Rt-1954-828
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1954-10-01 |
| Publisert: | Rt-1954-828 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 90 B/1954 |
| Parter: | Statsadvokat Karl Lous, aktor mot 1. A (forsvarer høyesterettsadvokat Aasmund Lundevall) 2. B (forsvarer Høyesterettsadvokat Chr. L. Jensen). |
| Forfatter: | Kruse-Jensen, Bendiksby, Gundersen, Schei, Soelseth |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §257, §258, §320, §362, §52, §62, Straffeloven (1902) |
Dommer Kruse-Jensen: Ved Asker og Bærum forhørsretts dommer av henholdsvis 23. og 26. april 1954 ble A og B dømt til fengsel begge i 120 dager for forbrytelse mot straffelovens §257 jfr. §258 og §320 jfr. §362.
Begge de domfelte har anket over straffutmålingen, idet de mener at det burde ha vært anvendt betinget dom. Domfelte As anke gjelder tillike saksbehandlingen og lovanvendelsen. Anken over saksbehandlingen gjelder den omstendighet at forhørsretten etter domfeltes mening har misforstått ham, når den har protokollert at han har erkjent at han kvitterte for undervektige mellass. Anken over lovanvendelsen går ut på at han aldri har kvittert for undervektige mellass, og at retten - hvis dette legges til grunn - ikke kan felle ham etter straffelovens tyveribestemmelser.
As anke over saksbehandlingen kan etter min mening ikke føre frem. De unøyaktigheter som måtte være begått av forhørsretten i forbindelse med protokolleringen har etter min mening ikke hatt noen betydning for sakens utfall. Heller ikke hans anke over lovanvendelsen kan etter min mening føre frem, idet det ikke er grunnlag for å konstatere at retten har anvendt loven feilaktig når den har subsumert forholdet under de i dommen nevnte tyvsbestemmelser.
Når det gjelder straffutmålingen, er jeg for begge de domfeltes vedkommende blitt stående ved at det bør anvendes betinget dom. Jeg peker i denne forbindelse på, på samme måte som forhørsretten, at de begge er tidligere ustraffede personer; videre at de har avgitt full tilståelse, at de har forsørgelsesbyrde og at bedriften fremdeles har dem i sin tjeneste. Noen grunn til å endre straffens størrelse er det etter min mening ikke. Prøvetiden settes til 3 år uten tilsyn.
Side:829
Jeg stemmer for denne
dom:
Forhørsrettens dommer gis dette tillegg:
Straffens fullbyrdelse utstår i medhold av straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 3 - tre - år uten tilsyn.
Dommer Bendiksby: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Gundersen, Schei og Soelseth: Likeså.
Av forhørsrettens dom av 23. april 1954 (dommerfullmektig Leiv A. Arntzen):
- - -
Siktede A, er født xx.xx.1902 og er ansatt som lagerarbeider ved Kristiania Brødfabrikk hvor han har en inntekt på ca. kr. 9 800,00 pr. år. Han bor i Sinsenterrasse 10, Oslo, er gift og forsørger sin hustru. Han har to voksne barn som forsørger seg selv. Han er tidligere ikke straffet eller bøtelagt. - - -
Siktede ble ansatt ved Kristiania Brødfabrikk i 1923. Han innehadde forskjellige stillinger inntil han for ca. 4 år siden begynte som lagerarbeider ved brødfabrikkens mellager. Siktede har erkjent at han fra slutten av året 1951 har medvirket ved tyverier av mel fra Lysaker Mølle, som var bestemt for Kristiania Brødfabrikk A/S. Sammen med B, som var formann ved brødfabrikkens mellager, avtalte han med 2 av kjørerne ved Lysaker Mølle at de skulle forsøke å selge mel som de skulle tilbakeholde fra Lysaker Mølles biler når disse var underveis med mel til brødfabrikken. Han er ikke sikker på om avtale ble truffet med C eller D - som begge er eller var sjåfører ved Lysaker Mølle - men begge disse var med på å bortta mel under utkjøring til brødfabrikken.
