Rt-1955-390

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1955-04-28
Publisert:	Rt-1955-390
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 44 B/1955
Parter:	D.A. Hansen (høyesterettsadvokat C.A. Torstensen) mot Hvalfangeraktieselskapet Rosshavet (høyesterettsadvokatene Valentin Voss og Knut Annonsen).
Forfatter:	Kst. dommer Rode, Heiberg, Bendiksby, Hiorthøy, Gaarder
Lovhenvisninger:	Patentloven (1910)

Kst. dommer Rode: I sak angående påstått inngrep i apoteker D. A. Hansens norske patent nr. 60346, «Fremgangsmåte til utvinning av kraftfor og olje av oljeholdige deler av hval», avsa Sandefjord byrett - sorenskriveren med fagkyndige domsmenn - 2. november 1940 dom med slik domsslutning:

«Hvalfangeraktieselskapet Rosshavet frifinnes.

Apoteker D. A. Hansen dømmes til innen 2 uker fra dommens forkynnelse å betale til Hvalfangeraktieselskapet Rosshavet kr. 12 000 i saksomkostninger.»

Apoteker Hansen påanket dommen til Agder lagmannsrett, hvor den ble behandlet med fire fagkyndige domsmenn og pådømt 23. februar 1943. Domsslutningen er sålydende:

«Byrettens dom stadfestes, dog således at omkostningene oppheves for denne rett.

For lagmannsretten bærer hver av partene sine omkostninger.»

Lagmannsrettens resultat er enstemmig, men det er ikke full samstemmighet i begrunnelsen. Tre av rettens medlemmer fant det ikke positivt bevist at patentinngrep ikke hadde funnet sted. De bygget på at det pålå Hansen å godtgjøre at patentet var krenket og at dette bevis ikke var ført.

Apoteker D. A. Hansen har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder så vel bevisbedømmelsen som rettsanvendelsen. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten har tatt feil når den har funnet at behandlingen av hvalkjøttet ombord i «Sir Jarnes Clark Ross» tilsiktet at kjøttet skulle koagulere og brakte det til å koagulere i en utstrekning som faller utenfor patentet. Selv om koagulasjon skulle ha funnet sted i større utstrekning enn forutsatt i patent-påstand og -fremstilling, så er den anvendte metode, i sin helhet betraktet, et patentinngrep. Denne siste betraktning har den ankende part ikke opprettholdt under prosedyren for Høyesterett. Apoteker D. A. Hansen har nedlagt slik påstand:

Side:391

«1. At Hvalfangeraktieselskapet «Rosshavet» tilpliktes til apoteker D. A. Hansen å betale hva det har innvunnet ved det i saken omhandlede patentinngrep, og erstatning for enhver skade som selskapet har forvoldt den ankende ved sine inngrep, alt fastsatt etter rettens skjønn, samt 4 prosent årlig rente derav fra 14. april 1939 til betaling skjer.

2. At den ankende hos ankemotparten tilkjennes saksomkostninger for alle retter, og at ankemotparten dømmes til å betale Statskassen de med byrettssaken forbundne rettsgebyrer.»

Hvalfangeraktieselskapet Rosshavet har benektet at det foreligger patentinngrep. Subsidiært er gjort gjeldende at den nyttede metode ikke har medført noen vinning for selskapet. Det er nedlagt slik påstand:

«Lagmannsrettens dom stadfestes. Den ankende part tilpliktes å betale ankemotparten saksomkostninger for alle retter.»

Det er fremlagt en rekke nye dokumenter som jeg ikke anser det nødvendig å regne opp. Det er holdt bevisopptak ved Oslo og Tønsberg byretter og ved Hitra herredsrett, hvorunder partene - for Rosshavets vedkommende styreformann, konsul Johan Rasmussen - og en rekke vitner er avhørt. Av vitnene er 4 nye for Høyesterett.

Angående saksforholdet viser jeg til de tidligere dommer.

Jeg er kommet til samme resultat som byretten og lagmannsretten.

