Rt-1954-970

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1954-11-06
Publisert:	Rt-1954-970
Stikkord:	Motorvognloven av 20
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 102/1954
Parter:	Erling Korsand (høyesterettsadvokat Anders Rekve) mot A/S Haugesunds Sjøforsikringsselskap (høyesterettsadvokat Reidar Helliesen).
Forfatter:	Heiberg, Bendiksby, Rode, Eckhoff, Soelseth
Lovhenvisninger:	Motorvognloven (1926) §30, Foreldelsesloven (1896) §16, Tvistemålsloven (1915) §69, §17, Lov om ulykkestrygd for industriarbeidere (1931) §32

Dommer Heiberg: Ved stevning av 1. september 1950 anla Erling Korsand sak ved Stavanger byrett mot A/S Haugesunds Sjøforsikringsselskap med krav om erstatning for skade påført ham ved bilulykke 30. mai 1950 under kjøring med lastebil L-5116. Forsikringsselskapet påsto seg frifunnet og trakk i medhold av tvistemålslovens §69 sitt eventuelle regresskrav mot føreren av bilen, Thorleif Larsen, inn i saken.

Stavanger byrett avsa 23. mai 1951 dom med domsslutning:

«A/S Haugesund Sjøforsikringsselskap, Haugesund, og Th. Larsen frifinnes.

Saksomkostningene oppheves.»

Erling Korsand påanket dommen til Gulating lagmannsrett, og A/S Haugesunds Sjøforsikringsselskap trakk Thorleif Larsen inn i saken også for lagmannsretten. Gulating lagmannsrett avsa 15. april 1953 enstemmig dom med domsslutning:

«Byrettens dom stadfestes.

Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Denne dom har Erling Korsand påanket til Høyesterett.

Mens Korsand for de tidligere instanser og også i ankeerklæringen til Høyesterett begrenset saken til å omfatte krav

Side:971

på erstatning for tap inntil pådømmelsen i de respektive instanser, har han under ankeforhandlingen i Høyesterett med motpartens samtykke utvidet sitt krav til også å omfatte tap i fremtidig erverv. Thorleif Larsen er ikke trukket inn i ankesaken for Høyesterett.

Rikstrygdeverket, som har godkjent skaden som bedriftsulykke med Stavanger laste- og lossekontor som trygdepliktig bedrift, har 26. mai 1953 i henhold til foreldelseslovens §16 latt forkynne for forsikringsselskapet varsel om refusjonskrav etter lov om ulykkestrygd for industriarbeidere av 24. juni 1931 §32.

Partene har for Høyesterett i det vesentlige anført det samme som for lagmannsretten. Ved bevisopptak for Stavanger byrett er avhørt Korsand og 6 vitner, som alle ble avhørt også for lagmannsretten. Overlæge dr. med. Alexander Brekke har vært oppnevnt som sakkyndig for Høyesterett og har avgitt uttalelse. Det er fremlagt enkelte nye dokumenter.

Korsand - som har hatt Justisdepartementets bevilling til fri sakførsel for lagmannsretten og Høyesterett - har nedlagt påstand:

«I. A/S Haugesunds Sjøforsikringsselskap tilpliktes å betale Erling Korsand erstatning for hittil lidt tap og for tap i fremtidig erverv, for skade påført ham ved bilulykke den 30. mai 1950. Erstatningsbeløpet begrenses oppad til kr. 20 000,00 med lovlige renter fra 23. august 1950 til betaling skjer.

II. - - -

III. A/S Haugesunds Sjøforsikringsselskap tilpliktes å betale saksomkostninger til Erling Korsand for byrett og til det offentlige for lagmanns- og Høyesterett.»

A/S Haugesunds Sjøforsikringsselskap har nedlagt påstand:

«A/S Haugesunds Sjøforsikringsselskap frifinnes.»

Om saksforholdet viser jeg til de tidligere dommer i saken.

Jeg er kommet til samme resultat som de underordnede retter.

Med hensyn til spørsmålet om Korsand fulgte med bilen mot betaling for befordringen, og om han var å anse som medhjelper for motorvognens fører (motorvognlovens §30 siste ledd), skal jeg bemerke: Etter de foreliggende opplysninger må jeg gå ut fra at det ikke etter arbeidsavtalen mellom Korsand og ekspeditøren, Middelthon, var noen plikt for ham til å følge med bilen til tollboden, eller til å passe på lasten underveis. Heller ikke var størrelsen av hans lønn eller sjåførens godtgjørelse avhengig av om han fulgte med bilen eller ikke. Selv om det nok kunne sies at det også i noen grad faktisk tjente sjåførens og ekspeditørens interesse at hjelpearbeiderne fulgte med, kan man etter min mening ikke her si at det er ytet betaling for befordringen. Jeg behøver da ikke å ta standpunkt

Side:972

til om Korsand også var å anse som medhjelper for føreren. Om betydningen av forsikringsselskapets uttalelse til Korsands advokat i brev av 10. august 1950 om at det var enig i at Korsand ikke var gratis passasjer, tiltrer jeg lagmannsrettens bemerkninger.

