Rt-1953-537
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1953-04-28 |
| Publisert: | Rt-1953-537 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 60 B/1953 |
| Parter: | Jonas Fosnes (overrettssakfører Georg Krog - til prøve) mot Torger Fosnes (høyesterettsadvokat Magne Schødt). |
| Forfatter: | Nygaard, Gundersen, Qvigstad, Bendiksby, Kruse-Jensen |
| Lovhenvisninger: | Odelsfrigjøringsloven (1907) §2, §5, Skjønnsprosessloven (1917) §14, §28, Odelsloven (1821) §4, §6 |
Dommer Nygaard: 15. august 1950 ble det ved Eiker, Modum og Sigdal herredsrett holdt odelsfrigjøringsskjønn etter lov nr. 1 av 16. juli 1907 §5 første ledd over g.nr. 46 br.nr. 8, Sagtomten i Modum av skyld mark 0,55. Denne eiendom var ved skylddelingsforretning av 19. september, tinglyst 21. september 1949 utskilt fra g.nr. 46, br.nr. 1, Holsrud av skyld mark 10,81. Jonas Fosnæs eier både Holsrud og Sagtomten, og det var han som hadde begjært skjønnet, mens hans sønn Torger Fosnæs møtte som saksøkt. Skjønnet hadde denne slutning: «Påstanden om odelsfrigjøring for eiendommen Sagtomten, g.nr. 46, br.nr. 8 i Modum tas ikke til følge. Jonas Fosnæs tilpliktes innen to uker fra forkynningen av skjønnet å betale Torger Fosnæs saksomkostninger med kr. 150,00.»
Jonas Fosnæs begjærte overskjønn som ble avsagt 21. oktober 1950 og som ble styrt av sorenskriver Ivar Arctander som settedommer. Ved overskjønnet ble underskjønnet stadfestet, mens Jonas Fosnæs ble pålagt å betale Torger Fosnæs kr. 300,00 i saksomkostninger ved overskjønnet. Rettens formann dissenterte, idet han var «enig i Jonas Fosnæs's generelle krav om odelsfrihet, men han har ikke dermed tatt standpunkt til kravets utstrekning, om det skal omfatte hele den utskilte eiendom g.nr. 46, br.nr 8 eller bare en del».
Jonas Fosnæs har påanket overskjønnet til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen og rettsanvendelsen. Han har nedlagt slik påstand: «1. Det av Eiker, Modum og Sigdal herredsrett den 21. oktober 1950 avsagte overskjønn oppheves og hjemvises til ny behandling med nye skjønnsmenn oppnevnt utenfor Modum kommune. 2. Torger Fosnæs tilpliktes å betale sakens omkostninger til Jonas Fosnæs.»
Torger Fosnæs har nedlagt påstand om at anken forkastes og at den ankende part ilegges saksomkostninger.
Til bruk for Høyesterett er det ved Eiker, Modum og Sigdal herredsrett holdt bevisopptak der partene og 15 vitner ble avhørt. Partene og de fleste av vitnene hadde også gitt forklaringer under overskjønnet. Videre er det fremlagt et brev av 22. september 1951 fra sorenskriver Arctander og en erklæring av 18. desember 1951 fra overrettssakfører Olaf Berger
Side:538
som hadde møtt som prosessfullmektig for Jonas Fosnæs ved underskjønnet og overskjønnet. Det er også for øvrig fremlagt for Høyesterett en del nye dokumenter som jeg ikke anser det nødvendig å redegjøre for.
Saksforholdet fremgår av grunnene for underskjønnet og overskjønnet.
