Rt-1955-156
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1955-02-24 |
| Publisert: | Rt-1955-156 |
| Stikkord: | Farskapssak |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 23/1955 |
| Parter: | A (overrettssakfører Erik Wilberg - til prøve) mot B (høyesterettsadvokat Ragnar Christophersen). |
| Forfatter: | Gaarder, Heiberg, kst. dommer Rode, Bendiksby, Holmboe |
| Lovhenvisninger: |
Dommer Gaarder: I farskapssak mellom A og B avsa Onsøy herredsrett den 30. mai 1947- dom med denne domsslutning:
«A dømmes bidragspliktig til det barn B fødte den 24, oktober 1946.»
Dommen ble av begge parter innbrakt for Eidsivating
Side:157
lagmannsrett. Denne domstol avsa den 16. september 1950 dom hvorved herredsrettens dom ble stadfestet under opphevelse av saksomkostninger. Dommen er avsagt under dissens, idet en av dommerne stemte for frifinnelse også for bidragsplikt.
Lagmannsrettens dom er av A innanket for Høyesterett, der han har nedlagt slik påstand:
«1. A frifinnes for bidragsplikt til B's barn, født xx.xx.1946.
2. A tilkjennes saksomkostninger for alle retter.»
B, som har fått Justisdepartementets bevilling til fri sakførsel, har påstått lagmannsrettens dom stadfestet og A ilagt saksomkostninger for Høyesterett til det offentlige.
Til bruk for Høyesterett er det avholdt bevisopptak, hvorunder partene og en rekke vitner er avhørt. For Høyesterett har professor Anton Sunde møtt som sakkyndig. Det er også fremlagt erklæring fra prosektor J. Lundevall om en ny blodtypeprøve.
Jeg er kommet til at den ankendes påstand må bli å ta til følge, slik at han frifinnes også for bidragsplikt. Jeg nevner at det for lagmannsretten forelå 2 blodtypeprøver som begge var overensstemmende og som ga utelukkelse etter MN-systemet, tabellen 1941 nr. IV. Etter lagmannsrettsdommen er det, som allerede nevnt, foretatt ny blodtypeundersøkelse så vel av B og hennes barn som av A. Undersøkelsen av disse siste blodprøver har gitt det samme resultat som de tidligere prøver.
Om verdien av en utelukkelseskonklusjon etter MN-systemet henviser jeg til Rt-1953-1225 flg., spesielt side 1228. Jeg nevner videre at det nå foreligger et rundskriv fra Justisdepartementet av 9. mars 1954, som inneholder en inngående medisinsk vurdering av blodtypebestemmelser i farskapssaker. Det heter på rundskrivets side 3 om ABO-systemet: «Farskapsutelukkelse etter ABO-systemet må uten videre ansees å ha så stor beviskraft som en biologisk undersøkelse kan ha. Sikkerheten av en farskapsutelukkelse etter ABO-systemet må på grunnlag av det foreliggende erfaringsmateriale skjønnsmessig ansees å være av en størrelsesorden som ligger over 99,99 pst..» Deretter heter det om MN-systemet: «For MN-systemet gjelder det samme som for ABO-systemet.» I tilknytning hertil heter det videre på rundskrivets side 14 om MN-systemet: «N2-egenskapen kan være vanskelig å påvise, og man har derfor vært engstelig for at den kunne bevirke feilaktige farskapsutelukkelser. Denne engstelse synes imidlertid å være ugrunnet. For det første fordi N2-faktoren er så sjelden at den spiller en ganske underordnet rolle. For det annet fordi N2-egenskapen som regel vil kunne avsløres ved den undersøkelsesteknikk som anvendes nå i saker hvor en ikke-erkjent N-faktor ville kunne medføre feilaktig farskapsutelukkelse.» Jeg nevner videre at overrettssakfører Kolstad, som under saksforberedelsen representerte B, den 15. februar 1954 skrev til
Side:158
professor G. Waaler under henvisning til det som er anført i Rt-1953-1225 på side 1228 og hvor han også har sitert en uttalelse fra professoren gående ut på at det ikke er noen forskjell i sikkerheten for utelukkelseskonklusjonene etter gruppe III og IV i MN-systemet. Overrettssakføreren fortsetter deretter: «Jeg har forstått de sakkyndiges generelle uttalelser for Høyesterett slik at selve bestemmelsen i de senere år har vært like sikker for alle grupper i MN-systemet. Likedan har jeg forstått de sakkyndiges uttalelse slik at en utelukkelse etter tabell III og IV ved undersøkelser de senere år etter MN-systemene har like stor betydning som en utelukkelse etter tabell I og II. - Jeg ber om Deres uttalelse om min forståelse er korrekt.» Og professoren har på dette spørsmål svart bekreftende. Jeg finner under disse omstendigheter - på samme måte som skjedd i Rt-1953-1225 - å måtte legge avgjørende vekt på resultatet av blodprøven. Jeg nevner videre at professor Sunde som sakkyndig for Høyesterett uttalte at en besvangring den 26. januar 1946 ikke stemmer riktig godt med at B, slik som hun selv forklarer, hadde sin siste menstruasjon før fødselen i dagene 22.-26. desember 1945, selv om besvangring på det nevnte tidspunkt ikke kunne ansees utelukket. Jeg tilføyer i denne forbindelse at den annen tid for samleiet som etter partenes forklaringer kunne komme på tale, nemlig 15. desember 1945, gir en svangerskapstermin av en usedvanlig lengde, 313 dager. - Det er heller ikke for øvrig i sakens bevisligheter noe som taler mot resultatet av blodprøven.
Jeg stemmer for denne dom:
A frifinnes for bidragsplikt til B's barn, født xx.xx.1946.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Dommer Heiberg: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Kst. dommer Rode, dommerne Bendiksby og Holmboe: Likeså.