Når det gjelder spørsmålet om ulykken skyldes uaktsomhet fra noen av partene, kan det ikke være tvil om at det dominerende trekk i hendelsesforløpet var at Korsand selv uten nødvendighet satte seg på den ytterste og bakerste kasse med ryggen mot kjøreretningen, og at han ble sittende der tross advarsel fra den annen hjelpearbeider, Sigbjørnsen. At denne opptreden fra den skadelidendes side i høy grad var uaktsom, trenger ingen nærmere påvisning, og- jeg finner at den må føre til at han selv må bære den skaden han derved ble påført.

Det har vært fremholdt at Larsen som fører av bilen på sin side har vist uaktsomhet ved at han har lastet kassene slik at de stakk utenfor lasteplanets sider, og ved at han ikke surret dem fast (trafikkreglenes §41 nr. 2 og 3), og likeledes ved at han ikke kontrollerte hvordan hjelpearbeiderne plaserte seg på lasset. Jeg kan ikke tillegge disse momenter noen avgjørende vekt i denne forbindelse. Jeg mener nemlig at selv om man ville anta at opplastingen i seg selv kunne fremby en viss risiko for at kasser falt av - hvilket jeg ikke finner det nødvendig å ta standpunkt til -, var Korsand selv klar over situasjonen og i samme utstrekning som Larsen i stand til å bedømme de risikomomenter den måtte innebære. Men da bør han også selv bære følgen av at han ikke bare har utsatt seg for risikoen, men også i høy grad har økt den ved uten nødvendighet å plasere seg på toppen av en av de ytterste og mest utsatte kasser, hvor han endog blir sittende etter å være blitt advart. På Larsens kjøring kan jeg ikke se at det er noe å utsette.

A/S Haugesunds Sjøforsikringsselskap må således bli å frifinne. Saksomkostninger er ikke påstått.

Jeg stemmer for denne

dom:

Lagmannsrettens dom stadfestes.

Dommer Bendiksby: Jeg er kommet til samme resultat som førstvoterende og kan på vesentlige punkter tiltre den begrunnelse han har gitt. Jeg vil alene presisere at det etter mitt syn på saken må være avgjørende for resultatet at Larsens mulige feil i hvert fall var så ubetydelig i forhold til den uaktsomhet Korsand gjorde seg skyldig i at det må være berettiget å se bort fra den. I likhet med førstvoterende finner jeg derfor ikke grunn til å avgjøre om Larsen kan ansees å ha gjort seg skyldig i uaktsomhet ved lastingen eller ved unnlatelsen av å kontrollere Korsands plasering på lasset.

Side:973

Kst. dommer Rode: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommer Eckhoff: Likeså.

Dommer Soelseth: Likeså, men jeg vil tilføye at jeg etter bevislighetene i saken ikke finner at det er noe å bebreide Larsen.

Av byrettens dom (hjelpedommer Kr. Helme):

- - -

Sakens faktiske sammenheng antas etter det fremkomne i det vesentlige å være følgende.

Erling Korsand er født xx.xx.1905, er gift transportarbeider og forsørger kone og til dels 2 barn som går på skole. Han er uformuende og har i den senere tid hatt sin fortjeneste som såkalt «limer». En «limer» er en kaiarbeider som ikke er fast ansatt hos noe transportfirma og som har frihet til å ta kai- og transportjobber når det passer ham. Han melder seg da på kontoret for stedets losse- og lastearbeiderforening hvor han blir satt på liste og tatt ut til tjeneste når man er sluppet opp for fast ansatte kaiarbeidere.