Det er på det rene at det avgjørende spørsmål i saken er om den behandling av hvalkjøtt med varmt vann som har funnet sted ombord i «Sir Jarnes Clark Ross» i fangstsesongene 1934/35-1938/39 har medført at kjøttet er koagulert i større omfang enn forenelig med hovedpåstanden i Hansens patent nemlig at «koagulasjon praktisk talt unngåes». Det er således på det rene hvordan patentbeskyttelsen rent deskriptivt er avgrenset. Det som ikke er på det rene, er hva der i faktisk henseende ligger i at «koagulasjon praktisk talt unngåes», og hvordan resultatet av varmtvannsbehandlingen av hvalkjøttet ombord i «Sir Jarnes Clark Ross» forholder seg til dette faktiske innhold av avgrensningsbestemmelsen.

For begge disse spørsmåls vedkommende er jeg stort sett enig både i det som anføres av byretten og det som anføres av lagmannsretten. Jeg finner således at opplysningene i saken må ansees å godtgjøre at den fremgangsmåte som er brukt ombord i «Sir Jarnes Clark Ross» i de driftsår saken gjelder, ikke krenker Hansens patent. Jeg behøver da ikke, som lagmannsrettens mindretall, å komme inn på bevisbyrdespørsmålet.

Med hensyn til avgrensningen av patentområdet vil det kunne oppstå faktiske tvil i den utstrekning «koagulasjon»

Side:392

som begrep eller i den her brukte betydning er ueksakt og i den utstrekning «praktisk talt unngåes» må ansees å inneholde en margin for skjønn.

Jeg anser det ikke nødvendig å komme inn på om ordet «koagulasjon», brukt slik som av Hansen i den foreliggende sak, nemlig om «oljeholdige deler av hval» - hvorunder selvsagt inngår hvalkjøtt - i det hele tatt representerer noe skarpt definerbart teknisk begrep. Det er i hvert fall tilstrekkelig klart hva Hansen selv har ment med uttrykket. Jeg viser herom til hans patentfremstilling hvor det heter: «- - - Fullstendig koagulering av samtlige koagulerbare substanser i hvalkjøttet vil neppe finne sted før den hele kjøttmasse har nådd temperaturen på nær 75° C - - -». Det er således åpenbart at Hansen med «koagulasjon» mener kjemiske og strukturelle forandringer i kjøttet på grunn av oppvarming og av den art og det omfang at de er «fullstendige» noe før kjøttet når 75°.

Jeg anser det for å være uten betydning om denne bruk av ordet «koagulasjon» er i samsvar med dets eksakte vitenskapelige betydning. Det er i hvert fall klart hva Hansen har lagt i det. Det er øyensynlig også den måten hvorpå det i den gjorte anvendelse er blitt oppfattet av patentstyret og slik det vil bli oppfattet av dem som leser patentfremstillingen. Jeg anser det gitt at Hansen ikke kan kreve at det legges noen annen betydning i ordet enn den i og for seg rimelige som han på objektivt sett fullt forståelig måte har gitt uttrykk for. Etter min mening er således betydningen av ordet «koagulasjon» i den foreliggende sak og som utgangspunkt for avgrensningen av Hansens patent klar nok.

Behandlingen av hvalkjøttet ombord i «Sir Jarnes Clark Ross» var planlagt etter det som i saken er kalt den Fauthske metode. Den ble betydelig endret på grunn av de erfaringer som ble gjort under drift på fangstfeltet, og det kan være et spørsmål om den endelige metode lenger kan kalles Fauths, men dette er uten direkte betydning for sakens avgjørelse. I motsetning til Hansens metode er den av Rosshavet anvendte metode - også i sin endelige, omarbeidede form - basert på koking av hvalkjøttet, dvs. på koagulasjon av dette i den betydning Hansens patentfremstilling bruker dette ord.

Jeg anser det godtgjort at koagulasjon av de ca. 15 mm tykke skiver hvori kjøttet blir skåret før det kommer inn i varmtvannstrommelen, også er oppnådd i et omfang som langt overstiger at koagulasjon skal «praktisk talt unngåes» - patentpåstandens uttrykk - eller ikke finne sted «i noen vesentlig utstrekning» - patentbeskrivelsens uttrykk. Jeg går ikke i detalj med hensyn til bevisene for dette, idet jeg antar at hele bevisvurderingen i saken blir vesentlig forenklet når en holder seg for øye at Rosshavets tekniske rådgivere aldri har trodd på Hansens metode, å behandle kjøttet så vidt mulig ukoagulert,

