Rt-1953-158
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1953-02-07 |
| Publisert: | Rt-1953-158 |
| Stikkord: | Odelsloven av 26 |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 14/1953 |
| Parter: | Knut T. Berge (høyesterettsadvokat Nicolay Berg) mot Mikael Sørbøen (overrettssakfører Arve Arvesen - til prøve). |
| Forfatter: | Holmboe, Nygaard, Qvigstad, Skau, justitiarius Grette |
| Lovhenvisninger: | Odelsloven (1821) §1, §5, LOV-1851-06-30-§12, LOV-1851-06-30-§2, Skjønnsprosessloven (1917) §66, §71 |
Dommer Holmboe: I odelsløsningssak reist av Knut T. Berge mot Mikael Sørbøen vedkommende eiendommen Jarstad, gr.nr. 47. br.nr. 2 i Vestre Slidre, avsa Valdres herredsrett den 3. mars 1948 dom med denne domsslutning:
«Mikael Sørbøen frifinnes. Saksomkostninger ilegges ikke.»
Knut T. Berge har anket over dommen, og anken er med samtykke av Høyesteretts Kjæremålsutvalg innbrakt direkte for Høyesterett.
Den ankende part, som har fått bevilling til fri sakførsel, har nedlagt denne påstand:
«1. Mikael Sørbøen dømmes til å utstede skjøte til Knut T. Berge på Jarstad, gr.nr. 47, br.nr. 2 av skyld mark 6,62 i Vestre Slidre, samt til å fravike og ryddiggjøre eiendommen til første faredag mot å få utbetalt løsningssummen
Side:159
kr. 35 500,00 med fradrag av heftelser overensstemmende med skjønnslovens §71 første ledd, jfr. §66.
2. Mikael Sørbøen dømmes til å betale saksomkostninger til Knut T. Berge for herredsretten.
3. Mikael Sørbøen dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige for Høyesterett, og h.r.advokat Nicolay Berg tilkjennes salær av Statskassen som oppnevnt sakfører.» Mikael Sørbøen har nedlagt denne påstand:
«1. Valdres herredsretts dom av 3. mars 1948 stadfestes.
2. Knut T. Berge tilpliktes å betale Mikael Sørbøen saksomkostninger for herredsrett og Høyesterett.»
Saksforholdet fremgår av herredsrettens domsgrunner. Jeg tilføyer at eiendommen ved odelsovertakst, avholdt den 27. august 1946, ble verdsatt til kr. 35 500,00, hvorav for skogen kr. 4500,00.
Partene har for Høyesterett frafalt enkelte innsigelser, som jeg senere skal nevne. For øvrig foreligger saken i samme skikkelse for Høyesterett som for herredsretten.
Det er i saken på det rene at Ole Nilsen Jarstad, som er den ankende parts morfar, ved sin død den 8. september 1884 hadde sittet med eiendommen i henved 17 år. Hans enke Guri Jarstad, den ankende parts mormor, ble sittende med boet uskiftet og vil således ha fullendt odelshevden i 1887, jfr. odelslovens §5, såfremt betingelsene for odelshevd for hennes vedkommende for øvrig var til stede.
Ankemotparten har ikke opprettholdt den innsigelse at eiendomsretten til gården gikk over til Nils Olsen Jarstad ved faren Ole Nilsens død i 1884, og den ankende part har ikke opprettholdt sin påstand om at Ole Nilsens testament av 8. september 1884 er ugyldig på grunn av formelle feil. Spørsmålet i saken er etter dette bare om bestemmelsene i det foran nevnte testament, som Ole Nilsen opprettet på sin dødsdag, medførte en slik innskrenkning i enkens eiendomsrett at hun etter odelslovens §1 var avskåret fra å hevde eiendommen til odel. I motsetning til herredsretten finner jeg at dette spørsmål må besvares benektende.
Testamentet inneholdt - foruten en bestemmelse om hvilken pris den åsetesberettigede skulle betale for gården, jfr. lov av 9. mai 1863 - den bestemmelse at han skulle være berettiget til å overta gården hvis moren ikke lenger ville bruke den, eller når han fylte 20 år, d.v.s. i 1891, 4 år etter utløpet av odelshevdstiden. Jeg antar at disse bestemmelser stred mot morens rett til, med bevilling av amtmannen, å sitte i uskiftet bo inntil barna fylte 25 år (dagjeldende lov av 30. juni 1851 §2) og mot hennes rett til i tilfelle å kreve seg gården utlagt på skifte (samme lovs §12). Under forutsetning av at hun fullførte odelshevden ville bestemmelsene også stride mot hennes rett som den nærmest odelsberettigede. Om disse bestemmelser kunne være bindende for moren, hvis hun ikke hadde samtykket i
Side:160
testamentet, eller om det kan legges til grunn at hun hadde gitt slikt samtykke, behøver jeg ikke å ta standpunkt til, idet jeg finner at selv om testamentet var bindende for henne, kunne det etter sitt innhold ikke hindre henne i å vinne odelsrett på eiendommen.
Det læres ganske visst i alminnelighet at kravet i odelslovens §1 om «full eiendomsrett» medfører at det ikke kan erverves odelsrett på en eiendom hvorpå det hviler en løsningsrett. Jeg behøver i denne sak ikke å ta standpunkt til denne lære. Selv om man vil anta at en løsningsrett for fremmede - d.v.s. for personer utenfor de eventuelt odelsberettigedes krets - er til hinder for odelserverv, fordi en slik løsningsrett kan komme i direkte strid med odelsretten, kan jeg ikke se noen rimelig grunn til at en bestemmelse som den her omhandlede, som bare regulerer det innbyrdes forhold mellom to eventuelt odelsberettigede, skulle medføre at overhodet ingen odelsrett kan oppstå. Og i mangel av noen opplysning som kunne tyde på det motsatte, finner jeg det uantagelig at Ole Nilsen ville ha opprettet det nevnte testament dersom det kunne tenkes å føre til at den løpende odelshevd ikke skulle kunne fullføres; legger man herredsrettens oppfatning til grunn, ville heller ikke sønnen Nils kunne fortsette odelshevden, men måtte begynne ny hevd fra det tidspunkt da han overtok gården.
Jeg antar etter dette at Guri Jarstad fikk odel på eiendommen i 1887, og den ankende part er da odelsberettiget til den. Noen annen innsigelse er ikke gjort mot løsningskravet, som derfor må tas til følge. Mot påstandens form er det ikke gjort noen innvending.
Jeg finner at sakomkostninger ikke bør tilkjennes.
Jeg stemmer for denne
dom:
Mikael Sørbøen dømmes til å utstede skjøte til Knut T. Berge på Jarstad, gr.nr. 47, br.nr. 2 av skyld mark 6,62 i Vestre Slidre og til å fravike og ryddiggjøre eiendommen den 14. april 1953 mot å få utbetalt løsningssummen kr. 35 500,00 - trettifem tusen fem hundre kroner - med fradrag av heftelser overensstemmende med skjønnslovens §71 første ledd jfr. §66.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Dommer Nygaard: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Qvigstad, Skau og justitiarius Grette: Likeså.
Side:161