Rt-1953-415
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1953-03-28 |
| Publisert: | Rt-1953-415 |
| Stikkord: | Farskapssak |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 56/1953 |
| Parter: | A (høyesterettsadvokat Nils Finn Simonsen) mot B (høyesterettsadvokat Ragnar Christophersen). |
| Forfatter: | Helgesen, Andenæs, Bendiksby, Thrap, Skau |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §210, Tvistemålsloven (1915) §115 |
Dommer Helgesen: I farskapssak mellom A og B avsa Malangen herredsrett 2. august 1948 dom med denne domsslutning:
«Arbeider A, X, kjennes å være far til det barn hushjelp B, Y, fødte den 8. juni 1944.»
A påanket dommen til Hålogaland lagmannsrett, som ved dom av 20. april 1952 stadfestet herredsrettens dom. Saksomkostninger ble ikke tilkjent. A har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett.
Om saksforholdet viser jeg til herredsrettens og lagmannsrettens domsgrunner.
Under prosedyren for Høyesterett har det vært reist spørsmål om å utsette hovedforhandlingen for at der kan bli foretatt nye blodtypebestemmelser av sakens parter og barnet.
I anledning av dette spørsmål finner jeg grunn til å gi en
Side:416
oversikt over sakens gang og de blodtypebestemmelser som hittil har vært foretatt.
Foruten mot A har det vært utferdiget farskapsforelegg mot C etter at saken mot A første gang ble pådømt. Ingen av dem erkjente å være far til barnet, og begge begjærte sak reist ved Malangen herredsrett til fraleggelse av farskapet. I saken A mot B foretok professor G. Waaler blodtypebestemmelser på blodprøver fra sakens parter og barnet med følgende utfall: Moren type O-M, barnet type B-M og A type A1 N. Blodprøvene ble tatt av moren 15. november 1945, undersøkt 21. november 1945, av barnet 30. november 1945, undersøkt 7. desember 1945 og av A 4. desember 1945, undersøkt 17. desember 1945. Etter resultatet av disse blodtypebestemmelser var A's farskap uforenelig både med AB-systemet (veiledningen tabellen nr. 3) og med MN-systemet (veiledningen, tabellen nr. III), jfr. professor Waalers brev av 18. desember 1945 til sorenskriveren i Malangen. Den 8. februar 1946 avsa herredsretten dom i A's sak. Ved dommen ble han frifunnet så vel for farskap som bidragsplikt.
I farskapssaken C-B ble blodprøve tatt av C 3. desember 1946 og undersøkt av professor Waaler 10. desember s. å. På grunnlag av denne prøve og de tidligere prøver av moren og barnet, erklærte professor Waaler i brev av 10. desember 1946 til sorenskriveren i Malangen at C's farskap var uforenelig med AB-systemet (veiledningen, tabellen 3), men ikke etter MN-systemet.
Etter foranledning av sorenskriveren i Malangen ble det tatt nye blodprøver og typeundersøkelser. Undersøkelsene ble også denne gang foretatt av professor Waaler. De nye prøver ble tatt:
av moren 29. april 1947 og undersøkt 7. mai 1947, av barnet 5. juni 1947 og undersøkt 12. juni 1947, av A 3. juni 1947 og undersøkt 6. juni 1947, av C 29. april 1947 og undersøkt 7. mai 1947.
Typebestemmelsen ga for de 3 voksne personer samme resultat som tidligere, men for barnet ble resultatet avvikende så vel etter AB-systemet som etter MN-systemet, idet barnets type nå ble bestemt til O-MN. Professor Waalers konklusjon etter de nye blodtypeundersøkelser var at A kan være far til barnet, mens C's farskap var uforenelig med MN-systemet, men denne gang ikke etter AB-systemet.
Den 11. november 1947 besluttet Malangen herredsrett å gjenoppta A's farskapssak og henvise den til ny hovedforhandling. Ved rettens forannevnte dom av 2. august 1948 ble så A kjent å være far til barnet.
Jeg nevner at C's sak ble pådømt av herredsretten den 11. september 1948 med det utfall at han ble frifunnet for farskapet til barnet.
Under forberedelsen av nærværende sak for Høyesterett
Side:417
har prosektor J. Lundevall vært oppnevnt som sakkyndig for å foreta en tredje blodtypeundersøkelse av barnet. Om denne undersøkelse, som også viste et avvikende resultat i forhold til de to tidligere blodtypebestemmelser av barnet, uttaler prosektoren i brev av 20. juni 1952 til Høyesterett: »Etter oppnevnelse som sakkyndig har jeg 27. mai 1952 foretatt blodtypebestemmelse i en ny blodprøve av barnet. Jeg fant da at barnets blodtype er O-M. Barnets blodtype i ABO-systemet ble bestemt ved uavhengige undersøkelser av dets blodlegemer og blodserum, med overensstemmende resultat. Typen i MN-systemet ble bestemt ved undersøkelse av barnets blodlegemer med 5 forskjellige anti-M sera og 4 forskjellige anti-N sera. Utfallet av reaksjonene med de forskjellige anti-M og anti-N sera var overensstemmende. Alle reaksjoner var klare og tydelige.
