Hopp til innhold

Rt-1954-551

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1954-05-29
Publisert: Rt-1954-551
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 59 B
Parter: Statsadvokat Chr. Bull, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Leif S. Rode).
Forfatter: Gundersen, Dæhli, Heiberg, Bahr, Kruse-Jensen
Lovhenvisninger: Lov om unge lovbrytere (1928) §1, Straffeloven (1902) §257, §258, §49, §52, Lov om unge lovbrytere (1928)


Dommer Gundersen: A, født xx.xx.1933, var ved beslutning av statsadvokaten i Buskerud og Oppland satt under tiltale ved Toten herredsrett for overtredelse av straffelovens §258 jfr. §257 og §49, og ved dom av 10. mars 1954 ble det truffet beslutning om å anbringe ham i arbeidsskole for unge lovbrytere, jfr. lov av 1. juni 1928 nr. 2 §1. Retten anså det godtgjort at tiltalte hadde forholdt seg slik som beskrevet i tiltalen og at de subjektive betingelser for straffellelse forelå.

A har påanket dommen til Høyesterett, idet han hevder at han ikke burde vært anbrakt i arbeidsskole. Anken er tiltrådt av hans verge.

Det er opplyst at A etter foranledning av edruelighetsnemnda i Nord-Vågsøy i september 1953 tok opphold på Blåkorshjemmet på Eina. Der er han fremdeles, og han har skikket seg bra. Det er videre opplyst at det er ordnet slik at han kan påbegynne sin militærtjeneste i september i år. Bestyreren ved Blåkorshjemmet, som har vært oppnevnt som verge for A i anledning av denne sak, har i tilslutning til ankeerklæringen avgitt en uttalelse, hvorav jeg gjengir: «Siden A kom på Blåkorshjemmet den 26. september 1953 har jeg daglig vært sammen med ham. A er kommet seg godt i denne tiden. Han er oppvakt og grei å ha med å gjøre. - Etter min erfaring i lignende saker - jeg har drevet med sosialt arbeide i de siste 20 år - skulle det være godt håp om at A vil rette seg opp og bli en skikkelig kar. Jeg er av den bestemte oppfatning at det i dette tilfelle ikke vil være riktig å gjøre bruk av arbeidsskolen. Det beste må etter min mening være at A går direkte fra Blåkorshjemmet og over i militærtjenesten. Hans opphold på Blåkorshjemmet

Side:552

sammen med militærtjenesten vil da sammenhengende strekke seg over ca. 2 år og dette skulle være fullt tilstrekkelig for en gutt som A til at han blir kvitt den miljøskade som han har fått under arbeidet han hadde på Måløy og den gjengen som han der var sammen med.»

Forsvareren, som sterkt har gått inn for å få ny dom i Høyesterett, har nedlagt påstand om betinget fengselsstraff, idet han har opplyst at A er enig i dette. Aktor og forsvarer har uttalt seg om straffutmålingen under den forutsetning at beslutningen om anbringelse på arbeidsskolen bortfaller.

Jeg er kommet til det resultat at betinget fengselsstraff i dette tilfelle må antas å være tilstrekkelig. A bør da være under tilsyn i 3 år, og det bør knyttes den betingelse til utsettelsen av straffullbyrdelsen at han helt avholder seg fra å nyte alkohol i prøvetiden. Så utførlige som herredsrettens domsgrunner er, antar jeg at Høyesterett her bør kunne avsi ny dom, og at den betingede fengselsstraff passende bør settes til 120 dager.

Jeg stemmer for denne

dom:

A dømmes for forbrytelse mot straffelovens §258 jfr. §257 og §49 til fengsel i 120 - etthundre og tjue - dager.

Straffens fullbyrdelse utstår i medhold av straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 3 - tre - år under tilsyn. Det stilles det særskilte vilkår for utsettelsen av straffens fullbyrdelse at domfelte helt avholder seg fra å nyte alkoholholdige varer i prøvetiden.

Dommer Dæhli: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Heiberg, Bahr og Kruse-Jensen: Likeså.