Jeg skal først behandle anken over saksbehandlingen. Jonas Fosnæs gjør gjeldende at det burde ha vært oppnevnt skjønnsmenn utenfor kommunen etter reglene i skjønnslovens §14. Dette var nødvendig - hevdes det - for å få uhildede skjønnsmenn. Det er vist til at Modum jordstyre 19. juni 1950 etter en henvendelse fra Torger Fosnæs hadde gjort følgende vedtak: «Jordstyret vil på det bestemteste protestere mot oppdeling av eiendommen Holsrud, g.nr. 46, br.nr. 1 i Modum. Videre protesterer en mot at sagbruket, som er et utpreget bondesagbruk, skilles fra gården. Jordstyret har i dag arbeide med tilbakeføring av jord til eiendomme som før er oppdelt og blitt for små til å livberge familien. For fremtiden vil en motsette seg enhver slik oppdeling av jord.» Videre er det nevnt at Modum formannskap i møte 5. oktober 1950 - likeledes etter en henvendelse fra Torger Fosnæs - hadde uttalt: «Formannskapet finner det meget uheldig at sagtomten blir utskilt fra den øvrige eiendom, da dette i stor grad vil være til stor skade for gårdens framtidige drift.» Endelig er det pekt på at sorenskriver Arctander i brevet av 22. september 1951 bl.a. har uttalt: «Jeg ville derfor ha oppnevnt utenbygds skjønnsmenn hvis formannskapets holdning var bekjent for meg før oppnevnelse skjedde.»
Til dette skal jeg bemerke: Jonas Fosnæs hadde ikke fremsatt krav om at det skulle oppnevnes skjønnsmenn utenfor kommunen, og det ble heller ikke fra hans side under overskjønnet gjort noen innvending mot rettens sammensetning. I anledning av den uttalelse fra sorenskriver Arctander som jeg foran har referert, vil jeg nevnte at Torger Fosnæs' daværende prosessfullmektig i prosesskrift av 16. oktober 1950 hadde fremlagt avskrift av formannskapets vedtak av 5. oktober 1950. Jeg må da gå ut fra at både sorenskriveren og Jonas Fosnæs var kjent med dette vedtak før overskjønnet. Utskrift av jordstyrets vedtak av 19. juni 1950 var allerede fremlagt under underskjønnet. Sorenskriveren hadde for øvrig 3. oktober 1950 bestemt at en av de oppnevnte skjønnsmenn skulle tre ut som inhabil fordi han hadde deltatt i jordstyrets møte 19. juni. På dette tidspunkt kunne sorenskriveren ha tatt opp til overveielse om han skulle tilbakekalle oppnevningen av de første skjønnsmenn, jfr. skjønnslovens §14, 4, og i stedet oppnevne skjønnsmenn utenfor kommunen. Men hverken den gang eller senere - heller ikke da han ble kjent med formannskapets vedtak - gjorde han noen forandring med hensyn til oppnevningen. Først henimot et år etter at overskjønnet var holdt, fremkom han med sine bemerkninger om skjønnsrettens
Side:539
sammensetning. Etter dette kan jeg ikke se at det her foreligger noen feil ved saksbehandlingen.
Det annet grunnlag for anken over saksbehandlingen er at skjønnsgrunnene er mangelfulle. Det er anført av Jonas Fosnæs at han under overskjønnet fremholdt at han hadde planer om å utvide sagbruket, således ved å anlegge høvleri, drive kassefabrikk og bygge arbeiderboliger m.v. Det er etter hans mening en mangel ved skjønnsgrunnene at det ikke er redegjort for disse utvidelsesplaner og at skjønnsretten ikke også har tatt dette moment i betraktning ved vurderingen. Fra Torger Fosnæs' side er det gjort gjeldende at «den ankende part for overskjønnet ikke fremla bestemte utvidelsesplaner og så vidt vites overhodet ikke nevnte noe om innkjøp av nytt høvleri».
Etter det som foreligger for Høyesterett, finner jeg ikke å kunne legge til grunn at Jonas Fosnæs under overskjønnet fremla sine utvidelsesplaner i en så konkret og bestemt form at det var nødvendig i skjønnsgrunnene å redegjøre for og vurdere disse planer, jfr. skjønnslovens §28. Jeg kan således ikke på dette punkt se at det foreligger noen feil som kan lede til opphevelse av skjønnet.
