Rt-1954-330
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1954-03-27 |
| Publisert: | Rt-1954-330 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 33 B/1954 |
| Parter: | A/S Årdal og Sunndal Verk (høyesterettsadvokat Svenn Landgraff) mot 1. Olaus I. Wennevold, 2. Gunnhild Erstad, 3. Nils Walseth, 4. Erling Innvik, 5. Martinus Tangen og Reidar Bersås, 6. Ivar og Jon Saltnes, 7. Agnar og Kåre Johansen, 8. Ole Kårvand, 9. Otto Aaker, 10. Ivar O. Wennevold, 11. Bernt, Ola og Teodor Bersås, 12. Hagbart Melkild, 13. Håkon Melkild (høyesterettsadvokat Andr. Claussen). |
| Forfatter: | Eckhoff, Bendiksby, Heiberg, Nygaard, Soelseth |
| Lovhenvisninger: | Lov om ekspropriasjon og byggeforbud (1946), Skjønnsprosessloven (1917) §48 |
Dommer Eckhoff: Med hjemmel i lov om ekspropriasjon m.v. av 19. juli 1946 ga Kommunal- og Arbeidsdepartementet sommeren 1952 A/S Årdal og Sunndal Verk tillatelse til å erverve bestemte eiendommer i Sunndal tilhørende Olaus I. Wennevold m. fl.
Verket begjærte deretter skjønn til fastsettelse av de erstatninger som Wennevold m. fl. måtte tilkomme for avståelsen av eiendommene.
En rekke av de eiendommer skjønnet gjaldt var tomter med våningshus, og verket, som krevde husene fjernet, men selv ikke var interessert i å overta dem, oppstilte derfor skjønnsforutsetninger i alternativer:
Alt. I gikk ut på å fastsette erstatning på det grunnlag at huseierne selv overtok flyttingen av husene til arealer i nærheten som verket stilte til disposisjon. Efter dette alternativ ville hovedpostene bli erstatning for den tomt eieren måtte avstå, ingen erstatning for husene som forutsattes gjenoppført, men erstatning for riving, flytting og oppføring igjen.
Alt. II var som alt. I med den endring at verket selv påtok seg arbeidet med flytting etc.
Alt. III ble i skjønnsforutsetningene betegnet som full innløsning. Erstatningspostene under dette alternativ ville da være: erstatning for tomten, erstatning for husene som de sto, et kompensasjonstillegg fordi vedkommende måtte skaffe seg en annen og kostbarere bolig, verksted eller lignende.
Verket gjorde under skjønnet gjeldende at det var berettiget til å gjennomføre alternativ I overfor de saksøkte. Eierne protesterte mot lovligheten av innløsning etter alternativ I og II, idet de hevdet at verket pliktet å erverve så vel tomtene som husene, og krevde full erstatning for tomt og hus i penger. Om
Side:331
dette spørsmål uttalte underskjønnet 7. september 1952 følgende: «Retten skal bemerke at eksproprianten søker avstått tomtearealer for den nye bedrift og ingen interesse har av den nåværende bebyggelse. De saksøktes interesser tilgodesees ved at de erstattes utgiftene ved flytning og gjenoppførelse i samme gode stand. Nåværende mangel på materialer til boligbygning tilsier at man tar vare på og benytter seg av eldre hus hvor disse er flyttbare.»
Begge parter begjærte overskjønn. De saksøkte fastholdt med den samme begrunnelse som allerede er gjengitt at de bare var forpliktet til å avstå eiendommene mot oppgjør etter alternativ III. I skjønnet, som ble avsagt 19. mai 1953 uttalte retten om spørsmålet: «Retten skal i den anledning bemerke at det Verket trenger er tomtearealer for den nye bedrift og Verket har derfor ikke noe interesse av den nåværende bebyggelse. En finner likevel at de saksøkte må ha krav på at Verket eksproprierer alle faste eiendommer som finnes på området og at det ikke kan pålegges grunneierne å flytte husene. Det saksøkeren kan forlange er derfor bare ekspropriasjon i henhold til alternativ III. Full innløsning. Begge parter har imidlertid bedt skjønnet om også å foreta taksering etter alternativene I og II og retten foretar derfor slik taksering, men presiserer igjen at den ikke anser noen grunneier forpliktet til mot sin vilje å motta erstatning etter de to sistnevnte alternativer.»
A/S Årdal og Sunndal Verk har påanket skjønnet til Høyesterett. Anken er rettet mot overskjønnets avgjørelse av at verket bare kan kreve å gjennomføre ekspropriasjonen etter alternativet full innløsning av husene (III), og ikke etter det alternativ at de saksøkte beholder husene for å flytte dem til nye tomter (I). Alternativ II er falt bort.
Påstanden lyder:
«1. A/S Årdal og Sunndal Verk kjennes berettiget til å gjennomføre sin ervervelse av ankemotpartenes eiendommer etter overskjønnets alternativ I «Eieren flytter selv».
