Rt-1955-1203
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1955-12-16 |
| Publisert: | Rt-1955-1203 |
| Stikkord: | Promillekjøring |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 123 B/1955 |
| Parter: | Statsadvokat L.J. Dorenfeldt, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Sven Arntzen). |
| Forfatter: | Heiberg, Eckhoff, Berger, Nygaard, Holmboe |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §52, Motorvognloven (1926) §15, §17, §29 |
Dommer Heiberg: Stavanger byrett avsa 1. oktober 1955 dom med denne domsslutning:
«A dømmes for overtredelse av motorvognlovens §29, jfr. §17 annet ledd, til fengsel i 21 dager.
Side:1204
Straffens fullbyrdelse utstår med en prøvetid på 2 år uten tilsyn. I saksomkostninger til det offentlige betaler han kr. 150.»
Rettens formann stemte for at straffen skulle gjøres ubetinget.
Politimesteren i Stavanger har påanket dommen til Høyesterett. Han hevder at det etter omstendighetene ikke er tilstrekkelig grunnlag for å gi betinget dom.
Jeg er kommet til at det, under de særlige forhold som foreligger i dette tilfelle, er forsvarlig å gjøre fengselsstraffen betinget og tiltrer i det vesentlige den begrunnelse som er gitt av byretten. Jeg nevner også at domfelte ikke har norsk førerkort, men i medhold av motorvognlovens §15, 8. ledd, kjører på sitt engelske førerkort og internasjonalt førerkort, stemplet av Stavanger politikammer. Det er opplyst at det i slike tilfelle ikke kreves avlagt noen prøve her i landet, og heller ikke foreligger det noen bestemmelse om at politiet eller annen myndighet skal orientere utlendinger om de trafikkbestemmelser som gjelder i Norge. Det beror således i noen grad på en tilfeldighet i hvilken grad en utlending blir kjent med de her gjeldende regler om kjøring av motorvogn under påvirkning av alkohol, regler som vel - iallfall hvor påvirkningen ikke har gitt seg noe ytre utslag i kjøringen, og ingen skade er inntrådt - må sies å være vesentlig strengere enn de regler som gjelder i en rekke andre land, således i England. Etter de opplysninger som foreligger, må jeg gå ut fra at det i dette tilfelle ikke har vært noe å bemerke ved den måte domfelte har kjørt på. Selv om det moment jeg her har nevnt ikke fører til at han kan ansees for å ha vært i unnskyldelig rettsvillfarelse, er det etter min mening berettiget å tillegge det en viss vekt ved bedømmelsen av om hensynet til den alminnelige lovlydighet eller hensynet til å avholde domfelte fra nye straffbare handlinger gjør det nødvendig å fullbyrde fengselsstraffen.
Imidlertid finner jeg at det i dette tilfelle er grunn til å gjøre bruk av den adgang til å idømme en ubetinget bot ved siden av den betingede fengselsstraff som er åpnet ved den nye bestemmelse i straffelovens §52 nr. 4, slik den lyder etter lovendringen av 3. juni 1955. Boten bør da etter min mening gjøres så vidt høy at den virker som et merkbart tillegg til den betingede fengselsstraff. Jeg antar at den passende bør settes til 500 kroner, subsidiært 12 dagers fengsel.
Jeg stemmer for denne
dom:
I byrettens dom gjøres denne endring:
I tillegg til den straff byretten har idømt, dømmes A til å betale en bot til statskassen på 500 - fem hundre - kroner. Hvis boten ikke betales inntrer en straff av fengsel i 12 - tolv - dager.
Side:1205
Dommer Eckhoff: Jeg slutter meg til rettsformannens bemerkninger og vil stemme for at straffen gjøres ubetinget.
Dommer Berger: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Nygaard og Holmboe: Likeså.
Av byrettens dom (byrettsdommer Kåre Høyland med domsmenn Grace Middelthon Sunde og Henrik Strøm):
Ved tiltalebeslutning utferdiget av politimesteren i Stavanger 9. september 1955 er engelsk statsborger A, født xx.xx.1909. bopel Hotell Alstor, Stavanger. - - -
Tiltalte har vært bosatt i Norge siden begynnelsen av mai 1953.
Han hadde tidligere vært her i landet kortere turer, bl.a. var han med de engelske styrker som kjempet i landet i 1940. Han er gift med en norsk dame. Han drev til å begynne med vaskeri for Hotell Alstor i Stavanger, som eies av hans hustrus bror, men driver nå eget vaskeri i byen. Han har gyldig sertifikat for motorvogn, og har i sin tid vært instruktør i motorvognkjøring for militære. Han er gift og forsørger hustru og et barn. Han har ingen formue utenom den kapital som ligger i vaskeriet, og tjente siste år ca. kr. 18 000. Han sier seg ikke tidligere straffet.
