Rt-1953-22
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1953-01-09 |
| Publisert: | Rt-1953-22 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 3 B/1953 |
| Parter: | Statsadvokat L.J. Dorenfeldt, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Chr.L. Jensen). |
| Forfatter: | Eckhoff, Bahr, Qvigstad, Schei, Soelseth |
| Lovhenvisninger: |
Dommer Eckhoff: Ved dom av Fosen herredsrett avsagt 10. oktober 1952 ble A frifunnet for overtredelse av trafikkreglenes påbud i §7, jfr. §48, om kjøring til høyre på høyre side av veien.
Dommen ble avsagt under dissens, idet rettens formann fant at trafikkbestemmelsen var overtrådt.
Påtalemyndigheten har påanket dommen. Anken gjelder lovanvendelsen og saksbehandlingen (domsgrunnene).
Jeg antar at anken må tas til følge, fordi det som begrunnelse for frifinnelsen er gitt uttrykk for en uriktig oppfatning av loven. Etter trafikkreglenes §7 skal kjører ferdes til høyre på høyre side av veien unntatt når særlige forhold gjør det nødvendig å kjøre til venstre. Som begrunnelse for frifinnelsen er det av herredsretten pekt på «det tiltalte har anført om at veien på grunn av nygrusing var besværlig å trafikere etter høyre kant, at terrenget var oversiktlig i ca. 90 meters avstand fremover og at veibredden på omhandlede sted ikke vanskeliggjorde forbikjørsel».
Jeg finner det åpenbart at ingen av de grunner, retten her nevner, kan godtas som særlige forhold som gjorde det nødvendig den dag saken gjelder å kjøre til venstre. Dommen bør derfor oppheves.
Side:23
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Bahr: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Qvigstad, Schei og Soelseth: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver Jens Finn med domsmenn Hybert Bue og Sigurd Lian):
- - -
Etter de foreliggende opplysninger, bl.a. tiltaltes egen forklaring, finner retten følgende bevist: Mandag den 7. juli 1952 kom tiltalte med sin lastevogn U-1406 kjørende etter riksvei 680 fra Hasselvika og skulle frem til Rissa. Vognen var ved anledningen uten last. I en sving i det såkalte «Ufaret» kjørte han på venstre side av veien ca. 70 cm fra venstre veikant og ca. 2 m fra høyre kant da han ble oppmerksom på en møtende bil (U-4641) i ca. 70 meters avstand. Tiltalte svinget da straks over til høyre veikant. Den andre bil, som føreren hadde tapt herredømme over, kjørte også over til venstre veikant (i forhold til sin kjøreretning) hvorved bilene kolliderte og ble en del skadet. Da kollisjonen inntraff befant tiltaltes vogn seg langs plankerekkverket på veiens høyre side kloss inntil dette og var visstnok da stanset eller i hvert fall hadde ubetydelig fart. Den andre bilen sto etter kollisjonen med forenden kloss inntil rekkverket på samme side av veien, mens vognens akterende sto noe ut i veibanen.
Når tiltalte til tross for det opplyste ikke har villet erkjenne seg skyldig etter forelegget, har dette sin grunn i følgende: Veien var på det tidspunkt nygruset og det var oppkjørt en forholdsvis smal bane langs venstre veikant. Under disse omstendigheter ville det volde tiltalte betydelig mer besvær og medføre et atskillig større bensinforbruk å kjøre midt etter veien eller langs dens høyre kant. Tiltalte har også anført at terrenget på stedet var godt oversiktlig i ca. 90 meters avstand fremover og det var således god tid til å svinge unna en møtende bil, - hvilket han da også i dette tilfelle faktisk gjorde. Han tilføyer også sluttelig at veien på omhandlede sted var så bred at forbikjørselen ikke var vanskelig.
Retten er enstemmig om at tiltalte ikke har kjørt i overensstemmelse med trafikkreglene på det tidspunkt da han ble oppmerksom på den møtende bil, idet han som nevnt holdt seg langs veiens venstre kant, og at han selv var klar herover. Retten finner imidlertid ingen som helst årsakssammenheng mellom dette forhold og kollisjonen. Tiltalte ble oppmerksom på U-4641 i god tid, svinget straks over til høyre veikant og var allerede kommet helt over veien og inntil rekkverket på veiens høyre side før kollisjonen inntraff.
Rettens flertall, domsmennene er kommet til det resultat at tiltalte under de foran nevnte omstendigheter ikke kan felles etter trafikkreglene. Som begrunnelse herfor henviser de til det tiltalte har anført om at veien p.g.a. nygrusing var besværlig å trafikere etter høyre kant,
Side:24
at terrenget var oversiktlig i ca. 90 meters avstand fremover og at veibredden på omhandlede sted ikke vanskeliggjorde forbikjørsel. Dette er da også bekreftet ved at tiltalte faktisk kjørte sin vogn over til høyre veikant før kollisjonen inntraff. De voterer derfor for tiltaltes frifinnelse. - - -