Endelig har Jonas Fosnæs gjort gjeldende at det er en mangel ved skjønnsgrunnene at ikke retten subsidiært har tatt standpunkt til om ikke en del av Sagtomten burde erklæres odelsfri. Samtidig skulle - hevdes det - grensene for dette område ha vært fastsatt etter reglene i lovens §6.
Jeg kan heller ikke se at denne ankegrunn kan føre frem. Hverken i begjæringen om underskjønn eller i begjæringen om overskjønn var det nevnt noe om et slikt subsidiært skjønn, og noen påstand om dette ble heller ikke nedlagt. Når jeg således må gå ut fra at Jonas Fosnæs ikke har forlangt alternativt eller subsidiært skjønn, er det etter min mening ingen feil at retten ikke har tatt standpunkt til dette.
Jeg går så over til å behandle anken over rettsanvendelsen. Jonas Fosnæs hevder her at retten har bygget på en uriktig forståelse av uttrykket «tilbehør» i §2 i loven av 1907. Han gjør bl.a. gjeldende at når retten er kommet til at sagbruket er «tilbehør» til gården Holsrud, er det ikke lagt tilstrekkelig vekt på visse faktiske forhold, mens retten på den annen side bar bygget på betraktninger som «dels er uten rettslig betydning, dels er uklare og dels er feilaktige».
Når det gjelder forståelsen av lovens §2 på dette punkt, finner jeg grunn til å referere følgende avsnitt fra Ot prp. nr. 14-1906/07, side 9, 2. spalte: «Regelen antages imidlertid at burde formes paa en noget anden maade, end i loven af 1821 §4 er skeet. Man har derfor i udkastet opstillet som hovedregel, at bergverker, fabriker og andre industrielle anlæg af enhver art med tilliggende jord skal være unddraget fra odelshævd, og fra denne hovedregel gjort en undtagelse for anlæg, navnlig for forædling af jordbrugs- eller skogbrugsprodukter, som efter
Side:540
sin beskaffenhed, størrelse og øvrige forhold maa ansees som et tilbehør til den jordeiendom, hvor anlægget er beliggende. At opstille nogen positiv begrænsning med hensyn til disse sidstnævnte anlægs størrelse - saasom efter antal arbeidere, dagverk eller lignende - har man ikke fundet grund til, da det, som det maa komme an paa, er, om anlægget efter hele sin karakter, fremtræder enten som en selvstændig eiendomsgjenstand, eller som en mere eller mindre underordnet bestanddel af vedkommende eiendom. Afgjørelsen af, om anlægget har den ene eller den anden karakter, er antaget at burde ske ved skjøn, og man har troet at burde foreslaa aabnet adgang til at erhverve saadan afgjørelse ogsaa udenfor tilfælde af løsningssøgsmaal». At skjønnet ikke skulle være bundet til å legge særlig vekt på bestemte momenter ved sin vurdering, er også fremhevet i Indst. O. X-1906/07, side 10, 2. spalte, hvor det til §2 bemerkes: «Her menes alle slags anlæg som enten efter sin beskaffenhed eller efter sin størrelse eller efter øvrige forhold ansees som tilbehør til jordeiendommen.» For at klargjøre dette og frigjøre skjønnet er ordet «og» i propositionen forandret til «eller».» I samsvar med den oppfatning som her er kommet til uttrykk, antar jeg at spørsmålet om et «anlegg» er «tilbehør» eller selvstendig eiendom, må avgjøres etter en helhetsvurdering hvor en rekke momenter vil komme i betraktning. Etter dette kan jeg ikke se at det på grunnlag av beskrivelsen av de faktiske forhold i skjønnsgrunnene er holdepunkter for å gå ut fra at retten har bygget på noen uriktig forståelse av lovens uttrykk «tilbehør». Jeg kan ikke finne det sannsynliggjort at retten ikke har vært oppmerksom på de momenter som skal tas i betraktning ved vurderingen eller at retten har tatt. hensyn som ligger utenfor lovens forutsetninger. Det er ikke nødvendig for meg å gjennomgå i detalj de enkelte betraktninger som retten har trukket frem i sin begrunnelse. Siden det har vært spesielt omtalt under prosedyren for Høyesterett, vil jeg dog nevne at selv om avkastningen av sagbruket for Jonas Fosnæs er større enn avkastningen av Holsrud, er ikke dette - isolert sett - etter min mening tilstrekkelig til at. ikke Sagtomten i lovens forstand kan betraktes som «tilbehør».