Tyveriene foregikk på den måten at de to kjørerne fra Lysaker Mølle kjørte innom bestemte forbindelser i Oslo eller omegn som sjåførene hadde, hvor de så lesset av og mottok betaling for et bestemt antall sekker. Siktede kjenner ikke til hvem det var melet ble solgt til, han vet bare at det var til en eller annen i Mandalsgaten. Når kjørerne fra møllen kom frem til brødfabrikken, kvitterte siktede eller B for mottagelsen av fullt lass. Et fullt lass skulle være på 70 sekker. Til å begynne med ble det tatt bort 2 sekker, men senere øket det til 6 sekker for hver gang de tok av lasset. Som regel hadde siktede og B på forhånd avtalt hvilke dager det skulle tas mel fra lasset, men det hendte også at de kom frem til brødfabrikken etter å ha solgt en del sekker fra lasset, uten at dette på forhånd var avtalt. Også i disse tilfelle kvitterte de for mottagelsen av fullt lass. Sekkene som ble tatt fra lasset, solgte kjørerne for kr. 15,00 pr. sekk, og beløpet ble delt med en halvpart på B og siktede, mens kjørerne fra møllen delte den annen halvpart. Forholdet opphørte i mai 1953, etterat det var konstatert en manko på mellageret. B ble da innkalt til
Side:830
produksjonsmøte ved bedriften og sa da fra at tyveriene måtte opphøre. I den tiden siktede deltok i virksomheten, var det som oftest B som kvitterte for mottagelsen av lassene, men siktede kvitterte når B var fraværende på ferie eller av andre grunner. Siktede har erkjent at i den tiden som tyveriene pågikk, ble det borttatt mellom 400 og 450 sekker, for hvilke han var med og delte det beløp som innkom ved salg av sekkene. Han erkjenner å ha mottatt mellom 1600 og 1700 kroner.
Retten finner at siktede må dømmes både for medvirkning til grovt tyveri, jfr. strl.s §257 og §258, og for etterfølgende bistand, jfr. strl.s §320 og at strl.s §62 må komme til anvendelse.
I de tilfelle hvor det på forhånd har vært avtalt med sjåførene på Lysaker Mølle at disse skulle bortta fra lasset og selge en del av sekkene, foreligger det etter rettens mening medvirkning til tyveri. Tyveriet kunne nemlig ikke foregå med mindre siktede og B hadde gitt tilsagn om at de ville kvittere for fullt lass når bilene kom frem til brødfabrikken. Retten mener også at tyveriene må karakteriseres som grove da de har representert betydelige verdier og et grovt tillitsbrudd overfor sjåførenes arbeidsherre, det blir derfor medvirkning til grovt tyveri. I de tilfelle sjåførene på møllen har tilbakeholdt og solgt melet uten at det på forhånd var avtalt med siktede eller B, mener retten det ikke foreligger medvirkning til tyveri, men straffbar etterfølgende bistand, jfr. strl.s. §320. Retten viser for så vidt til høyesterettsdom i Rt-1950-342.
Straffen settes til fengsel i 120 dager.
Ved straffutmålingen er det tatt hensyn til at tyveriene representerer betydelige verdier og at hans medvirkning har vært en av årsakene til at tyveriene ved Lysaker Mølle har fått et ganske betydelig omfang. I formildende retning finner retten intet å bemerke, utover at han ikke tidligere er straffedømt. - - -
Av forhørsrettens dom av 26. april 1954 (dommerfullmektig Leiv A. Arntzen):
- - -
Siktede B, er født xx.xx.1908 og bor i Uelandsgt. 59, Oslo. Han er ansatt ved Kristiania Brødfabrikk, hvor han har arbeidet i ca. 30 år, og har en inntekt på 9-10 000 kroner pr. år. Han er gift og forsørger hustru og 2 barn og er ikke straffet eller bøtelagt tidligere. - - -
Siktede, som ble ansatt ved Kristiania Brødfabrikk A/S, i 1923, har i de siste 12 år arbeidet som lagerarbeider ved brødfabrikkens mellager. På mellageret var de to mann. Etter siktedes forklaring kan han ikke ansees som formann eller ansvarshavende på mellageret.