Av herredsrettens dom (sorenskriver Mentz Darre Lødrup med domsmenn Johan Dyrud og Adolf Bjørnerud):

Ved beslutning datert 23. januar 1954 av statsadvokaten i Buskerud og Oppland er A født xx.xx.1933, p. t. Blåkorshjemmet, Eina, satt under tiltale ved Toten herredsrett til fellelse etter

I. Straffelovens §258 jfr. §257 - - - derved at han

1. natt til den 12. juli 1953 i Måløy sammen med B banet seg adgang til fiskebua til A/S Fiskeforsyningen på Gotteberg ved å legge seg mot og sprenge opp den låste dør, hvoretter de gikk opp i 2. etasje, hvor likeledes døren ble presset opp, og fra kontorrommet fra en låst skuff i skrivebordet der tok et pengeskrin, som de brøt opp og derfra tok kr. 860,00 som tilhørte A/S

Side:553

Fiskeforsyningen eller medvirket dertil,

2. natt til den 12. juli 1953 i Måløy sammen med B banet seg adgang til bua til C ved å knuse et vindu i bua, hvoretter de fra en kontorskuff borttok en konvolutt med kr. 400,00 tilhørende D, eller medvirket dertil,

3. natt til 7. august 1953 i Måløy banet seg adgang til kontoret på Hansa Bryggeris agentur, ved å knuse en rute i vinduet og deretter åpne vindushaspene, hvoretter han fra en skrivebordskuff, som han skar av låsen på, borttok ca. kr. 70,00 tilhørende Hansa Bryggeris agentur.

II. Straffelovens §258 jfr. §257 og §49 - - - derved at han den 19. september 1953 i hensikt å stjele øl uberettiget banet seg adgang til bryggeriet «Hansa»s kommisjonslager i Måløy ved å knuse en vindusrute, men ble deretter skremt og oppga sitt forehavende.

III. Straffelovens §257, - - - derved at han natt til 25. juli 1953 i Måløy fra Es kiosk borttok ca. kr. 70,00 tilhørende E.

Tiltalte trenger etter påtalemyndighetens mening oppdragende påvirkning for å avholde seg fra å begå nye forbrytelser og påtalemyndigheten mener at anbringelse i arbeidsskole i dette tilfelle er formålstjenlig.

Påstand om sådan anbringelse vil derfor bli nedlagt i medhold av lov om oppdragende behandling av unge lovbrytere av 1. juni 1928, jfr. endringslov av 29. juni 1951 nr. 4.

Tiltalte som nå er 20 år gammel, er født i Nord-Vågsøy og ble foreldreløs i 10-års alderen. Faren, som var fisker, døde i 1938 og moren i 1943. Han har 2 søsken, en bror født 1926 og en søster født 1932. Bestemoren, født 1861, bodde sammen med barna til hun døde i 1947. Etterat han ble konfirmert, var han i 1948-50 hjelpearbeider på et metallvareverksted i Hestnesøyra, Nordfjord, og bodde så alene hjemme og drev med småfiske til nyttår 1951. Han tok da en jobb som lettmatros på «Måløysund», rute Oslo-Kirkenes, noen måneder, var gårdsarbeider en tid og drev så med kassespikring i en fiskeforretning i Måløy vinteren 1951/52, var så matros noen måneder igjen ombord i «Måløysund», kom tilbake til fiskeforretningen i Måløy, hvor han for det meste var beskjeftiget til våren 1953, da han igjen en kort tid var matros på «Måløysund», dro så tilbake til fiskeforretningen i Måløy i mai 1953, men skoftet meget på grunn av fyll og måtte slutte arbeidet. Etter foranledning av edruelighetsnemnda i Nord-Vågsøy har tiltalte siden 26. september 1953 bodd i Blåkorshjemmet, Eina.

Bortsett fra en bot kr. 30,00 i 1952 for beruselse i Halden, er han ikke straffedømt eller mulktert.

Med henblikk på anbringelse i Berg arbeidsskole har reservelæge ved Prestseter sykehus, dr. Torleif Solheim, avgitt en uttalelse av 17. desember 1953, dok. 28. Dr. Solheim er oppnevnt som sakkyndig av retten og har vært til stede under hovedforhandlingen, hvor han har avgitt sakkyndig erklæring.

Overensstemmende med tiltaltes erkjennelse anser retten det godtgjort at han har forholdt seg som beskrevet i tiltalen og at han hadde

Side:554

tyvs hensikt. Det er på det rene at handlingene ble forøvet under innflytelse av alkohol og unntatt forholdet under II, for å få penger til drikk.