Den blodprøve av barnet jeg undersøkte var imidlertid p. g. a. transporten 7 dager gammel, og blodlegemene var i begynnende oppløsning. Dels på grunn herav, dels på grunn av at professor Waaler ved to tidligere undersøkelser har bestemt barnet til å være av to forskjellige blodtyper, fant jeg det riktig å anmode distriktslæge Halvorsen om å ta ytterligere ny prøve av barnet for å kontrollere mitt resultat.
Imidlertid har B i et brev av 18. juni 1952 til Rettsmedisinsk institutt sterkt fremhevet at hun ikke ønsker noen slik prøve tatt.
Om Høyesterett ønsker det, kan jeg på grunnlag av min undersøkelse av barnet og de tidligere av professor Waaler utførte undersøkelser av moren og de to menn, fremkomme med en sakkyndig uttalelse, men en slik uttalelse må da gis med et visst lite forbehold angående barnets blodtype.»
I sin sakkyndige erklæring av 29. november 1952 til Høyesterett konkluderer prosektor Lundevall med at det etter blodtypeundersøkelsene ikke er noe i veien for at C kan være far til barnet, mens ankeparten A's farskap er uforenelig med MN-systemet (veiledningen, tabellen III). Endelig nevner jeg at prosektoren i et brev av 29. november 1952 til Høyesterett har gjort rede for de forhold som må tas i betraktning, når man skal vurdere mulighetene for at det foreligger feil ved hans typebestemmelse av barnet, kfr. uttalelsene i det foran siterte brev av 20. juni 1952 om at blodprøven ved undersøkelsen var en uke gammel og at blodlegemene var i begynnende oppløsning. Prosektoren avslutter sitt brev med følgende uttalelse: «Allikevel mener jeg denne ene av meg utførte undersøkelse av barnets blod etterlater en ganske liten tvil om riktigheten av blodtypebestemmelsen. Tvilen skyldes at blodlegemene var i begynnende oppløsning. Tvilen kan jeg ikke uttrykke med noen tallmessig sannsynlighet.
Jeg kan uttale at jeg anser det ganske overveiende sannsynlig at den av meg utførte blodtypebestemmelse av barnet ga et riktig resultat.»
Side:418
Under henvisning til den redegjørelse jeg nå har gitt for sakens gang og de foretatte blodtypebestemmelser, finner jeg at sakens bevisligheter ligger slik an at retten av eget tiltak bør utsette saken for at der gjennom nye blodtypeundersøkelser av sakens parter og barnet kan skaffes til veie et så sikkert grunnlag som mulig for en riktig avgjørelse av saken. Der bør oppnevnes to sakkyndige, og jeg foreslår oppnevnt prosektor J. Lundevall og overlæge Otto Hartmann. Jeg nevner at professor Waaler på forespørsel har erklært at han ikke har anledning til å motta oppnevnelse som sakkyndig.
I samsvar med Høyesteretts praksis i saker av denne art bør typebestemmelsene utføres også etter P- og Rh-systemene. Jeg viser om denne praksis eksempelvis til Høyesteretts kjennelse av 14. november 1952 i L.nr. 84 B nr. 195/1951. Jeg forutsetter at de nye blodprøver blir tatt under betryggende kontroll og at de nødvendige foranstaltninger treffes for å sikre at prøvene kommer frem til undersøkelsesstedet i brukbar stand.
I samsvar med tvistemålslovens §115, siste ledd, jfr. domstollovens §210, siste ledd, mener jeg at retten i den foreliggende sak bør treffe bestemmelse om at partene skal være forpliktet til å la en av retten oppnevnt læge ta blodprøvene av dem og barnet. Jeg tilføyer at det ville være ønskelig om blodprøve samtidig ble tatt av C, men da han ikke er part i saken, kan noen plikt for så vidt ikke pålegges ham.
Omkostningene ved blodprøvene og blodtypebestemmelsene, herunder eventuelle reiseutgifter for den læge som skal ta blodprøvene forutsettes dekket av det offentlige.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Hovedforhandlingen utsettes.
Som sakkyndige til å foreta nye blodtypeundersøkelser av sakens parter og barnet oppnevnes prosektor J. Lundevall og overlæge Otto Hartmann.
Med hjemmel i tvistemålslovens §115, s. l., jfr. domstollovens §210 s. l. bestemmes at A og B er forpliktet til å la en av retten oppnevnt læge ta blodprøve av dem. B er også forpliktet til å la lægen ta blodprøve av barnet, født xx.xx.1944.
Dommer Andenæs: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Bendiksby, Thrap og Skau: Likeså.
Side:419