Side:393

men tvert om har ment at tilfredsstillende produksjonsgang og -utbytte er betinget av at kjøttet er gjennomkokt, altså etter patentbeskrivelsens terminologi fullstendig koagulert. Dette er meget sterkt fremholdt av Fauth i hans første arbeidsinstruks - av 7. august 1933 - og det er ingen grunn til å betvile at dette syn er opprettholdt uavkortet i de senere år. Tvert om er det godtgjort at det etter hvert er gjort en rekke forandringer med varmtvannstrommelen, alle siktende til å holde vanntemperaturen i denne høyest mulig og dermed øke sikkerheten for at kjøttet blir gjennomkokt. Arbeidsmetoden ombord i «Sir Jarnes Clark Ross» har således hatt som primær forutsetning å unngå det som er det vesentlige ved Hansens metode, nemlig at kjøttet går ukokt - ukoagulert - videre til pressen. Dette anser Rosshavet for skadelig og gjør alt for å oppnå det som Hansen anser som skadelig, nemlig fullstendig koagulasjon. Men den tekniske dyktighet og de tekniske muligheter som står til Rosshavets disposisjon vil det være lite rimelig å anta at resultatet, tross ønsket om det motsatte, likevel er at kjøttet forlater varmtvannstrommelen uten å være koagulert «i noen vesentlig utstrekning» eller endog «praktisk talt» ukoagulert. Etter min mening godtgjør da også driftsjournalene og forklaringene fra personer som har vært beskjeftiget i driften ombord at koagulasjonen har hatt et vesentlig større omfang.

Jeg anser det ikke nødvendig å komme inn på de omfattende laboratorieforsøk som spørsmålet om koagulasjonens omfang har gitt foranledning til på begge sider, og som bedømt samlet ikke taler mot riktigheten av det resultat jeg på grunnlag av de øvrige beviser er kommet til.

Med hensyn til saksomkostningene er jeg enig med lagmannsretten når slike ikke er tilkjent i anledning av byrettssaken. Derimot antar jeg at Hansen må ilegges saksomkostninger både for lagmannsretten og Høyesterett.

Jeg stemmer for denne

dom:

Lagmannsrettens dom stadfestes, men slik at saksomkostning er tilkjennes for lagmannsretten.

I saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesterett betaler D. A. Hansen til Hvalfangeraktieselskapet Rosshavet 25 000 - tjuefem tusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.

Dommer Heiberg: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Bendiksby, Hiorthøy og Gaarder: Likeså.

Av byrettens dom (sorenskriver Einar Vigen med fagkyndige domsmenn Wilhelm Gulowsen og Sverre Maaren):

Saken gjelder forskjellige krav som saksøkeren apoteker D. A.

Side:394

Hansæn, f. t. Oslo, har fremsatt overfor saksøkte Hvalfangeraktieselskapet Rosshavet, Sandefjord, for patentinngrep ved ombord i selskapets flytende kokeri «Sir Jarnes Clark Ross» å ha anvendt en av saksøkeren oppfunnet og patentert metode for fremstilling av fórmel og olje av hvalkjøtt. Retten legger følgende saksforhold til grunn: Det patent som påståes krenket, nemlig norsk patent nr. 60436 er meddelt saksøkeren den 19. desember 1938 av 2. avdeling av styret for det industrielle rettsvern, men gjort gjeldende fra 11. oktober 1933, da saksøkerens første patentkrav ble innlevert. Ifølge den fremetilling som er vedheftet patentbrevet, dat. 6. februar 1939 og hvortil det er henvist i dette, går patentpåstandene ut på:

1. Fremgangsmåte til utvinning av kraftfor og olje av oljeholdige deler av hval, karakterisert ved at sønderdelt oljeholdig råmateriale underkastes omrøring med varmt vann ved således avpasset temperatur at koagulasjon praktisk talt unngåes, hvoretter massen presses og tørkes til kraftfor ved forhøyet temperatur.

2. Fremgangsmåte som i påstand 1 angitt, karakterisert ved at massen bringes på behandlingstemperatur av mellom 30 og 65° C ved at råmaterialet i sønderdelt tilstand tilføres en avpasset mengde sjøvann, hvis temperatur er vesentlig forskjellig fra det til behandling kommende materiale.

