Rt-1955-1132
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1955-11-22 |
| Publisert: | Rt-1955-1132 |
| Stikkord: | (Tippedommen), Erstatningsrett |
| Sammendrag: | Saken gjaldt krav om erstatning for at innlevert tippekupong ikke ble sendt til tippeselskapet innen trekningen. |
| Saksgang: | Solør herredsrett 13.09.1951 - Eidsivating lagmannsrett 13.12.1952 - Høyesterett HR-1955-00111-B, L.nr. 111 B/1955 |
| Parter: | 1. Jørgen Holen, 2. Hjørdis Holen (høyesterettsadvokat P. Norman Meyer) mot Erling Hagelund (overrettssakfører Per Midtrød - til prøve) |
| Forfatter: | Kst dommer Rode, Gaarder, Bahr, Nygaard, Berger |
| Lovhenvisninger: | Norske Lov (1687) |
Kst. dommer Rode: Erling Hagelund var den 27. september 1950 inne i forretningen til Jørgen Holen, som er kommisjonær for Norsk Tipping A/S. Hagelund fylte der ut en tippekupong gjeldende for 31. spilleuke. Kupongen og spilleinnsatsen, 3 kroner, ble levert til og tatt imot av Jørgen Holens hustru, Hjørdis Holen, som denne dag ekspederte i butikken. Kupongen kom ikke inn til tippeselskapet i tide til å konkurrere om andel i ukens innsats. Hagelund mener dette skyldes uaktsomhet fra Jørgen og Hjørdis Holens side. Dersom kupongen hadde
Side:1133
deltatt ville den gitt 3 382 kroner i premier. For dette beløp, med fradrag av sin innsats som han har fått tilbake, har Hagelund saksøkt Jørgen og Hjørdis Holen.
Ved dom avsagt av Solør herredsrett - sorenskriveren som enedommer - den 13. september 1951 ble Jørgen og Hjørdis Holen frifunnet. Saksomkostninger ble ikke idømt.
Hagelund påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett hvor saken ble pådømt den 13. desember 1952. Domsslutningen er sålydende:
«Jørgen Holen og Hjørdis Holen betaler en for begge og begge for en til Erling Hagelund 3 379 kroner med 4 av hundre i årlig rente derav fra 15. desember 1950. - I sakskostnader for herredsretten og lagmannsretten betaler Jørgen og Hjørdis Holen en for begge og begge for en til Erling Hagelund 1 200 kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.»
Jørgen og Hjørdis Holen har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken er tillatt behandlet uten hensyn til reglene om ankegjenstandens verdi.
Anken gjelder så vel bevisvurderingen som rettsanvendelsen. Det hevdes at lagmannsretten har tatt feil når den har lagt til grunn at Hagelund rettidig ville ha innlevert en tippekupong av samme innhold på et annet sted, dersom Hjørdis Holen ikke hadde tatt imot den kupong som var utfylt i Holens butikk. Videre hevdes at det er uriktig når det er funnet at Jørgen Holen har utvist uaktsomhet og at den uaktsomhet som Hjørdis Holen har vist er grov. Det er likeledes uriktig, hevdes det, når det er funnet at det ikke er noe å bebreide Hagelund. Videre gjøres gjeldende at det ikke er noen slik rimelig og påregnelig sammenheng mellom den begåtte feil og den omstendighet at Hagelund er gått glipp av to førstepremier, at det for så vidt kan tales om noen adekvat følge. Det er også åpenbart urimelig om en slik ren spillegevinst skulle kunne kreves erstattet.
Jørgen og Hjørdis Holen har nedlagt slik påstand:
«Jørgen Holen og fru Hjørdis Holen frifinnes samt tilkjennes hos herr Erling Hagelund saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett og Høyesterett.»
Hagelund har påstått lagmannsrettens dom stadfestet og seg tilkjent saksomkostninger for Høyesterett.
Om saksforholdet viser jeg til herredsrettens og lagmannsrettens domsgrunner. Saken foreligger for Høyesterett i uforandret skikkelse. Det er for Høyesterett fremlagt en del nye dokumenter, hvorav jeg nevner rettsbok for bevisopptak ved Solør herredsrett med forklaring fra partene og 4 vitner.
Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten og kan i det vesentlige tiltre dens begrunnelse.
For så vidt det faktiske saksforhold angår, er jeg således enig i at det må legges til grunn at Hagelund både ville og kunne ha innlevert den samme eller en likelydende utfylt kupong
Side:1134
hos en annen kommisjonær innen innleveringsfristens utløp, dersom Hjørdis Holen hadde avvist kupongen. Det har spesielt vært reist spørsmål om hvorvidt Hagelund kjente til at det var tippekommisjonær på Flisa og at denne hadde innleveringsfrist til onsdag kl. 17, i praksis til kl. 15, i motsetning til Holen som bare hadde frist til tirsdag kl. 17. Om dette, som påstått av Hagelund, allerede var kjent av hans ledsager, Birger Gjerde, kan jeg la stå åpent, idet jeg ikke kan se noen grunn til å betvile at Hagelund meget hurtig kunne fått rede på det dersom det hadde vært aktuelt for ham å finne en annen kommisjonær.
Likeledes er jeg enig i at både Jørgen Holen og Hjørdis Holen har vist erstatningsbetingende uaktsomhet. De har begge satt seg ut over i og for seg enkle direktiver fra tippeselskapet av åpenbart vesentlig betydning for å forebygge at det blir begått slike feil som den her foreliggende. For Jørgen Holens vedkommende er ansvaret således ikke utelukkende grunnet på N. L. 3-21-2. Hensett til at Hjørdis Holen uten bemerkning tok imot tippekupong og -innsats kan jeg ikke se at det er grunnlag for kritikk mot Hagelund, fordi han ikke gjennom oppslaget eller på annen måte ble oppmerksom på at Holen hadde kortere innleveringstid enn den vanlig gjeldende.
Med lagmannsretten mener jeg at tapet av tippegevinsten betyr en hertil i kroner svarende økonomisk skade for Hagelund, en skade som utelukkende er å tilskrive Jørgen og Hjørdis Holens uaktsomme forhold og som de etter vanlige erstatningsregler må være ansvarlige for. Så langt som nødvendig for å begrunne dette tiltrer jeg også i det vesentlige lagmannsrettens betraktninger i forbindelse hermed.
Det er fra Holens side hevdet at adekvansbetraktninger utelukker ansvaret, idet det ikke er noen rimelig og påregnelig sammenheng mellom skaden og de begåtte feil. Jeg er ikke enig i dette, idet jeg som lagmannsretten legger avgjørende vekt på at det for Holens vedkommende dreier seg om deltagelse som ledd i næring og mot godtgjøring i en virksomhet som er basert på at den enkelte betaler penger for den mulighet at det lite sannsynlige skal inntreffe for hans vedkommende. Hvorvidt det allikevel vil kunne forekomme tilfelle hvor en tapt tippegevinst er av en slik størrelse at den, alle hensyn tatt i betraktning, må sies å ligge utenfor det erstatningsrettslig påregnelige, er det ikke grunn for meg til å komme inn på. Jeg anser det nemlig i ethvert fall for utelukket at dette under forhold som i den foreliggende sak kan gjelde om en tippegevinst på 3 382 kroner.
Det er fra Holens side, og da formentlig nærmest som ledd i en rimelighetsbetraktning, gjort gjeldende at Hagelunds økonomiske interesse som skrivende seg fra utbytte av veddemål skulle være mindre beskyttelsesverdig, selv om denne spesielle
Side:1135
form for veddemål i og for seg er legalisert. Hvordan det enn måtte forholde seg hermed, antar jeg at dette i ethvert fall ikke kan påberopes av Holen som selv gjør seg en næring av å formidle den slags veddemål og i anledning av ansvar som han herunder pådrar seg.
Jeg antar at Jørgen og Hjørdis Holen som erstatningspliktige må erstatte Hagelund saksomkostninger også for Høyesterett.
I henhold til det anførte stemmer jeg for slik
Lagmannsrettens dom stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesterett betaler Jørgen og Hjørdis Holen - en for begge og begge for en - til Erling Hageland 1 800 - attenhundrede - kroner.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.
