Rt-1953-1299
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1953-10-22 |
| Publisert: | Rt-1953-1299 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 140/1953 |
| Parter: | Statsadvokat Erling Amundrud, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Chr.L. Jensen). |
| Forfatter: | Nygaard, Bahr, Kruse-Jensen, Dæhli, Holmboe |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §377, Prisloven (1947) §12, §13 |
Dommer Nygaard: Politimesteren i Vestoppland utferdiget 30. april 1951 forelegg mot A for overtredelse av den midlertidige prislov av 30. juni 1947 §12 jfr. §13, jfr. §13 i Prisdirektoratets kunngjøring nr. 896 av 31. august 1946 og
Side:1300
kunngjøring nr. 1076 av 5. november 1947 om pris- og omsetningsbestemmelser for tømmer. Det saksforhold som lå til grunn for forelegget, er beskrevet slik at tiltalte «i tømmeråret 1946/47 leverte 1000.125 m3 tømmer ved vassdrag i Hedalen til A/S Follum Fabrikker etter vassdragspris og mottok i tillegg hertil kr. 5,00 pr. m3 i fraktgodtgjørelse for dette kvantum, i alt kr. 5 000,63 og videre i tømmeråret 1947/48 for 41.65 m3 tømmer av leveringen mottok kr. 5,00 pr. m3, i alt kr. 208,25 utover lovlig pris, slik at han for disse 2 tømmerleveranser oppnådde en samlet merpris stor kr. 5 208,88». Forelegget gikk ut på en bot stor kr. 500,00, subsidiært fengsel i 30 dager, og inndragning av merprisen kr. 5 208,88. Da forelegget ikke ble vedtatt, ble saken sendt Valdres herredsrett til pådømmelse etter reglene i straffeprosesslovens §377 fjerde ledd. Ved herredsrettens dom av 20. mai 1953 ble tiltalte frifunnet. Dommen ble avsagt under dissens, idet rettens formann - sorenskriveren - stemte for at tiltalte skulle dømmes i samsvar med forelegget, dog slik at han stemte for at boten skulle settes til kr. 200,00.
Dommen er påanket av påtalemyndigheten, som mener at frifinnelsen bygger på uriktig lovanvendelse. Det uttales bl.a. i ankeerklæringen: «Påtalemyndigheten antar på samme måte som rettens formann at det mottatte ekstrabeløp på kr. 5 208,88 er ulovlig merpris, idet de angitte prisbestemmelser setter forbud mot å gjennomføre eller kreve gjennomført avtaler hvoretter kjøperne skal betale tillegg til de priser som ellers gjelder.»
Jeg finner at påtalemyndighetens anke må tas til følge.
Herredsretten har lagt til grunn for sin dom at beløpene kr. 5 000,63 og kr. 208,25 ble utbetalt til tiltalte som en del av hans ekstrautgifter ved tømmeret. Herredsretten uttaler videre: «Disse ugifter skyldes for en vesentlig del at tiltalte for overhodet å kunne levere tømmeret måtte betale arbeidsgodtgjørelse utover de fastsatte tariffer, idet det ikke var arbeidskraft å få etter disse.» Under disse omstendigheter fant herredsretten at tiltalte ikke hadde oppnådd noen merpris for tømmeret «idet de mottatte kr. 5,00 pr. m3 ikke dekket hans ekstra utgifter ved tømmerdriften». Jeg forstår domsgrunnene slik at det i saken bare er spørsmål om utgifter som er påløpet før tømmeret ble levert. Det er etter min mening klart at det etter Prisdirektoratets kunngjøringer nr. 896 og 1076 ikke er adgang til å beregne slike tillegg som det her gjelder. Prisbestemmelsene for tømmer bygger på at det ikke er adgang til å motta særskilte tillegg til de fastsatte maksimalpriser for levering i vassdrag med mindre det er gitt dispensasjon fra prismyndighetene. Dersom slik dispensasjon ikke er gitt, kan det således etter min mening ikke utbetales tillegg for ekstrautgifter til hogst og fremdrift av tømmeret. Uten hensyn til om tiltalte har utbetalt arbeidslønn som lå over satsene i gjeldende tariffavtaler eller om arbeidslønn har vært utbetalt i samsvar med tariffavtalene, kunne han derfor ikke motta noe tillegg til maksimalprisene. Da således
Side:1301
herredsrettens dom etter min oppfatning bygger på en uriktig forståelse av prisbestemmelsene, finner jeg at dommen med hovedforhandling må oppheves.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Bahr: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Kruse-Jensen, Dæhli og Holmboe: Likeså.