Den 30. mai 1950 deltok saksøkeren i transport av garnkasser fra strandkaien til tollboden med lastebil L-5116 som kjørtes av eieren, regressaksøkte Th. Larsen. Som 3. mann i transporten deltok Harry Sigbjørnsen som også var «limer». Samtlige hadde fått sitt oppdrag gjennom C. Middelthons Dampskibsexpedition A/S for hvis regning og risiko transporten foregikk. Det var regressaksøkte som foresto arbeidet under medvirkning av de to andre hvis oppgave i første rekke var å hjelpe til med på- og avlessing. Garnkassene, i alt 15 stk. var av størrelse som anført i dok. 6 ad 1. Endeflaten var 73 x 74 cm og lengden 1 m. De var stillet på ende i 5 rekker med 3 stk. i bredden. Hver av kassene antas å ha veiet ca. 100 kg. De var ikke surret og stakk ca. 3-4 cm utenfor lasteplanet på siden og bak, idet karmen var slått ned. Under kjøringen satt en toller sammen med føreren i førerhuset. Sigbjørnsen og saksøkeren satt oppå kassene på lasteplanet. Sigbjørnsen i midten like ved førerhuset og saksøkeren på ytterste og bakerste kasse på høyre side. Det er på det rene at Sigbjørnsen advarte ham mot å plasere seg der. I krysset Valbjerggt.-Nedre Holmegt. idet bilen skal svinge inn i sistnevnte gate, faller saksøkeren og den kassen han sitter på i gaten. Bilen hadde svært liten fart, det er sagt ca. 10 km i timen. Saksøkeren fikk stygge skader, idet han brakk høyre arm ved håndleddet og høyre lårhals. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagmann E. T. Eftestøl, lagdommer T. Giessing og sorenskriver C. Johannessen):

- - -

Lagmannsretten kommer til samme resultat som byretten. - - -

Det er på det rene at transporten gjaldt importert gods som skulle bringes fra pakkhus, hvor det lå under tollsegl, til tollboden, for å fortolles. En tolloppsynsmann følger med under transporten, og først etter fortollingen på tollboden blir godset utlevert til mottageren (eller

Side:974

speditøren). En funksjonær som ordner med denne slags ekspedisjoner hos Middelthon, og en annen skipsekspeditør har forklart at de har ansett godset for å være i tollvesenets varetekt under slik transport. Ekspeditøren bare besørger og betaler for transporten.

Det må ansees på det rene at ekspeditørene ikke pålegger «limerne» eller andre transportarbeidere som engasjeres til å være med og laste godset på bilen ved pakkhuset og av bilen ved tollboden, å følge med på lasset under transporten, og ikke avtaler med eller betinger seg overfor bilføreren at de det skal, og at heller ikke noen av delene var gjort i det tilfelle saken gjelder. Begge de nevnte vitner har forklart at de ikke har bruk for noen til å passe på godset under transporten, og har i den forbindelse pekt på at tollvesenet fremdeles har godset i sin varetekt og derfor sender en mann med som har tilsyn med det. De nevnte transportarbeidere pleier som regel - så vidt forståes praktisk talt alltid - følge med på lasset, men det er for egen bekvemmelighets skyld, av ekspeditøren forlanges det ikke. Dette stemmer med fremstillingen fra Korsands side. «Limerne» betales av ekspeditøren og ikke gjennom bileieren, men direkte. De har betaling pr. løpende time - fra de begynner innlastingen ved pakkhuset til bilen er avlesset ved tollboden. altså også mens de er underveis.

Thorleif Larsen er ikke ansatt hos Middelthon, men driver lastebiltrafikk, og ble særskilt engasjert til å kjøre i alt 50-60 garnkasser fra pakkhus på Strandkaien til tollboden. Det lasset saken gjelder var en del av denne transport. For slik transport betales lastebileierne vanligvis pr. tonn gods eller pr. time. Men med Middelthon har de etter Thorleif Larsens forklaring, som for så vidt er ubestridt og legges til grunn, fast pris, kr. 9,00 pr. lass.

Det må ansees på det rene at når det betales pr. vektenhet, regnes hverken tollmannen eller transportarbeiderne med i den vekt som legges til grunn, og at det ikke i noe tilfelle spiller noen rolle for betalingen at tolleren, og regelmesig også arbeidsfolkene, følger med på lasset. Det er imidlertid i hans egen interesse når han har betaling pr. lass eller etter vekt at arbeidsfolkene følger med lasset. Distansen er ikke lang, neppe 1 km, og det kjøres langsomt; men han er i hvert fall sikret mot enhver venting når han har folkene med på lasset.

Retten finner under de således foreliggende omstendigheter - riktignok under tvil - ikke at det ble ytet vederlag for befordringen av Korsand. Betalingen fra Middelthon til ham var betaling for transport av godset. Iflg. motorvognlovens §30 femte ledd, 1. p. er bilens eier og dermed forsikringsselskapet da ikke ansvarlig på objektivt grunnlag.

Retten finner videre ikke at skaden er en påregnelig følge av et forhold som kan tilregnes bilføreren som subjektiv skyld.