Etter dette blir mitt resultat at overskjønnet må stadfestes.
Jeg finner at Jonas Fosnæs må betale saksomkostninger for Høyesterett.
Jeg stemmer for denne
dom:
Overskjønnet stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesterett betaler Jonas Fosnæs til Torger Fosnæs 2 000 - to tusen - kroner.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.
Side:541
Dommer Gundersen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Qvigstad, Bendiksby og Kruse-Jensen: Likeså.
Av underskjønnet (sorenskriver Bj. Rognlien med skjønnsmenn gårdbrukerne Ottar Dehli og Truls E. Rishovd, småbruker Harald Wiger og gårdbruker Josef Weman):
- - -
Retten legger til grunn at Sagtomten utgjør ca. 24,3 da dyrket jord og den gjenværende eiendom ca. 72,4 da. Av disse arealer er det imidlertid ekspropriert til ny riksvei over eiendommene ca. 1,27 da på Sagtomten og ca. 2,9 da på hovedeiendommen. Dessuten har saksøkte hevdet at riksveien vil vanskeliggjøre dyrkingen av ca. 14 da av hovedeiendommen. Foruten innmarken hører det ca. 800 da produktiv skog til hovedeiendommen. Jorden er bortforpaktet for kr. 800,00 + naturalier ca. kr. 900,00 pr. år.
Sagbruket er drevet av saksøkeren siden 1921, og han har opplyst at tømmerkvoten for 1945-1947 var 700 m og siden 1000 m3. Han har fra 1947-1950 avvirket 1110-2300 m3 hvert år, heri innbefattet tømmer fra egne skoger ca. 10 %. Omsetningen har han oppgitt til kr. 123 400 i 1947 og ca. 160-170 000 i 1950. Fortjenesten er oppgitt til kr. 17 200 i 1947 og kr. 19 300 i 1949.
Det er opplyst at det ble innsatt nye maskiner, nemlig 2 sirkelsager, 1 vedkappsag m.v. i 1947 til en verdi av ca. kr. 30 000. Verdien av saghuset er oppgitt til kr. 30-40 000, i alt kr. 60-70 000.
Sagbrukets kapasitet er oppgitt til ca. 5000 m3 om året. Det beskjeftiger ved full drift 10-11 mann, men som oftest 5-6 mann.
Saksøkeren har ikke bevilling til å drive handelssagbruk.
Skattetakstene er ikke oppgitt, men det er opplyst at det ved ekspropriasjonen til riksvei for noen år siden ble betalt erstatning for jorden etter kr. 600 pr. da og at det fra skogen er avvirket ca. 150 m3 pr. år i 1946-1949. - - -
Av overskjønnet (sorenskriver S. Arctander som settedommer med skjønnsmenn gårdbruker Truls M. Tandberg gårdbruker Anton Fure, kjøpmann G. H. Øverbye, gårdbruker Alf Hartz, disponent Lars Omdal og kjøpmann Ole Buxrud):
Skjønnet henviser i vesentlige trekk til underskjønnets beskrivelse av de faktiske forhold og henholder seg til disse. Dog bemerkes, at der nå foreligger et riss over eiendommen Sagtomten, utarbeidet av agronom Bottolfs. På dette riss er også gården inntegnet. Etter risset er Sagtomten 24902 dekar. Arealet av veien over Sagtomten, som nå er ekspropriert, er 1631 m2. Gårdens gjenværende areal er 71 850 dekar. Det areal, som vil gå fra for gården, som er ekspropriert til veien, er oppgitt til 3,2 mål. Av gårdens gjenværende areal antas en bekk å utgjøre ca. 2 mål. Videre er av det gjenværende areal 14 dekar vanskeliggjort ved at den kommende riksvei, som er ekspropriert, skjærer av dette stykke.
