Rt-1954-315
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1954-03-20 |
| Publisert: | Rt-1954-315 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 32 B/1954 |
| Parter: | Statsadvokat Karl Lous, aktor mot A, (forsvarer høyesterettsadvokat Gunnar Eriksen). |
| Forfatter: | Bendiksby, Thrap, Schei, Heiberg, Wold |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §239 |
Dommer Bendiksby: Ved Eidsivating lagmannsretts dom av 15. januar 1954 ble A dømt for forbrytelse mot straffelovens §239 til fengsel i 75 dager.
Domfelte har påanket dommen til Høyesterett. Anken gjelder straffutmålingen. Det er gjort gjeldende at straffen burde ha vært gjort betinget.
Om saksforholdet viser jeg til lagmannsrettens dom.
Jeg er kommet til det resultat at anken må forkastes, idet jeg ikke kan se at det er noe åpenbart misforhold mellom forbrytelsen og den utmålte straff. Jeg viser til lagmannsrettens bemerkninger om straffutmålingen. Det er riktignok så at den utviste uaktsomhet ikke er særlig grov og at det ikke tidligere har vært noe å utsette på domfeltes bilkjøring eller hans forhold for øvrig. Men jeg finner at de generalpreventive hensyn bør føre til at det i et tilfelle som dette likevel bør anvendes ubetinget fengselsstraff. Jeg kan for så vidt vise til Høyesteretts kjennelse av 6. mars 1954 i straffesak mot B. Etter domfeltes økonomiske kår antar jeg at saksomkostninger ikke bør idømmes.
Jeg stemmer for slik kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Thrap: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Schei, Heiberg og Wold: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (lagdommer Erling Rikheim, kst. lagdommer, professor, dr. jur. Johs. Andenæs og byrettsdommer Erling Arnulf):
Tiltalte A gullsmedsvenn, bopel Schweigaardsgate 95, er født i Oslo den 15. april 1927 av norske foreldre. Han er gift og har hustru, men ingen barn å forsørge, er uformuende og oppgir sin inntekt som gullsmedsvenn til kr. 200,00 pr. uke. Han har avtjent sin verneplikt. Han er tidligere ikke straffedømt, men opplyser at han i 1951 fikk en bot stor kr. 75,00 for overtredelse av valutaforskriftene.
Side:316
Ved beslutning av statsadvokatene i Oslo datert 14. desember 1953 ble han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn til fellelse etter
I. straffelovens §239, for ved uaktsomhet å ha forvoldt en annens død, ved fredag den 11. september 1953 omkring kl. 15.30 i Oslo å ha kjørt motorvogn A-60501 i Skogveien med for stør fart, ca. 45-50 km i timen og uten å vise den tilstrekkelige aktsomhet overfor trafikk fra høyre, idet han i krysset Skogveien-Colbjørnsensgt, ikke ble oppmerksom på og ikke klarte å stoppe for motorvogn A-23770, som kom fra hans høyre side, men kolliderte med denne bil i gatekrysset, hvoretter han fortsatte i sin venstre kjørebane og inn på fortauet, hvor bilen rammet C født xx.xx.1934, som sto ved fortaukanten og som ble så sterkt skadet at han kort etter avgikk ved døden. - - -
Ved lagrettens kjennelse som retten legger til grunn for dommen er tiltalte kjent skyldig etter tiltalens prinsipale post I, idet hovedspørsmål 1 er besvart bekreftende. Han vil som følge herav bli å dømme for forbrytelse mot straffelovens §239. - - -
Ved straffutmålingen legger retten i formildende retning vekt på at den av tiltalte utviste uaktsomhet ikke har vært særlig grov og at han ikke tidligere har vært domfelt eller bøtelagt for overtredelse av trafikklovgivningen. Retten har derfor hatt under overveielse å gjøre straffen betinget. Imidlertid gjør de alminnelige hensyn til trafikksikkerheten det nødvendig å reagere strengt av generalpreventive hensyn, Retten finner at det også stemmer best med Høyesteretts praksis å gi ubetinget straff i et tilfelle som det foreliggende. - - -