Rt-1954-706
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1954-08-31 |
| Publisert: | Rt-1954-706 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 78 B |
| Parter: | Signy Maria Rong Tveter (høyesterettsadvokat Chr. Voss) mot Brede Tveter (høyesterettsadvokat Helge Haavind). |
| Forfatter: | Dæhli, Bendiksby, Nygaard, Gaarder, Skau |
| Lovhenvisninger: | Skjønnsprosessloven (1917) §28, Odelsloven (1821) §19, Skifteloven (1930) §125, §50 |
Dommer Dæhli: Da Brede Tveter og Signy Maria Rong Tveter var enige om å søke separasjon, krevet høyesterettsadvokat Chr. Voss på deres vegne ved brev av 15. august 1953 til Solør skifterett skiftetakst over blant annet fellesboets faste
Side:707
eiendommer g.nr. 116 br.nr. 7 og 20 i Grue. Advokaten gjorde ved brev av 9. september 1953 takstmennene oppmerksom på at det skulle være en vanlig skiftetakst uten hensyn til de prisregulerende bestemmelser om fast eiendom i kgl. res. 19. desember 1947. Skiftetaksten ble styrt av dommerfullmektigen og gitt 16. september 1953. Den var slik:
«De faste eiendommer Linna g.nr. 116 br.nr. 7 og Askogsbergs skog g.nr. 116 br.nr. 20 settes til en verdi av kr. 67 000,00. Taksten gjelder for gården og skogen. En hest er solgt for kr. 1300,00. Maskiner og redskaper ble taksert til kr. 1262,50.»
På vegne av Brede Tveter krevet overrettssakfører Leif Thoresen overtakst ved brev av 13. oktober 1953. Skifteovertaksten ble styrt av den samme dommerfullmektig og gitt 31. oktober 1953. Den var slik:
«De faste eiendommer Linna g.nr. 116 br.nr. 7 og Askogsberget skog g.nr. 116 br.nr. 29 settes til en verdi av kr. 42 000,00. Taksten gjelder for gården og skogen, og er full verdi etter lovlig gangbar pris i egnen.
Det er ikke tatt hensyn til innbo og løsøre.»
Ektefellene ble separert ved fylkesmannens bevilling av 14. september 1953, og mannen hadde rett til å overta eiendommene etter takst (skifteloven av 21. februar 1930 §50 og §125). Det er videre på det rene at skjønnsmennene av fru Tveter var blitt forelagt et brev av 23. oktober 1953 fra advokat Voss med opplysning om at skjønnsmennene ved undertaksten var blitt gjort oppmerksom på at prisbestemmelsene for fast eiendom i kgl. res. 19. desember 1947 ikke gjelder ved skifte mellom ektefeller når eiendom skal utlegges til loddeier, og at takseringsreglene kunne bekreftes når taksten ble avhjemlet. I brevet meddelte advokaten at han gikk ut fra at det ved undertaksten var gitt full verditakst.
Fru Tveter har påanket skifteovertaksten til Høyesterett, da hun mener at resultatet viser at grunnlaget for den må være uriktig. Etter hennes oppfatning har skjønnsmennene ikke lagt til grunn §32a i kgl. res. 19. desember 1947 om prisbestemmelser for faste eiendommer, som sier at disse ikke gjelder ved skifte mellom ektefeller når eiendom blir utlagt på loddeier, men skjønnsmennene har funnet at de ved overtaksten var bundet av prisbestemmelsene. Fru Tveter hevder at skjønnet skulle ha fastsatt verdien av eiendommene uten hensyn til prisbestemmelsene, også ubundet av den indirekte betydning som prisbestemmelsene for faste eiendommer kan ha gjennom prisnivået ved omsetning av eiendommer i bygden.
Fru Tveter mener at de skjønnsmenn som deltok i overtaksten ikke bør delta i en eventuell ny overtakst på grunn av at det standpunkt de har inntatt svekker tilliten til at de vil stå helt fritt ved en ny takst.
Fru Tveter påstår at skifteovertaksten oppheves og at nye skjønnsmenn deltar i eventuell ny overtakst.
Side:708
Ankemotparten, Brede Tveter, gjør gjeldende at han ved overtakstens avhjemling, i motsetning til ved undertaksten, hvor hans sakfører ikke var til stede, har hevdet at de prisregulerende bestemmelser for faste eiendommer indirekte får anvendelse ved vurderingen av eiendommens verdi. Han mener at denne oppfatning er i samsvar med Justisdepartementets rundskriv av 20. mars 1950, og at overtaksten er bygget på denne oppfatning, men ikke har lagt prisbestemmelsene direkte til grunn ved sitt skjønn.