Korsands prosessfullmektig har fremholdt at kassene var uforsvarlig stuet. Karmene om lasteplanet var slått ned, og kassene raget utenfor planet både på sidene og bak, og de var ikke surret. Herved overtrådte føreren trafikkreglenes §41, nr. 2 og 3. Videre tok han i strid med trafikkreglenes §8 ikke stor sving til venstre i krysset Valbjerggt.-Nedre Holmegate, hvor ulykken skjedde. Hadde han det gjort, ville ulykken ikke ha skjedd. I samme kryss var det den gang et søkk i asfalten. Det

Side:975

kom bilens hjul til å passere, og nettopp det hevder han ga støtet til at Korsand og den kasse han satt på falt av. Han hevder at bilføreren burde ha kjørt utenom søkket, og at han ved ikke å gjøre det og ved de andre nevnte forhold har overtrådt motorvognlovens §17, 2. p. og trafikkreglenes §2. Disse bestemmelser er dessuten overtrådt ved plaseringen av kassene på bilen også på grunn av at de ble satt på ende på denne og på grunn av at han lastet på så mange i ett lag at de rakk utenfor lasteplanet skjønt karmene var slått ned og planet ikke var utstyrt med kantlist. På biler uten karmer om planet er dette utstyrt med 2 1/2-3" høy kantlist. Om det stues kasser som rager litt utenfor planet, gjør listen at de heller innover. Kassene - eller de fleste av dem - er i hver ende forsynt med en tverfjel mellom sidekantene og midten - Korsand påstår nærmest midten - som tjener som håndtak. Dette håndtak gjør at kassene står ustøtt og har lettere for å rystes eller gli av eller å tippe over.

Thorleif Larsen har hevdet at det er vanlig å stue slike kasser på den måte, at han alltid gjorde det, og også før hadde like stort lass av kasser. Han har til og med hatt et lag på 10 kasser oppå de 15. Men det var det ikke grunn til denne gang, for han hadde betaling pr. lass, og når lasteplanet er dekket, er det et lass. Han kjørte langsomt og forsiktig, og tok rommelig sving i det nevnte kryss. Der er 5 kumlokk som det var litt ujevnt omkring, hva han måtte ta hensyn til og dessuten det nevnte søkk, som var omtrent som en tallerken.

Det forekommer nok retten at det, i hvert fall under hensyn til kassehåndtakene, var mindre betryggende å stue kassene som skjedd på et lasteplan uten kantlist uten å surre dem. Arrangementet synes ikke å ha vært fritt for risiko for at i hvert fall de ytterste kasser i bakerste rekke ville falle av. Bilen måtte svinge rundt ikke mindre enn 5 gatehjørner. Retten har vært i tvil om hvorvidt forholdet bør være ansvarsbetingende, men er blitt stående ved at den skade saken gjelder ikke er en påregnelig følge av forholdet. Saken gjelder ikke skade på kassen eller dens inhold, men skade på Korsand, og han hadde etter rettens mening plasert seg så lettsindig at det lå utenfor hva som var påregnelig for bilføreren. Han satt på en ytterkasse (hjørnekasse) i bakerste rekke, dvs. den aller farligste plass på hele lasset. Risikoen for at kassen skulle tumle av kunne også forøkes ved at han satt på den.

Det er på det rene at han var en erfaren transportarbeider. Han måtte innse at han burde sette seg midt på lasset fremme ved førerhuset. Det er på det rene at den andre «limeren», Sigbjørnsen, satt der, og at han spurte Korsand om han turde sitte der han (Korsand) satt. Det er ikke på det rene når Sigbjørnsen spurte om dette, men det var i hvert fall senest da bilen svingte opp fra Skagenkaien mot Valbjerggaten. Det var ingenting i veien for at Korsand etter Sigbjørnsens spørsmål kunne ha aket seg innover og forover på lasset. Det hadde vært god tid til det før ulykkesstedet.

Larsen oppfordret ikke Korsand og Sigbjørnsen til å bli med på lasset. Men det er på det rene at han var klar over at de ble med. Etter det som er forklart legger retten til grunn at Larsen gikk inn i førerhuset før de to hadde kommet opp på lasset, og ikke så etter eller

Side:976

undersøkte hvordan de plaserte seg, men før han startet ropte han et spørsmål om at de var klare og fikk bekreftende svar. Retten er blitt stående ved at han måtte kunne gå ut fra at de som vante transportarbeidere selv valgte den tryggeste plass, forrest og midt på lasset, og ikke som Korsand satte seg på det mest utsatte sted.

Det var bare Korsand og den kassen han satt på som falt av. Etter den oppfatning retten har fått, ville han sikkert ikke ha falt av om han hadde plasert seg mer fornuftig.

Etter det som er forklart av partene og et vitne på åstedet for ulykken, finner retten ikke at føreren av bilen tok for knapp sving eller at det for øvrig er noe å utsette på hans kjøring der. Heller ikke er det påvist noe uaksomt ved kjøringen til ulykkesstedet. Farten har det etter det som er forklart ikke vært noe å si på. - - -