Dommer Gaarder: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Bahr, Nygaard og Berger: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver J. Roll-Hansen):
Saksøkeren, Erling Hagelund, som er ansatt ved Gartnerhallen i Oslo, bestyrte Gartnerhallen i Kongsvinger fra 10. juli til 22. desember 1950.
Første vitne, lastebilsjåfør Birger Gjerde, kjørte 27. september 1950 om morgenen varer fra Gartnerhallen i Kongsvinger oppover til kunder i Solør. Saksøkeren var med på denne tur. Ved 11-tiden denne onsdag kom de til saksøkte, Jørgen Holens butikk i Brandval. Saksøkte, Jørgen Holen, var bortreist denne dag, ekspeditrisen var syk, og saksøkte, fru Hjørdis Holen, ekspederte i forretningen. Hun var opptatt med en kunde da saksøkeren og Gjerde kom. Ved siden av tippeapparatet lå tippeknponger for 31. spilleuke. Innleveringsfristen for kuponger til denne spilleuke var for Holens forretning utløpet foregående dag.
Saksøkeren og Gjerde fylte ut en kupong. Gjerde nevnte tippetegnene, og Hagelund skrev disse ned på kupongen, og Hagelund tilføyet på kupongen 2 halvgarderinger og en helgardering. Kupongen ble system på 12 rekker. Saksøkeren skrev sitt navn på kupongen, men Gjerde skulle delta sammen med saksøkeren, således at mulig gevinst skulle deles likt. De leverte kupongen til fru Holen og betalte kr. 3. Fru Holen stemplet den og la kupongen på plass i tippeapparatet. Fru Holen som hadde det travelt, og bare leilighetsvis ekspederte i forretningen, var ikke oppmerksom på at fristen for innlevering av kuponger for 31. spilleuke var utløpet foregående dag. Kupongen ble liggende i tippeapparatet og kom med blant kupongene for 32. spilleuke, og her diskvalifisert. Saksøkeren fikk brev fra Norsk Tipping A/S om dette, og at han kunne få tilbake de innbetalte kr. 3.
Side:1136
Det viste seg nå at Hagelund og Gjerde hadde utfylt kupongen for 31. spilleuke slik at de ville ha vunnet kr. 3 382 hvis de hadde blitt med i 31. spilleuke. De ville nemlig ha oppnådd 2 førstepremier, 6 annenpremier og 4 tredjepremier. Det gikk bare 11 kamper. - - -
Retten er enig med partene i at det er begått en feil av fru Holen, og for denne feil svarer Jørgen Holen etter Norske Lov 3-21-2. Men han svarer bare for det tap som virkelig er en følge av den begåtte uaktsomhet. Retten er ikke overbevist om at saksøkeren, om han var blitt avvist av fru Holen, ville ha tippet et annet sted med de samme tippetegn og garderinger som han gjorde i Holens forretning. En mulighet for at så ville ha blitt tilfelle er ikke tilstrekkelig. Et ansvar som det det her gjelder ville bli meget følelig for en kommisjonær som Holen, og ikke stå i forhold til hans inntekter som kommisjonær. For saksøkeren derimot gjelder det tapt spillegevinst. Man må derfor være forsiktig med å strekke ansvaret lenger enn rimelig er. Selv om det hadde vært bevist at saksøkeren hadde lidd tap ved saksøktes uaktsomhet, så synes ikke dette tap å ha vært påregnelig for fru Holen. Den umiddelbare følge av feilen er et tap på kr. 3 ved å tippe etter fristens utløp. Disse kr. 3 kan man få tilbake av tippeselskapet. Tapt gevinst for saksøkeren er derimot en så fjern og så vidt lite sannsynlig følge av den begåtte feil, at denne ikke medfører erstatningsansvar for de saksøkte.
Det er heller ikke bare de saksøkte som har begått feil, men også saksøkeren som ikke har iakttatt innleveringsfristen som var tydelig kunngjort ved oppslag i Holens forretning. Han synes nærmere til å bære tapet enn fru Holen som i travelheten ikke var merksam på fristen.
