Rt-1954-1021
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1954-10-21 |
| Publisert: | Rt-1954-1021 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 263 B/1954 |
| Parter: | Olav Reppen (overrettssakfører J.A. Frøsland) mot Påtalemyndigheten v/politimesteren i Helgeland (overrettssakfører Odd Pleym). |
| Forfatter: | Skau, Dæhli, Heiberg |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §401, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §2 |
Ved avgjørelser av namsmannen i Brønnøy, Brønnøy namsrett og Hålogaland lagmannsrett var Olav Reppens begjæring om gjeninnsettelse i besittelsen av en del livspoliser m.v. ikke tatt til følge.
Høyesteretts Kjæremålsutvalg uttalte:
«Saksbehandlingen:
1. Lagmannsretten avsa sin kjennelse 27. august 1954. Overrettssakfører Frøsland hadde da i telegram av 16. august meddelt at han hadde overtatt saken for Reppen, og hadde bedt om at kjennelsen måtte utstå til prosesskrift fra ham forelå. Reppen anser det som en prosessuell feil at lagmannsretten ikke avventet det bebudede prosesskrift, og mener at denne feil må føre til at lagmannsrettens kjennelse oppheves.
Lagmannsretten har ved oversendelsen av saken til Høyesteretts Kjæremålsutvalg bl.a. opplyst: «I anledning av kjæremålet over saksbehandlingen skal bemerkes at lagmannsretten 16. august d. å. mottok telegram som nevnt av
Side:1022
overrettssakfører Frøsland om at han hadde overtatt saken. Lagmannsretten hadde på det tidspunkt opptatt saken til votering, og utkast til kjennelse var skrevet. Man lot saken ligge i noen dager, men da man anså den for ferdig forberedt og tilstrekkelig opplyst med to innlegg fra Reppens prosessfullmektig, og det fremdeles 27. august ikke var innkommet noe prosesskrift fra overrettssakfører Frøsland, fant man slik saken lå an ikke grunn til ikke å ta saken opp til påkjennelse. Angjeldende prosesskrift fra overrettssakfører Frøsland er først innkommet til lagmannsrettens kontor 2. september d. å.»
Kjæremålsutvalget finner det ikke tvilsomt at den fremgangsmåte som er fulgt, tilfredsstiller lovens krav. Etter tvistemålslovens §401 jfr. tvangsfullbyrdelseslovens §2, kan den kjærende inngi skriftlig uttalelse om saken. Noen plikt til å avvente uttalelse som en selv ikke finner påkrevd, har retten ikke, jfr. Alten: Tvistemålslovens 3. utg., note 1 til §401.»