Rt-1954-275
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1954-03-06 |
| Publisert: | Rt-1954-275 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 23 B/1954 |
| Parter: | Statsadvokat L.J. Dorenfeldt, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Bernhard Caspari). |
| Forfatter: | Thrap, Eckhoff, Schei, Kruse-Jensen, Berger |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §239, Veiloven (1912) §68, §69 |
Dommer Thrap: Ved Eidsivating lagmannsretts dom av 9. desember 1953 ble A dømt for forbrytelse mot straffelovens §239 til fengsel i 75 dager.
Domfelte har påanket dommen på grunn av straffutmålingen. Han mener at dommen burde vært gjort betinget.
Jeg er kommet til det resultat at anken må bli å forkaste. Selv om jeg etter opplysningene legger til grunn at den
Side:276
uaktsomhet domfelte ved anledningen har vist ikke kan betegnes som grov, antar jeg at de generalpreventive hensyn i saker av denne art gjør seg gjeldende med slik styrke at straffen ikke bør gjøres betinget. De formildende omstendigheter som utvilsomt foreligger og som det er gjort rede for i lagmannsrettens dom bør etter min mening i denne sak ikke tillegges den vekt at de leder til utsettelse av straffullbyrdelsen. Men de vil kunne få betydning ved avgjørelsen av et eventuelt benådningsandragende fra domfelte.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Eckhoff: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Schei, Kruse-Jensen og Berger: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (lagmann Kristian Lunde og hjelpedommer Th. Helgesen og skifteforvalter M. Rosenhavn):
Tiltalte A er født xx.xx.1930 i Oslo av norske foreldre, disponent B og hustru. Han er døpt og konfirmert i Oslo, er gift men har ingen barn å forsørge. Bopel Kolleveien 2, Bekkelaget. Han har gjennomgått foruten folkeskolen 1/2-årig handelsskole og arbeider som kontorassistent. Han har ingen formue og oppgir i årlig inntekt ca. 4500,00 kroner. Han har avtjent sin verneplikt med 18 måneder i Flyvåpenet. Han er tidligere ikke straffedømt eller bøtelagt.
Ved beslutning av statsadvokatene i Oslo av 29. oktober 1953 er tiltalte satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter prinsipalt:
I. straffelovens §239, for ved uaktsomhet å ha forvoldt en annens død,
ved onsdag 1. april 1953 kl. 13.15 som fører av varebil (militær) mrk. 78-L, å ha kjørt Kongensgate i krysset Kongensgate-Rådhusgaten, Oslo, med en etter forholdene for stor fart og uten å vie trafikken på bilens høyre side tilstrekkelig oppmerksomhet, idet han ikke så syklist C som kom inn i krysset fra Rådhusgaten på bilens høyre side, så han kolliderte med syklisten, som ved kollisjonen fikk kraniebrudd med derav følgende blødning og hjerneskade og avgikk ved døden på Ullevål sykehus dagen etter.
Ved lagrettens kjennelse, som retten legger til grunn for dommen, er tiltalte med mer enn 6 stemmer kjent skyldig i samsvar med tiltalens post I, dens prinsipale del. Som følge herav har lagretten ikke besvart de to spørsmål som ble stillet i samsvar med den subsidiære del av tiltalens første post. Lagretten har svart benektende på et spørsmål i samsvar med tiltalens post II. Retten legger også denne kjennelse til grunn for dommen. Som følge herav vil tiltalte bli å dømme for
Side:277
forbrytelse mot straffelovens §239, mens han blir å frifinne for tiltalen etter veilovens §69, jfr. §68, jfr. trafikkreglenes §48, jfr. §15 nr. 3.
I formildende retning er tatt hensyn til tiltaltes unge alder.
Retten har videre lagt vekt på at det sannsynligvis også er vist uaktsomhet fra den forulykkedes side, idet han, som nylig hadde fått den sykkel han kjørte på, antagelig er blitt forfjamset og har glemt å bruke bremsene. Sykkelen hadde nemlig håndbremser på for- og bakhjul samt frikrans, mens den sykkel han tidligere hadde brukt hadde navbremser. Det skal for øvrig bemerkes at tiltalte er tidligere ustraffet, og det foreligger heller ikke for øvrig noe ufordelaktig om ham.
Noe spesielt skjerpende moment er ikke til stede. Retten finner dog av hensyn til de stadige trafikkulykker som følge av uforsiktig bilkjøring i byens gater at generalpreventive hensyn taler for å reagere forholdsvis strengt mot forbrytelser av denne art. De samme hensyn taler også for å gjøre dommen ubetinget til tross for at det i og for seg kunne være grunn til i denne sak å anvende betinget dom.
Etter en samlet vurdering av tiltaltes handlemåte finner retten under tvil å kunne bli stående ved en straff av fengsel i 75 dager. Den har da lagt særlig vekt på at Høyesterett i et noenlunde likeartet tilfelle har anvendt denne straff. Se kjennelse i Rt. for 1952 923. - - -