Retten finner det uheldig at Holen lot kuponger for 31. spilleuke ligge på disken etterat innleveringsfristen var ute, men noen ansvarsbetingende uaktsomhet er det ikke i dette. - - -
Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Erling Rikheim, Fr. Hassel og Andreas Endresen):
Lagmannsretten finner det - i motsetning til herredsretten - tilstrekkelig sannsynliggjort at Hagelund, om hans henvendelse i Holens forretning var blitt avvist, ville ha tippet et annet sted. Etter hva Hagelund selv opplyser, hadde han deltatt i tippingen uten avbrytelse helt fra begynnelsen av, og det er ingen grunn til å anta at han ikke ville nyttet den etter lagmannsrettens mening foreliggende mulighet for den 27. september 1950 å få levert sin tippekupong enten på Flisa eller i Kongsvinger. Ifølge brev av 10. desember 1952 fra Norsk Tipping A/S til den ankende parts prosessfullmektig var innleveringsfristen hos selskapets kommisjonær på Flisa onsdag kl. 16 i september 1950. I Kongsvinger var fristen onsdag kl 17. Man finner heller ikke å kunne forkaste Hagelunds påstand om at ved tipping på et av disse stedene ville han brukt den tippekupong som han hadde fylt ut hos Holen.
Man er enig med herredsretten i at de grove feil og brudd på tippeinstruksen som fru Holen gjorde seg skyldig i, er ansvarsbetingende og
Side:1137
at også Jørgen Holen svarer for følgen av feilene etter N. L. 3-21-2. Han har, etter lagmannsrettens mening, selv vist uaktsomhet ved ikke før sin reise til Oslo om formiddagen 27. september 1950 å låse tippeapparatet og påse at kupongene ble fjernet fra disken i hans butikk, For Hagelunds vedkommende finner man, slik som det hele ved leiligheten utviklet seg og særlig hensett til at fru Holen uten innsigelse eller bemerkning tok mot kupongen - som ble tatt fra Holens disk og utfylt på stedet - ikke at den omstendighet at han var uoppmerksom på oppslaget om innleveringsfristen innebærer noen uaktsomhet som bør oppheve eller innskrenke fru Holens og hennes manns ansvar.
Det er på det rene at den feilen som ble begått i Holens forretning er årsak til at Hagelund ikke har fått den gevinst som ville falt på hans tippekupong om denne var kommet frem til tippeselskapet i rett tid. Etter beregning foretatt av tippeselskapet ville gevinsten blitt kr. 3 382 og dette beløpet krever Hagelund erstattet med fradrag av kr. 3 som han har fått refundert.
Hvor en begått feil eller rettsstridig handling har medført at lotterigevinster o. l. forspilles, vil det ofte være urimelig å statuere ansvar for den skyldige med hensyn til følger som han ikke har regnet med. I nærværende sak må man imidlertid, etter rettens mening, legge avgjørende vekt på at feilen skyldes en person som gjør seg en næring av å formidle tippekuponger og å assistere publikum med slike kupongers utferdigelse og innsendelse til tippeselskapet. Tippekommisjonærenes virksomhet er undergitt en rekke, til dels strenge bestemmelser, gitt av tippeselskapet nettopp med sikte på å hindre slike feil som ble begått i Holens forretning. For kommisjonæren kan det ikke være tvilsomt at den som tipper hos ham gjør det i håp om å få gevinst. Kommisjonæren plikter i stillings medfør å behandle hver tippekupong som passerer ham med den mulighet for øye at den kan komme til å gi største gevinst. At kupongen også gir gevinst, kan under disse omstendigheter ikke sies å være ensbetydende med at begivenhetsforløpet har tatt en for kommisjonæren helt uventet eller unormal vending som bør fri ham fra ansvar. Det er tvert om et resultat som kommisjonæren må regne med, han har ikke lov til i sin virksomhet å sette denne mulighet ut av betraktning.
I og for seg kan det virke urimelig at ikke tippeselskapet selv, men en kommisjonær med beskjedne inntekter av sin virksomhet skal bære tapet i et tilfelle som det foreliggende. Dette er imidlertid et forhold som det hverken er grunn eller adgang til å gå nærmere inn på her i saken. Det skal bare nevnes at selskapet i sine kontrakter med kommisjonærene har fraskrevet seg ansvar for feil som kommisjonærene måtte begå. Kommisjonærene har altså for så vidt en ekstra oppfordring til å vise særlig aktsomhet. - - -
Side:1138