Retten finner det bevist at tiltalte natt til 28. juni 1955 var på fest sammen med bl.a. noen offiserer fra det engelske hangarskip «Triumph» som besøkte Stavanger da. Det ble drukket en del alkohol om natten, uten at det kan slåes fast hvor meget. Tiltalte kom hjem kl. 5 om morgenen, og satt i en stol til han gikk på arbeide kl. 6.30. Han var på sitt arbeidssted til kl. 19 uten, så vidt retten har forstått det, å spise middag. Kl. 19 kjørte han i sin bil L-3356 til restaurant «Alexander» hvor han sammen med to engelske marinegaster dråkk et glass øl, antagelig pils. Senere kjørte tiltalte marinegastene til restaurant «Hummern» i Tananger, ca. vel en mil utenfor byen, og her spiste de «stek» og smørbrød m.v., og drakk en flaske rødvin og hvitvin til maten, samt et par glass øl. Tiltalte drakk ikke noe av hvitvinen. Ca. kl. 23.30 kjørte tiltalte og de to gastene til byen hvor tiltalte satte dem av og deretter kjørte hjem til sin bopel Hotell Alstor, hvor han satte bilen fra seg ca. kl. 0.45. Tiltalte var iakttatt i byen av 1. vitne, som er innehaver av en pølsebod, og da han mente tiltalte var påvirket av alkohol varslet han politiet. Politiet kom til Alstor umiddelbart etterat tiltalte var kommet dit. Det var tiltalte som hele tiden kjørte vognen. Det er på det rene, etter tiltaltes egen forklaring, at han ikke hadde nytt alkohol etterat han hadde sluttet å kjøre. Tiltalte ble tatt med til politikammeret hvor han ble underkastet klinisk prøve med det resultat at lægen anså ham for å være påvirket av alkohol. Blodprøve tatt kl. 1.30 og kl. 2.30 viste en alkoholkonsentrasjon i blodet på henholdsvis 2.05 og 1.76 promille.
Etter det anførte finner retten det bevist at tiltalte var påvirket av alkohol, og hadde en alkoholkonsentrasjon i blodet som oversteg 0,5 promille da han kjørte fra Tananger til Stavanger, og deretter til sin bopel på Hotell Alstor mellom kl. 23.30 og kl. 0.45 natt til 29. juni 1955.
Side:1206
Tiltalte har derved overtrådt motorvognlovens §29, jfr. §17, 2. Tiltalte har til sin frifinnelse subsidiært til nedsettelse av straffen gjort gjeldende at han ikke hadde kjennskap til den norske bestemmelse om kjøring i påvirket tilstand. Han var klar over at det var galt, og forbudt i de fleste land å kjøre motorvogn i en tilstand av beruselse som kunne påvirke kjøringen, men han kunne ikke tenke seg, og kjente heller ikke til at han i den tilstand han var, kunne forbryte seg mot norsk lov. Den alkohol han hadde fortært hadde ingen innvirkning på hans kjøredyktighet, bl.a. passerte han under kjøringen en smal bro uten noen vanskelighet.
Retten finner ikke å kunne ta hans påstand til følge. Selv om tiltalte ikke hadde kjennskap til 0,5 promilleregelen, måtte han etter over to års opphold i Norge være kjent med at en hadde strenge bestemmelser her i landet på dette område. Tiltalte uttalte for øvrig også under hovedforhandlingen at han hadde hørt om «promillekjøring», men nærmest i spøkefull form, og som sådan hadde han også oppfattet det. Det må imidlertid etter rettens mening være en plikt også for en utlending som tar varig opphold i Norge og som vil kjøre motorvogn her, å gjøre seg kjent med de viktigste regler som gjelder for slik kjøring her i landet. Tiltaltes rettsvillfarelse kan derfor under ingen omstendighet anes for å være unnskyldelig.
Retten er blitt stående ved at det her ikke foreligger særdeles formildende omstendigheter, hvorfor fengselsstraff idømmes. Retten finner en straff av 21 dagers fengsel passende. I formildende retning legger retten vekt på at tiltalte tidligere er ustraffet. I skjerpende retning er intet særlig å bemerke utover de rent generalpreventive hensyn.
Rettens flertall, begge domsmennene, har funnet at straffen bør gjøres betinget. De legger da særlig vekt på at det her gjelder en utlending som tross alt ikke har vært så lang tid i Norge. Norske borgere som kjører bil er fullt klar over de strenge regler Norge har på dette område, og at de må innordne seg under dem. Selv om tiltalte også må det, og vel også har vært klar over at det her i landet er strenge regler, kan en etter flertallets mening ikke se bort fra at tiltalte har tilvennet seg og praktisert andre bestemmelser enn de som gjelder her, og at han ikke har hatt den fulle forståelse av norsk oppfatning på dette området. Dette må etter flertallets mening i noen utstrekning unnskylde hans handling. Hensynet til den alminnelige lovlydighet har etter flertallets mening under disse omstendigheter heller ikke så stor vekt. Det ansees heller ikke nødvendig å fullbyrde straffen for å avholde tiltalte fra nye straffbare handlinger.
Rettens mindretall, rettens formann, finner ikke at det som er anført av flertallet gir tilstrekkelig grunnlag for å gi tiltalte betinget dom. Formannen legger særlig vekt på at tiltalte har bodd i landet i ca. 2 1/2 år, og har fast opphold, og driver sin næringsvirksomhet her. Det er da etter formannens mening ikke tilstrekkelig grunn til å behandle tiltalte på noen annen og mildere måte enn en nordmann i en slik sak. Formannen er kjent med at påtalemyndigheten har reagert med å ilegge bøter for utlendinger som har kjørt i påvirket tilstand her i landet. - - -
Side:1207