Denne metode er ikke knyttet til noe bestemt apparatsystem. Etter fremstillingen og saksøkerens forklaring går fremgangsmåten så vidt skjønnes i hovedtrekkene ut på å anbringe sønderdelt hvalkjøtt i en beholder med varmt vann således at gjennomsnittstemperaturen etter omrøring kommer til å ligge mellom 30 og 65° C, hvoretter massen presses og tørkes ved en hvilken som helst ønskelig temperatur. Vanntemperaturen før omrøringen kan gjerne være høy hvis kjøttet samtidig har lav temperatur. Den i påstand 2 nevnte høyeste gjennomsnittstemperatur på kjøttmassen under vannbehandlingen (65° C) er dog, forklares det, ikke ment som et absolutt maksimum. Det er i den forbindelse opplyst at i noen av saksøkerens utenlandske patenter således det engelske patent, er grensen oppad også satt til 70° C. Begrensningen oppad må søkes deri at «koagulering praktisk talt skal unngåes,» eller som det også er uttrykt: «At massen ikke i noen vesentlig utstrekning skal koagulere.» Saksøkeren har forklart at det med disse uttrykksmåter menes det samme. I patentbeskrivelsen er det anført at «forsøk har vist at ved opphetning av kjøttmassen til temperaturer under 65° C foregår der ikke koagulering i skadelig utstrekning, når opphetningstiden ikke vesentlig overstiger en halv time». I sin forklaring for retten har saksøkeren nevnt at grensen oppad etter forsøksresultater kan settes til 67° C. Han anser det ikke for skadelig koagulering om kjøttet koagulerer på overflaten.

Med hensyn til den metode som er brukt ombord i saksøktes kokeri «Sir Jarnes Clark Ross» (nedenfor kalt Ross) er det opplyst at saksøkte i begynnelsen av 1933 sammen med en del andre hvalfangstselskaper dannet et interessentskap for å uteksperimentere en metode ingeniør Fauth i Wiesbaden hadde oppfunnet til fremstilling av fórmel bl.a. av hvalkjøtt ved hjelp av apparatur (maskineri) Fauth hadde konstruert for

Side:395

øyemedet. Fautn har 25. juli 1935 ervervet tysk patent nr. 617 304 gjeldende fra 9. mai 1933 omfattende både metoden og apparaturen, og flere tilleggspatenter hvorav det første er meddelt 30. januar 1936 og gjelder fra 7. juni 1933. Ifølge patentpåstandene omfatter hovedpatentet:

1. Fremgangsmåte til avvanning av sterkt vannholdige, oljeholdige stoffer som f. eks. hvalkjøtt under anvendelse av tjenlige varmeoverføringsmidler, f. eks. hvalolje, karakterisert ved at først det i bevegelse holdte gods oppvarmes i kort tid ved hjelp av varmeoverføringsmidlet nær opptil vannets kokepunkt hvorunder det vann som frivillig skiller seg fra blir gitt anledning til å rinne bort, hvoretter ytterligere en del av vannet fjernes i nærvær av varmeoverførerne ved fordampning.

2. Fremgangsmåte etter påstand 1, karakterisert ved at avvanningen av godset ved hjelp av varmeoverføringsimddel foregår på den måte, at under hele arbeidsgangen ehnver berøring av godset med oppvarmede plater unngåes.

3. Fremgangsmåte etter påstand 1 og 2, karakterisert ved at bortskaffelsen av vannet foregår i kontinuerlig arbeidsgang. Dessuten er i påstand 4, 5 og 6 angitt det apparatur patentet også omfatter.

Det nevnte tilleggspatent gjelder etter påstanden: Videre utformning av fremgangsmåte etter patent nr. 617 304 karakterisert ved at bortskaffelsen av den første del av det vann kjøttet inneholder istedenfor ved hjelp av varm olje foretas ved hjelp av bortimot kokende vann og ved fordampning av resten av vannet bruker animalsk eller vegetabilsk spisefett eller spiseolje.