For så vidt angår tiltalen under I post 1 har tiltalte forklart at de var enige om å begå et tyveri, men at det var B som var orientert om forholdene i A/S Fiskeforsyningen, som foreslo å stjele der. Om tyveriet fra C, I post 2 har tiltalte opplyst at de hadde liten tro på at det var penger å finne før de fant innholdet i konvolutten i kontorskuffen.

Om tiltalen under III har tiltalte forklart at han visste at det sto noen ølkasser innenfor vinduet og at hensikten var å få tak i noen flasker øl til fortæring.

Retten finner at de under I nevnte forbrytelser må karakteriseres som grovt tyveri og har da lagt vekt på at samtlige tyverier er forøvd ved innbrudd, den grovhet i utførelsen av handlingene som ble utvist og i sammenheng hermed størrelsen av de stjålne pengebeløp. Ved den skjønnsmessige bedømmelse har retten også tatt hensyn til den faste vilje tiltalte synes å ha lagt for dagen til å nå sitt mål.

Forholdet under II står etter rettens mening i en noe annen stilling, men retten er kommet til at det foreligger forsøk på grovt tyveri, idet den voldsanvendelse som her er blitt brukt, selv om de verdier det gjaldt var små, må ansees tilstrekkelig til å gi handlingen en slik karakter.

Etter de opplysninger som foreligger om tiltaltes personlighet, hans livsførsel og øvrige forhold finner retten at det rette må være å anbringe tiltalte i en arbeidsskole for unge lovbrytere, istedenfor å idømme straff.

Om tiltaltes oppvekst er det godtgjort at han har manglet den omsorg og det tilsyn foreldre kan gi, like fra 10-års alderen, og at han fra da av må sies å ha vært overlatt til seg selv. Han greidde seg bra gjennom skolen, men kom tidlig over i miljø hvor det ble misbrukt alkohol, så vel der han bodde som blant eldre arbeidskamerater. Allerede i 14-15 års alderen fikk han smak for alkohol, i det første år drakk han mer leilighetsvis, men misbruken har etter hvert øket, særlig i det siste året før han begikk omhandlede tyverier. Han var da sterkt henfallen til drikk og ble som følge herav til dels gående ledig.

Den sakkyndige har i retten uttalt at det er meget stor fare for at tiltalte under friere forhold på ny vil henfalle til drikk og da innlate seg på lignende handlinger som nå for å skaffe seg penger til fyll.

Den sakkyndige har funnet tiltaltes intelligens innenfor det normale og antar av den grunn at han vil være påvirkelig ved sosial oppdragelse, idet den sakkyndige først og fremst ser hans manglende karakter som en følge av miljøskade. Anbringelse på Berg arbeidsskole vil etter den sakkyndiges mening - uaktet tiltalte bestemt har motsatt seg dette - være formålstjenlig.

Fra forsvarerens side er hevdet at en slik anbringelse vil være uheldig når tiltalte er uvillig.

Tiltalte er nå innkalt til militærtjeneste og det anføres at han da i lengre tid vil være under kontroll og tilsyn. Skulle tiltalte forgå

Side:555

seg på nytt, vil det da være anledning til å ta opp spørsmålet om anbringelse.

Retten er enig i den sakkyndiges syn. Retten har fått det inntrykk av tiltalte at det i første rekke er om å gjøre for ham å få friheten og at han ikke har forståelsen av at en egnet oppdragelse på arbeidsskole kan gi ham muligheter for en bedret livsførsel.

Retten er oppmerksom på at tiltaltes straffbare handlinger er forøvet gjennom et kortere tidsrom og at han ikke kan betegnes som en profesjonell forbryter. Og det er et sterkt moment som taler mot en slik anbringelse at tiltalte inntar en bestemt avvisende holdning. Avgjørende for retten er imidlertid den mulighet som allikevel foreligger for at en anbringelse kan nå sitt formål. Anbringelse på arbeidsskole er den sjansen en nå kan gi tiltalte til å unngå å falle tilbake til sin tidligere livsførsel og begå nye forbrytelser, og ung som han er, foreligger det etter rettens mening ennå gode muligheter for å redde ham, slik at han kan innpasse seg i samfunnet. - - -