Rt-1953-395
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1953-03-27 |
| Publisert: | Rt-1953-395 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 45 B/1953 |
| Parter: | Statsadvokat Karl Lous, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Leif S. Rode). |
| Forfatter: | Berger, Schei, Nygaard, Gaarder, Soelseth |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §63, Veiloven (1912) §68, §69 |
Dommer Berger: Romsdal herredsrett avsa den 30. september 1952 dom med sådan domsslutning:
«A dømmes for overtredelse av veilovens §69 jfr. §68 jfr. trafikkreglenes §48 jfr. §13, §21,§1 §21,§2,
Side:396
alt sammenholdt med straffelovens §63, til en bot til statskassen stor kr. 30,00 eller hvis boten ikke betales til en fengselsstraff av 8 dager.
Saksomkostninger idømmes ikke.»
Domfelte har påanket dommen på grunn av saksbehandlingen og lovanvendelsen. Han hevder særlig at en lastebil med påmontert snøplog er en veiarbeidsmaskin og derfor går inn under trafikkreglenes §1 punkt 5, og at den fart og kjøremåte han ved anledningen benyttet var absolutt nødvendig av hensyn til brøytingen av veien.
Jeg finner at herredsrettens dom må bli å oppheve.
Jeg mener at man ved avgjørelsen av om et kjøretøy er en veiarbeidsmaskin, ikke som herredsretten alene kan se hen til kjøretøyets fart. Avgjørende må være om kjøretøyet er spesielt utstyrt til direkte arbeid på veilegemet og om det anvendes hertil. Når det som her gjelder en lastebil som er påmontert snøplog og er i ferd med å utføre brøytingsarbeid i veivesenets tjeneste på veien, mener jeg at alle reelle grunner taler for å anse den som en veiarbeidsmaskin i forhold til trafikkreglenes §1 punkt 5. Dette vil ikke si at den kan kjøre som den vil uten hinder av trafikkreglene, men bare at den kan fravike trafikkreglene når det er nødvendig eller til vesentlig lettelse under arbeidet, og da under iakttagelse av alminnelige aktsomhetsregler.
Med dette som utgangspunkt mener jeg at herredsrettens domsgrunner ikke er tilstrekkelige til at man kan avgjøre om tiltalte er dømt med rette. Herredsretten synes i det vesentlige å ha lagt vanlige trafikkmessige synspunkter til grunn for sin avgjørelse, men jeg mener at hensynet til tiltaltes arbeid med snøbrøytingen her må komme sterkt i forgrunnen. Han var ute i sitt lovlige arbeid for det offentlige veivesen i trafikantenes interesse, og spørsmålet er i hvilken grad han da var berettiget til å fravike de alminnelige trafikkregler. Jeg kan ikke se at herredsrettens bemerkning om at det ikke var nødvendig for tiltalte å fravike trafikkreglene, er tilstrekkelig, fordi dens senere argumentasjon viser at den herved har hatt vanlige trafikkmessige hensyn for øye. Det må kreves nærmere opplysning om de faktiske omstendigheter retten her bygger på, idet det avgjørende er en avveien av hensynet til trafikkens sikkerhet mot de avvikelser fra trafikkreglene som tiltaltes arbeid med brøytingen måtte gjøre berettiget.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Schei: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Nygaard, Gaarder og Soelseth: Likeså.
Side:397
Av herredsrettens dom (kst sorenskriver Claus Neergaard med domsmenn Marit Seth og Edvard Sletta):
- - -
Retten finner følgende bevist:
Den 12. desember 1951 kom tiltalte kjørende på riksveien ved Stavem i Romsdalen med brøytebil T-10 110. Bilen var en 7 tonns lastebil med påmontert plog foran. Han hadde tidligere kjørt en tur oppover og var nå på vei nedover for å kaste til side snøen på høyre siden av veien. Det var ca. 1 m høye snøkanter. Været holdt på å gå over til mildvær, og det var på veien snø med isdekke under. Tiltalte kom med ca. 40 km fart ut av veikurven oppe ved Stavem, og fikk da øye på en personbil ca. 60 meter fremme i veien. Han bremset straks av lastebilen, men snødekket på veien løsnet og kjettingene på bilen skled på isdekket slik at bremsingen ble uten virkning. Bilen skled fremover, først over til venstre, og da tiltalte slapp bremsene for å rette opp bilen, over til høyre. Tiltalte trodde han skulle klare å stoppe før han nådde personbilen, men da han kom over til høyre side av veien skrenset snøplogens høyre ving bort i en fremspringende bergnabb med den følge at bilen ble kastet tilbake og herunder berørte personbilens venstre forskjerm med venstre plogving og påførte personbilen skade. Denne var en god stund i forveien stanset helt opp og sto så langt inn til høyre snøkant som den kunne komme. På det sted hvor kollisjonen skjedde er ikke passeringsmulighet for de to biler idet veibredden fra snøkant til snøkant var 3,50 meter. Personbilen A-19 980 hadde en bredde av 1,85 m og lastebilen 2,28. Regner en lastebilens bredde fra plogving til plogving blir mulighetene for passering enda ugunstigere. Et kort stykke ovenfor og nedenfor kollisjonsstedet er veien bredere slik at passering med forsiktighet kunne ha funnet sted.
Hvis tiltaltes bil hadde vært en vanlig lastebil ville saken etter rettens mening vært opplagt, idet tiltalte måtte blitt betraktet som skyldig i overtredelse av de siterte bestemmelser på grunn av uaktsomhet.
Spørsmålet er om tiltaltes bil på grunn av at den hadde montert plog foran og kjørte i Veivesenets tjeneste som brøytebil skal være ansvarsfri som arbeidsmaskin. Trafikkreglene sier i §1 pkt. 5 at veiarbeidsmaskin kan fravike trafikkreglene når det er nødvendig eller til vesentlig lettelse under arbeidet. Hva en forstår med veiarbeidsmaskin er ikke definert i trafikkreglene og retten finner ikke å ville sidestille en lastebil med påmontert plog med veiarbeidsmaskin i likhet med veiskrape eller veihøvel. De to sistnevnte maskiner beveger seg med langsomhet på veiene, og frembyr ingen fare eller ulempe for trafikken hvis andre kjøretøyer utviser forsiktighet. En brøytebil som tiltaltes derimot kjører med relativt stor fart etter veiene. Dette er nødvendig hvis det skal lykkes å få kastet snøen opp over snøkanter som på forhånd kan være 1 meter eller høyere. Skal slike kjøretøyer uten hinder av trafikkreglene få kjøre som de vil og være uten ansvar for trafikkuhell, vil det medføre en alvorlig fare for trafikksikkerheten og få uoverskuelige konsekvenser.
Retten vil ikke unnlate å tilføye at selv om tiltaltes bil betraktes som veiarbeidsmaskin var det ikke nødvendig for ham i dette tilfelle å fravike
Side:398
trafikkreglene. Heller ikke ville han derved oppnå noen vesentlig lettelse under arbeidet.
Tiltalte var godt kjent med veiene i Romsdalen. Han er født og oppvokset der, og har som sjåfør og veivokter ytterligere hatt anledning til å studere veiforholdene. Han visste at veien ved Stavem var særlig smal og at det særlig på vinterstid var umulig å passere der. Når han derfor kom kjørende i kurven burde han i tide satt farten ned slik at han ikke mistet herredømmet over bilen når han skulle bremse. Når han ikke har gjort dette har han etter rettens mening gjort seg skyldig i straffbar uaktsomhet, og må bli å dømme herfor. Retten finner at de siterte bestemmelser er overtrådt. - - -