Etterat det sommeren 1933 var foretatt forsøk i Wiesbaden med produksjon av fórmel av hvalkjøtt etter Fauths metode ble Fauths apparatur installert ombord i «Ross» for forsøksdrift på fangstfeltet i sesongen 1933/34. Fauth selv var med på fangstekspedisjonen for å lede forsøkene. Saksøkte sendte sin tekniske konsulent Christian Fredrik Christensen (6. vitne) med ekspedisjonen for å delta i eksperimentene. Den følgende fangstsesong 1934/35 ble forsøkene fortsatt, også denne gang under Fauths ledelse og var da ingeniør Karl Arnesen (7. vitne) med som selskapets tekniske konsulent. Etter de erfaringer som ble gjort i disse 2 sesonger ble det gjort en rekke forandringer og forbedringer av apparaturen. Fórmelproduksjonen ble fortsatt i de følgende 4 sesonger til og med 1938/39 og da med i alt vesentlig samme apparatur. Etter den beskrivelse som er gitt av 6. og 7. vitne består anlegget av følgende hoveddeler: 1) 2 oppskjæringsmaskiner felles for det hele anlegg, 2) et vaske- og sileapparat for det oppskårne kjøtt, 3) 2 fyllingsregilatorer, roterende sluseventiler (en på styrbord og babord) for hver koker, 4) 2 kokere (styrbord og babord) med avsilertrommel, 5) 2 presser styrbord og babord) som mottar kjøttet fra kokerne, 6) 1 kvern som mottar kjøtt fra begge presser og 7) 1 varmluftstørke hvortil det fra kvernen kommende kjøtt går. Med hensyn til konstruksjonen av de enkelte deler skal særlig nevnes at hver av kokerne består av en 5000 mm lang ytre trommel («koketrommelen») som er en liggende sylindrisk beholder og en inne i denne roterende trommel («siltrommel») som er ca. 4000 mm lang, har en diameter på ca. 1300 mm.

Side:396

Den består av gjennemhullede plater av ca. 3 mm tykkelse (ca. 45 prosent er gjennomhullet), som bæres mellom massive endevegger, og på hvis innervegg er festet en «snekkegang» som dannes av et i skruelinje liggende bånd som i radial retning har en høyde på ca. 410 mm. Antallet av gjenger i snekkegangen er 22 og avstanden mellom snekkeveggene (stigningen) som disse gjenger danner er ca. 180 mm. Platene i snekkegangen er ca. 5 mm tykke og gjennomhullet. På den side av ytre trommel («koketrommelen») hvor siltrommelen under driften beveger seg nedad, er det anordnet en rektangulær overflodskasse hvis lengde er ca. 760 mm og høyde ca. 150 mm og hvorfra fører et avløpsror i bunnen på trommelen. I indre trommels endevegg er det ved tilløpsenden en sentral åpning for tilførselsrør fra sluseventilen og i utløpsendens vegg en lignende sentralåpning for et avløpsrør med transportskrue. Ved innløpsenden rekker de gjennomhullede plater som danner den roterende indre trommels sylindervegg, helt inntil den roterende sylinders endevegg. Ved utlopsenden er det derimot et åpent rom 200-300 mm bredt mellom enden av den gjennomhullede sylindervegg og den tilsvarende endevegg. Her er plasert lofteskovler - oppbygget av stenger sammenbygget som rister eller gafler. Det er både ved tilløps- og utløpsenden anbrakt termometre. Under siltrommelens omdreining vil det mellom gjengeveggene i «snekkegangen» værende kjøtt skyves frem i retning mot løfteskovlene med en hastighet som er avhengig av trommelens omdreiningstall, idet gjengeveggene er så meget høyere enn overløpet for væske at kjøtt ikke vil kunne gå over veggene fra det ene rom i «snekkegangen» til det annet. Da det er 22 gjenger i snekkegangen og trommelen i henhold til driftsmotorens omdreiningstall (760-1380 pr. minutt) og til omsetningsforholdet i driftsanordningen, normalt vil gjøre 2.6-4.7 omdreininger pr. minutt, vil kjøttets vandring fra. det faller inn i den perforerte trommel og til det når løfteskovlene, ta fra 8.5 til 4.7 minutter. Omdreiningshastigheten på siltrommelen er varierende, idet den innstilles under hensyn til det som antas mest hensiktsmessig for driften. I denne forbindelse skal også nevnes at så vel koketromlene som de tilhørende siler på oversiden er forsynt med tilførselsrør (spylekasser) for varmt vann til rengjøring av silplatene ved periodisk innblåsing av vann. Idet kjøttet føres inn i koketrommelen blfr det allerede i tilførselsrøret blandet med varmt vann (sjøvann) som pumpes inn og hvis temperatur søkes holdt på kokepunktet eller så nær dette som mulig. Det har fra første stund vært lagt an på å få varmeoverføringen så høy som mulig. Således passerer det vann som pumpes inn i kokeren gjennom flere forvarmere som oppvarmes med damp. Dessuten er de under kokeren anbrakt en dampmantel hvorigjennom damp (på ca. 150° C) stadig tilføres vannet i kokeren. Koketromlene og silene er også innekledd i isolerende materiale. Endelig er det opplyst at hele maskineriet er anbrakt i et rom hvor temperaturen under driften holder seg meget høy. Når kjøttet kommer i kokerne er det skåret i 10-12 mm tynne skiver. Den nærmere beskrivelse av anlegget og dets virkemåte for øvrig finnes å være av mer underordnet interesse for saken og skal ikke gjengis.