Med hensyn til fortjenesten av sagbruket er den oppgitt i 1948 til kr. 16 000,00 og i 1946 til kr. 12 500,00. For øvrig henvises til underskjønnet.
Side:542
Avvirkningen av tømmer har siste år vært oppgitt til 2500 m3. Denne produksjon er opplyst å være godtatt av skogeierforeningen. Kvoten er, som nevnt, 1000 m3. Med hensyn til maskineriets verdi er dette assurert for kr. 25 000.00. Huset, hvor sagbruket står, er av underskjønnet nevnt som oppgitt til 30 å 40 000 kroner. Overskjønnet mener at dette tall er for høyt. - - -
Det som skal avgjøres skjønnsmessig er om det sagbruk, som Jonas Fosnæs har oppsatt og som ble utvidet i 1947, på nytt sted og med nytt maskineri, må ansees etter §2 i lov av 16. juli 1907 etter sin beskaffenhet, størrelse eller øvrige forhold som et tilbehør til jordeiendommen g.nr. 46 br.nr. 1. Det er utskilt som g.nr. 46 br.nr. 8 Sagtomten. Skjønnet antar at så er tilfelle og slutter seg for så vidt til underskjønnet Underskjønnet har ikke noen nærmere begrunnelse.
Overskjønnet skal anføre følgende:
Sagbruket er så nær knyttet til gården, at det er naturlig at det drives sammen med gården som en helhet. En del av arealet, som er utskilt, brukes fremdeles under gården og leies bort til forpakter. I forpaktningskontrakten er der bare unntatt det nødvendige til sag og opplagstomt, ca. 5 mål, men Sagtomten er på 24 mål. Gården vil kunne få nytte av sagbruksarbeidere i de tidsrom av året da det ikke foregår drift på sagbruket.
Sagbruket er ikke i og for seg noe særlig betydelig hverken med hensyn til maskineri eller øvrige utstyr. Den produksjon det nå har hatt vil neppe holde seg oppe på samme nivå under andre forhold, vesentlig fordi furukvantumet, som kan hentes fra nærliggende skog til sagbruket, er beskjedent. I Modum er 2 andre sagbruk, 1 på Åmot og 1 på Vikersund, som har betydelig større kvote og kapasitet enn saksøkerens. Iallfall sagbruket på Vikersund kan ikke utnytte sin fulle kapasitet, 5000 m3. Det bemerkes at skogen på Holsrud er 800 mål og antas å kunne avkaste 150 m3.
Der foreligger ikke i dag noen løsningssak angående eiendommen og Sagtomten. Begge eies av den best odelsberettigede. Spørsmålet om dennes barns odelsrett blir først aktuelt ved salg eller skifte. Eieren er 63 år. Under disse forhold vil nærværende skjønn være alene av veiledende betydning for en eventuell odelssak, idet hensyn da ytterligere må tas til de opplysninger som da måtte foreligge.
Rettens formann bemerker, at gården er bortforpaktet for kr. 800,00 + naturalia for omtrent det samme, mens eieren sitter på gården og bruker hagen selv samt skogen, som er på 800 mål. Avkastning 150 m3. Han antar, at selve gårdsbruket under de forhold ikke innbringer over kr. 10 000,00 netto. Torger Fosnæs har selv oppgitt kr. 12 000,00 som høyeste beløp. Under de forhold antar han, at inntekten av sagbruket i 1946, kr. 12 500,00, i 1947 kr. 17 000,00, i 1948 kr. 16 000.00 og i 1949 kr. 19 300,00 viser, at sagbruket er en ikke mer eller mindre underordnet bestanddel av vedkommende eiendom, jfr. prop. O. 14 for 1906-07 side 9, spalte 2. Han er derfor enig i Jonas Fosnæs' generelle krav om odelsfrihet, men han har ikke dermed tatt standpunkt til kravets utstrekning om det skal omfatte hele den utskilte eiendom g.nr. 46 br.nr. 8 eller bare en del.
Side:543