Den andre som arbeidet på mellageret var A som begynte som hjelpemann på lageret for ca. 4 år siden. Siktede har erkjent at han og A avtalte med 2 av kjørerne ved Lysaker Mølle, C og D, at de skulle forsøke å selge en del av sekkene som ble levert fra Lysaker Mølle til Kristiania Brødfabrikk A/S. Etter hva siktede forklarte, var det kjørerne fra møllen
Side:831
som kom med forslaget. Det ble første gang tatt fra lassene til brødfabrikken høsten 1951. I den første tiden tok de et par sekker 2 ganger i uken. Dette antall ble så øket, inntil de tok 6 sekker hver gang det ble tatt fra lassene, jevnlig 2 ganger pr. uke. Etter hva siktede forklarte foregikk dette på den måten at kjørerne fra møllen på vei til Kristiania Brødfabrikk A/S med fulle lass, kjørte innom forbindelser som kjørerne hadde ute i byen. Hos disse lesset de av de sekkene som ble tatt fra lasset og fikk kontant betaling. Fra vedkommende kjørte sjåførene så bilene til Kristiania Brødfabrikk, hvor siktede eller A så kvitterte for mottagelsen av et fullt lass på 70 sekker. Utbyttet av de sekkene som var borttatt og solgt ble så delt mellom kjørerne fra møllen samt siktede og A. Siktede og A fikk tilsammen kr. 10,00 for hver sekk som ble tatt fra lasset. Når det således ble tatt 6 sekker, fikk de kr. 60,00. Dette beløp delte siktede og A.
Denne virksomhet fortsatte fra den begynte i 1951 frem til mai måned 1953. På denne tid ble det holdt et produksjonsmøte på Kristiania Brødfabrikk A/S., hvorunder det ble påtalt at det var et svinn på ca. 300 sekker på mellageret. B ga derfor beskjed om at det måtte være slutt med å ta fra lassene fra brødfabrikken. På tross av henstillinger fra kjørerne ved Lysaker Mølle, ble det etter mai 1953 ikke tatt en eneste sekk fra lassene til Kristiania Brødfabrikk.
Siktede vet ikke hvor meget kjørerne fra møllen fikk for hver sekk som de tok fra lasset, og han vet heller ikke hvem kjørerne solgte til, bortsett fra at det var en eller annen i Mandallsgaten.
Siktede har erkjent at han i tiden fra 1951 til mai måned 1953 var med på å bortta og motta oppgjør for ca. 250 sekker som ble tatt fra lastebilene til Lysaker Mølle under utkjøring til Kristiania Brødfabrikk A/S. For dette har han hatt et utbytte på ca. 1250 kroner. - - -
Retten finner at siktede må dømmes både for medvirkning til grovt tyveri, strl.s §257, jfr. §258, for straffbar etterfølgende bistand, jfr. strl.s §320 og at §62 må komme til anvendelse. Etter siktedes forklaring ble det i de fleste tilfelle på forhånd avtalt når de skulle ta sekker fra lassene. I disse tilfelle mener retten det foreligger medvirkning til tyveri, da borttagelsen ikke kunne finne sted med mindre siktede og A hadde vært villige til å kvittere for fulle lass, når bilene kom frem til brødfabrikken. Videre er retten av den mening at tyveriene må ansees for grove, da det dreier seg om betydelige verdier og representerer et grovt tillitsbrudd overfor sjåførenes arbeidsherre. I de tilfelle da sjåførene hadde solgt sekkene før de kom frem til brødfabrikken, uten på forhånd å ha avtalt med siktede eller A at det skulle tas fra lasset, mener retten det ikke foreligger medvirkning til tyveri, men at de ved å kvittere for fulle lass også i disse tilfelle har gjort seg skyldig i straffbar etterfølgende bistand.
Straffen settes til fengsel i 120 dager.
Ved straffutmålingen er det i skjerpende retning tatt hensyn til at siktedes forhold er en av grunnene til at tyveriene ved Lysaker Mølle har kunnet anta slikt omfang som det har gjort, og at dette har påført eieren av møllen betydelige tap. I formildende retning finner retten intet særskilt å anføre utover at siktede tidligere ikke er straffedømt. - - -