måneder som omfatter så vel straffen for den handling som han nå er frifunnet for som den handling som han ble dømt for ved lagmannsrettens dom. Da tiltalte som nevnt blir å frifinne for tiltalepost 2, vil den straff som ble fastsatt i lagmannsrettens dom bli å opprettholde. - - -
Side:1239