Brede Tveter påstår:
«1. Overtaksten stadfestes.
2. Ankemotparten tilkjennes saksomkostninger.
Subsidiært: Saken hjemvises til ny behandling ved skifteretten.»
Etter de foreliggende opplysninger må jeg legge til grunn at det ved skifteovertaksten var tvist om hvorvidt §32a i prisbestemmelsene for faste eiendommer i kgl. res. av 19. desember 1947 skulle komme til anvendelse i det foreliggende tilfelle, hvor den ene ektefelle har rett til å kreve fellesboets faste eiendom utlagt til seg etter skiftetakst.
Det heter i skifteovertaksten at den «er full verdi etter lovlig gangbar pris i egnen». Av dette kan man etter min mening ikke dra noen bestemt slutning om hvilken forståelse av §32a skjønnet har bygget på. Og når det gjelder spørsmålet om hvilken rettsoppfatning skjønnet har lagt til grunn, kan ankedomstolen ikke bygge på annet materiale enn det som skjønnet inneholder, se skjønnsloven av 1. oktober 1917 §28. Det er da mulig at skjønnet har ansett seg bundet av prisbestemmelsene for faste eiendommer av 19. desember 1947. Dette vil etter min oppfatning være en uriktig lovforståelse.
Etter §32a i kgl. res. av 19. desember 1947 gjelder «bestemmelsene i denne kunngjøring» ikke ved skifte mellom arvinger eller mellom ektefeller når eiendom eller bruksrett blir utlagt til loddeier. Uttrykket gir ikke adgang til noe unntak, og «bestemmelsene i denne kunngjøring» omfatter derfor alle resolusjonens prisbestemmelser for faste eiendommer. Etter ordlyden har da f. eks. takseringsreglene i §2 heller ikke anvendelse i de tilfelle som §32a nevner, hvis man ikke skulle tolke sistnevnte bestemmelse på en meget innskrenkende måte. Etter min mening er det imidlertid ikke holdepunkt for å tolke §32a på den måte at den ikke skal gjelde hvor en loddeier har krav på å få en eiendom utlagt etter skiftetakst.
I de tilfelle hvor omsetningsverdien skal legges til grunn, f. eks. fordi en loddeier har krav på å få eiendommen etter «gangbar pris», jfr. således odelslovens §19, vil reglene om takst eller pris i prisbestemmelsene for faste eiendommer riktignok kunne få indirekte innflytelse, for så vidt som det alminnelige prisnivå for eiendommer i et distrikt er basert på virkningene av anvendelsen av de nevnte regler. Men
Side:709
unntaksregelen i kunngjøringens §32a må antas å ha det formål at det på skifte skal bli en mest mulig likelig fordeling mellom loddeierne: ingen skal oppnå en spesiell økonomisk fordel ved å overta den faste eiendom etter en takst som er bundet - direkte eller indirekte - av reglene i prisbestemmelsene for faste eiendommer, når bruksverdien av eiendommen, - f. eks. på grunn av dennes avkastning - overstiger omsetningsverdien. Jeg mener at kunngjøringens ordlyd ikke gir tilstrekkelig holdepunkt for en annen forståelse.
Bestemmelsen i §32a vil nok ikke i alle tilfelle kunne lede til resultater som stemmer helt overens. Men dette kan ikke være tilstrekkelig grunn til en tolkning som i virkeligheten ville bety at man anså §32a som uskrevet når det gjelder en stor gruppe tilfelle som den omfatter etter sin ordlyd, og som det må forutsettes at dens forfattere har vært oppmerksomme på, se Prisdirektoratets «Nærmere forklaringer til de enkelte paragrafer» i Pristidende 1948 nr. 1 79 nederst.
Da skifteovertaksten i det foreliggende tilfelle ikke har redegjort for den rettsoppfatning som skjønnet har lagt til grunn når det gjelder §32a i prisbestemmelsene for faste eiendommer, og det derfor er uklart hvilken forståelse den har bygget på, må skifteovertaksten oppheves og saken hjemvises til ny overtakst, se §28 første ledd, i skjønnsloven av 1. juni 1917, jfr. §125 femte ledd, i skifteloven av 21. februar 1930.
Jeg finner ikke at det er grunn til å påby nye skjønnsmenn.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Skifteovertaksten oppheves og saken hjemvises til ny overtakst.
I saksomkostninger for Høyesterett betaler Brede Tveter til Signy Maria Rong Tveter 1000 - ett tusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.
Dommer Bendiksby: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Nygaard, Gaarder og Skau: Likeså.
Side:710