Rt-1953-1434
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1953-11-14 |
| Publisert: | Rt-1953-1434 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 146 B/1953 |
| Parter: | Generaladvokat Ivar Follestad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Leif S. Rode). |
| Forfatter: | Gaarder, Helgesen, Kruse-Jensen, Schei, Skau |
| Lovhenvisninger: | Militære Straffelov (1902) §77, Militære Straffelov (1902), Avholdspliktloven (1936) §1, §72, Militær disiplinærlov (1921), §6, Avholdspliktloven (1936) |
Dommer Gaarder: Krigsretten for Nordland og Troms avsa 11. april 1953 dom med denne domsslutning:
«Fenrik A, født xx.xx.1926, hjemsted Nordfold, dømmes for overtredelse av mil. strl. §77, jfr. lov av 16. juli 1936 nr. 2 1. a, til arrest i 20 dager. I erstatning til det offentlige for saksomkostninger betaler domfelte kr. 25,00. Han frifinnes for så vidt angår tiltalen etter mil. strl. §72. Dommen er enstemmig.»
Om saksforholdet henvises til krigsrettens domsgrunner. Som det fremgår av dommen ble tiltalte frifunnet for tiltalen etter den militære straffelovs §72.
Denne dom er - hva dens fellende del angår - påanket av domfelte på grunn av saksbehandlingen og rettsanvendelsen.
Anken over saksbehandlingen er grunnet på at det etter tiltaltes mening er feil når aktor under hovedforhandlingen har fått adgang til å utvide eller endre tiltalebeslutningen m. h. t. subsumsjonen. Denne ankegrunn er imidlertid ikke opprettholdt av forsvareren for Høyesterett, og jeg finner det også klart at den ikke kan føre frem.
Når det gjelder rettsanvendelsen mener den ankende at krigsretten har anvendt loven feilaktig, når den har funnet at det forhold som tiltalens post 2 gjelder kan straffes etter militære straffelovs §77.
Jeg finner at denne anke må tas til følge. Avgjørelsen beror på om tiltalte ved å drikke alkohol ved den anledning tiltalen angår, har overtrådt sine «tjenesteplikter» i den betydning dette ord brukes i militære straffelovs §77. Herom er å si at det ikke i den militære straffelov selv eller i reglementet er gitt noe forbud mot alkoholnytelse. Derimot forbyr loven av 16. juli 1936 om pliktmessig avhold fra alkoholnytelse i visse stillinger «den som tjenestegjør som militærperson» å nyte alkoholholdige drikker i tjenestetiden. Loven av 1936 bestemmer imidlertid i §6 at en militærperson som overtrer forbudet i lovens §1 «refses disiplinært overensstemmende med lov om den militære disiplin- og politimyndighet av 6. mai 1921». Jeg antar at §6, særlig når den sees i forbindelse med §7 - ikke kan leses slik at den underforstår at forholdet også skal kunne rammes av den militære straffelovs §77 og straffes med inntil 2 års fengsel. Jeg mener derfor at en blott og bar alkoholrytelse i tjenestetiden, som er
Side:1435
ulovlig bare fordi den strider mot loven av 1936, ikke kan gjøres til gjenstand for annen reaksjon enn loven av 1936, §6 gir anvisning på. Skulle dette ikke antas, ville §6 være overflødig, all den stund det også uten denne bestemmelse ville være adgang til refselse etter loven av 1921.
Jeg mener således at tiltalte må bli å frifinne også etter den militære straffelovs §77. Høyesteretts dom vil ikke berøre den ilagte refselse.
Jeg stemmer for denne
dom:
A frifinnes for tiltalen etter den militære straffelovs §77.
Dommer Helgesen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Kruse- Jensen, Schei og Skau: Likeså.