Rt-1953-166
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1953-02-07 |
| Publisert: | Rt-1953-166 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 16/1953 |
| Parter: | (Generaladvokat Ivar Follestad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Gunnar Mellbye). |
| Forfatter: | Qvigstad, Skau, Holmboe, Nygaard, justitiarius Grette |
| Lovhenvisninger: | Militære Straffelov (1902) §34, §39, §46, Militær Rettergangslov (1900) §142, Løsgjengerloven (1900) §17, Løsgjengerloven (1900), Straffeloven (1902) §392, §52, §62, §1, Militære Straffelov (1902) |
Dommer Qvigstad: Oslo militære forhørsrett avsa den 11. juli 1952 dom med sådan domsslutning:
«A dømmes for overtredelse av den mil.strfl.s §34, første og annet ledd, §46, første og annet ledd og §39, smh. med strfl.s §62, til fengsel i 75 dager. Straffens fullbyrdelse utstår i medhold av strfl.s §52 ff. jfr. mil.strfl.s §1 med en prøvetid av 3 år uten tilsyn.»
Denne dom er av generaljurisdiksjonssjefen for Hæren påanket til Høyesterett. Anken gjelder den bestemmelse i dommen hvoretter straffen er gjort betinget.
Saksforholdet fremgår av forhørsrettens domsgrunner.
Jeg finner at anken bør tas til følge forsåvidt angår bestemmelsen om utsettelse med straffens fullbyrdelse. Jeg legger da vekt på at domfelte i løpet av kort tid før de i forhørsrettens dom omhandlede forhold er tildelt 4 refselser for ulovlig fravær, beruselse i uniform, samt ulydighet og usømmelig opptreden overfor overordnet. Videre legger jeg vekt på at generalpreventive hensyn tilsier at det reageres alvorlig særlig mot overtredelser av den militære straffelovs §39 §46. Jeg finner derfor at frihetsstraffen bør gjøres ubetinget, men at den bør nedsettes til fengsel i 45 dager.
I henhold hertil stemmer jeg for sådan
dom:
I forhørsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Straffen fastsettes til fengsel i 45 - førtifem - dager.
2. Bestemmelsen om utsettelse av straffullbyrdelsen utgår.
Dommer Skau: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Holmboe, Nygaard og justitiarius Grette: Likeså.
Av den militære forhørsretts dom (dommer F. Zimmer):
Siktede A, født xx.xx.1931, pølsemaker, bpl. Lunder, ugift, uten forsørgelsesbyrde, tidligere bøtelagt 3 ganger, hvorav 2 ganger etter løsgj.lovens §17 og en gang etter straffelovens §392. Under avtjening av sin militære verneplikt er han tildelt 5 refselser derav 21 dagers permisjonsnektelse, samt 36 døgns vaktarrest i Garden og 6 døgns vaktarrest i Brigaden.
Ved siktedes uforbeholdne tilståelser som er avgitt i retten og hvis riktighet bestyrkes ved de øvrige opplysninger, finner retten følgende
Side:167
bevist: 1) At siktede uten tillatelse var fraværende fra sitt tjenestested i tiden 29. februar ca. klokken 11,00 til 4. mars d. å. klokken 18,00. 2) At siktede den 14. april 1952 om kvelden (etter klokken 23,15) oppholdt seg i Folkets Hus, Evje, uten permisjonsseddel og at han ved denne anledning nektet å etterkomme sin foresatte sersjant Einar Meringsdals ordre om å forevise permisjonsseddel, oppgi nummer og navn samt å gå tilbake til leiren. Videre finner retten det bevist at siktede ved samme anledning viste respektstridig oppførsel overfor sersjantene Meringsdal og Halvorsen samt overfor fenrik Midtkandal, idet han flere ganger tok tak i disse for å slåss og forøvrig opptrådte krenkende overfor fenrik Midtkandal.
Siktedes forhold forsåvidt angår punkt 1 rammes av den mil. strfl.s §34, første og annet ledd og forsåvidt pkt. 2 angår foruten av samme straffebestemmelse, av lovens §46, første og annet ledd samt §39.
Siktede har samtykket i at saken pådømmes i forhørsretten og betingelsene herfor er tilstede, jfr. den mil. strpsl.s §142. Vergen som var varslet har likeledes samtykket i dom i forhørsrett.
Retten finner en samlet straff av fengsel i 75 dager passende. Straffelovens §62 er tatt i betraktning. Retten finner således at fengselsstraff bør komme til anvendelse for samtlige forhold, således også etter den mil. straffelovs §39 da siktedes holdning ved anledningen måtte ansees som truende. I skjerpende retning er tatt hensyn til at siktedes gjentatte overtredelser gjør fengselsstraff påkrevet som en nødvendig reaksjon. I formildende retning vites intet særlig å bemerke, bortsett fra tilståelsen. Videre er tatt hensyn til siktedes unge alder. Retten finner under noen tvil å kunne gjøre dommen betinget med en prøvetid av 3 år uten tilsyn som ikke ansees nødvendig, idet retten finner at det er særlig grunn til å anta at straffens fullbyrdelse ikke er nødvendig for å avholde siktede fra å begå nye straffbare handlinger, jfr. strfl. §52 ff. Retten har herunder også sett hen til at de militære refselser ikke var sonet, bortsett fra 6 døgns vaktarrest i Brigaden, da de nye straffbare handlinger ble foretatt. - - -