2. Ankemotpartene tilpliktes å betale A/S Årdal og Sunndal Verk erstatning for saksomkostninger for Høyesterett.»
Olaus I. Wennevold m. fl. har nedlagt denne påstand:
«At overskjønnet stadfestes, og
at den ankende part tilpliktes å betale ankemotpartene saksomkostninger for Høyesterett.»
Det var i ankesaken i alt 13 motparter. For en av dem, Nils Walseth, er anken senere frafalt, og saken blir derfor hevet for hans vedkommende.
I ankeerklæringen gjør verket gjeldende: «Spørsmålet er om overskjønnet kan se bort fra at huseierne er gitt anledning til å nyttiggjøre seg de nåværende hus. Den ankende part vil hevde at erstatningsfastsettelsen må baseres på situasjonen
Side:332
som den virkelig er. Ankemotpartene har ved å kreve erstatning etter husenes gjenanskaffelsesverdier lagt for dagen at de vil skaffe seg hus igjen. Etter alternativ I har de adgang til å disponere sine nuværende hus til flytning. Dette er en faktisk omstendighet som det må tas hensyn til ved erstatningsfastsettelsen, idet ankemotpartene ikke kan kreve erstattet mer enn det tap de lider når de kan disponere sine nuværende hus. Dette tap har overskjønnet taksert under alternativ I, og den ankende part kan kreve å gjennomføre sin ervervelse etter dette alternativ.»
Jeg er kommet til det samme resultat som overskjønnsretten. I det foreliggende tilfelle er det på det rene at verket for å nå sitt mål med ekspropriasjonen krever tomtene overdratt i sin helhet, og at det er nødvendig å rive bygningene. Den som har hus og grunn må da i et tilfelle som dette kunne kreve at eksproprianten gir ervervelsen det omfang at den gjelder begge deler. Det forhold at husene i nedrevet stand ikke er av interesse for verket som ekspropriant, kan ikke berettige det til å spalte ekspropriasjonsobjektet opp på den måte at det anser ervervelsen av bygningene som seg uvedkommende. Når verket i den foreliggende sak har ment at det ikke pliktet å overta bygningene, er som allerede nevnt grunnen den at de saksøkte har krevd gjenanskaffelsesverdien lagt til grunn for erstatningsberegningen og derved gitt uttrykk for at de ville skaffe seg hus igjen. Og når det så ble gitt dem adgang til å disponere husene til flytting til et annet sted på Sunndalsøra, måtte erstatningsfastsettelsen etter verkets mening baseres på denne kjensgjerning i overensstemmelse med alternativ I. Jeg finner ikke å kunne gi denne oppfatning medhold. Det er riktig at de saksøkte har krevd et tillegg med den begrunnelse at det ville falle kostbarere for dem å skaffe seg hus eller verksted annetsteds. Men i denne påstand ligger ingen erkjennelse av at de var interessert i å bevare eiendomsretten til bygningene. De har tvert om fra første stund forbeholdt seg å stå fritt når det gjaldt den praktiske løsning av det fremtidige boligspørsmål.
Det tilføyes at etter skjønnslovens §48 skulle tvisten ha vært avgjort i egen kjennelse, jfr. Rt-1937-308. Jeg tillegger ikke denne feil noen betydning i den foreliggende sak.
Jeg antar at verket må betale saksomkostninger for Høyesterett.
Jeg stemmer for denne
dom:
Ankesaken heves for Nils Walseths vedkommende.
For øvrig stadfestes overskjønnsrettens avgjørelse.
I saksomkostninger for Høyesterett betaler A/S Årdal og Sunndal Verk til Olaus I. Wennevold, Gunhild Erstad, Nils
Side:333
Walseth, Erling Innvik, Martinus Tangen og Reidar Bersås, Ivar og Jon Saltnes, Agnar og Kåre Johansen, Ole Kårvand, Otto Aaker, Ivar O. Wennevold, Bernt, Ola og Teodor Bersås, Hagbart Melkild, Håkon Melkild 2000 - to tusen - kroner.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.
Dommer Bendiksby: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Heiberg, Nygaard og Soelseth: Likeså.
Av Nordmøre herredsretts overskjønn (settedommer Erling Leigh med skjønnsmenn O. Eide, H. Torske. Sverre Aasprong, Fredrik Kvisvik, Didrik Yttervik og John L. Ohr):
- - -
Takst nr. 13. Olaus I. Wennevold.
«Kvilstad» g.nr. 51, br.nr. 35, tomt med våningshus, grunn 2055 m2.
I. Eieren flytter selv:
Tomt kr. 9 500,00
Flytning av vånebygning og uthus kr. 31 000,00
II. Verket flytter:
Tomt kr. 9 500,00
og for øvrig som for takst nr. 7.
III. Full innløsning:
Tomt kr. 10 000,00
Våningshus kr. 34 000,00
Uthus kr. 2 000,00
Gjenanskaffelse av begge hus kr. 18 000,00
- - -