Rt-1954-571
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1954-05-28 |
| Publisert: | Rt-1954-571 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 144 B/1954 |
| Parter: | Nordre Høland kommune (overrettssakfører Christian Haneborg) mot Eilif Akre (overrettssakfører Sverre Molstad). |
| Forfatter: | Thrap, Nygaard, Bendiksby |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §172, §180, §181 |
Dommerne Thrap, Nygaard og Bendiksby.
Ved Nes herredsretts dom av 16. januar 1952 ble Nordre Høland kommune mot å betale kr. 300,00 frifunnet for Eilif Akres lønnskrav. Saksomkostninger ble ikke tilkjent, da herredsretten fant at det var grunn for Akre til å prøve saken for domstolene.
Side:572
For lagmannsretten nedla Akre påstand om tilkjennelse av kr. 2000,00, subsidiært et beløp etter rettens skjønn, samt saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett. Ved lagmannsretten ble kommunen dømt til å betale Akre kr. 1000,00 og kr. 500,00 i saksomkostninger for lagmannsretten. Om saksomkostningene uttalte retten:
«Saksomkostninger ble ikke tilkjent av herredsretten uaktet ankemotparten i herredsretten fikk medhold helt ut. Lagmannsretten finner å burde stadfeste denne avgjørelse, tvl. §172 annet ledd, jfr. §180 annet ledd. Under ankeforhandlingen fremsatte den ankende part et forlikstilbud på 1000,00 kroner, som ikke ble akseptert av ankemotparten. Noe beløp var ikke antydet av retten, som bare spurte partene om det var mulighet for forlik. Ved rettens dom får den ankende part medhold i prinsippet. Under disse omstendigheter finner retten at ankemotparten bør pålegges å erstatte den ankende part saksomkostninger ved lagmannsretten, tvl. §180 annet ledd, jfr. §174, 2. ledd. Beløpet settes til 500 kroner.»
Kommunen påkjæret omkostningsavgjørelsen i ankesaken. Høyesteretts Kjæremålsutvalg uttalte blant annet:
«Når en sak dels vinnes og dels tapes, skal etter hovedregelen i tvistemålslovens §174,1 hver av partene bære sine omkostninger. Etter en skjønnsmessig vurdering kan retten fravike denne hovedregel av de spesielle grunner som er nevnt i §174, 2, eller når andre særlige omstendigheter foreligger. Ved avgjørelsen av omkostningsspørsmålet i det foreliggende tilfelle var det etter loven adgang for lagmannsretten til å ta hensyn til at kommunen hadde avslått det forlikstilbud som var fremsatt under hovedforhandlingen for lagmannsretten. Slik som Utvalget forstår begrunnelsen for omkostningsavgjørelsen, har imidlertid ikke lagmannsretten bare lagt vekt på dette forhold når den kom til at kommunen burde pålegges å betale saksomkostninger ved lagmannsretten. Utvalget oppfatter begrunnelsen slik at også andre momenter har vært tatt i betraktning ved denne avgjørelse, således bl.a. at omkostningene ble opphevet ved herredsretten. Under disse omstendigheter kan ikke Utvalget se at det er grunnlag for å konstatere at lovens regler om saksomkostninger er anvendt på en uriktig måte slik at omkostningsspørsmålet er avgjort «i strid med loven», jfr. §181, 2. Den skjønnsmessige avgjørelse av om kommunen under de foreliggende omstendigheter burde ha vært ilagt saksomkostninger for lagmannsretten og den skjønnsmessige fastsettelse av omkostningsbeløpets størrelse, har Utvalget ikke adgang til å prøve. Etter dette må kjæremålet forkastes.»