Fauth har søkt også om norsk patent på sin metode så vel som på

Side:397

apparaturen ved ansøkning dat. 30. mars 1936. Patent ble etter det opplyste bevilget av 1. avdeling av styret for det industrielle rettsvern, men avgjørelsen ble etter innsigelse fra apoteker Hansen innbrakt for styrets 2. avdeling. Også dette var villig til å gi Fauth patent, men på betingelse at han foretok en nærmere påpekt begrensning av patentkravet for å få en tilstrekkelig skarp grense overfor apoteker Hansens norske patent. Fauth ved sin norske representant Alf B. Bryn var også villig til å foreta en begrensning av kravet, men da hans forslag i så henseende ikke fantes å være tilstrekkelig imøtekommende, ble Fauth nektet norsk patent ved styrets beslutning av 12. oktober 1940.

Saksøkeren gjorde sin forste henvendelse i sakens anledning til A/S Rosshavet i skrivelse dat. 16. oktober 1934, hvorav hitsettes:

«I anledning av Deres nye kraftforanlegg er jeg blitt forklart at man skal benytte en metode av ingeniør Fauth, bygget på et tilleggspatent som går ut på å behandle relativt små kjøttstykker med vann ved ca. 95°, hvorved kjøttstykkene koagulerer, og som følge derav trekker sig sammen til ca. 3/4 av sitt volum. Dette er i og for sig et helt annet prinsipp enn det som danner grunnlaget for min metode, der som bekjent går ut på å undgå koagulering. Hensikten med at jeg tillater mig å tilskrive Dem gjelder en situasjon som jeg mener kan opstå nede på fangstfeltet, hvor man vel er nødt til å inrette sig mest mulig efter tid og omstendigheter. Det er nemlig to måter å bruke 95. på. Enten å vedlikeholde den høie temperatur til koagulering og sammentrekning har funnet sted overensstemmende med ovennevnte tilleggspatent. Eller tilsette det opskårne kolde kjøtt vann ved 95. i passende mengde under rotering hvorved kjøttets temperatur vil falle til under koaguleringstemperatur f. eks. 50 til 55. og så fortsette roteringen. Man forlater da prinsippet og det patenterbare trekk i ing. Fauths tilleggspatent og er over i min metode.» Sluttelig anbefaler han i skrivelsen sin fremgangsmåte og foreslår forhandling om en ordning for tilfelle av at selskapet skulle finne det fordelaktig å bruke den. I selskapets svarskrivelse dat. 19. oktober 1934 er bl.a. anført: «Jeg forstår av Deres skrivelse at De mener at den metode som vi benytter ombord i «Ross» kan komme i strid med Deres metode. Vi har efter den siste konferanse skriveren hadde med Dem konferert med vår sakkyndige herom, som imidlertid bestemt uttaler at noget sådant er utelukket. Vi skal imidlertid ved første anledning forelegge Deres skrivelse for våre tekniske sakkyndige i dette spørsmål og komme tilbake på saken derefter.» I en ny skrivelse fra saksøkeren til selskapet dat. 22. oktober 1934 meddeler han bl.a. under henvisning til patentpåstand 1 i sin patentansøkning (som siteres) at hans patentfullmektig har fremholdt «at den forhåndsbehandling av kjøttet med almindelig sjøvann av lav temperatur som man skal benytte ombord i «Ross» er i strid med min metode»,etter nevnte patentpåstand. Samtidig uttaler han ønsket om å få anledning til å konferere med selskapets tekniske sakkyndige. Selskapets svarskrivelse dat. 23. oktober 1934 er sålydende: «Jeg har mottatt Deres skrivelse av 22. ds. og har oversendt denne til våre sakkyndige. Jeg er enig med Dem i at det ville være greiest om De og ingeniør Christensen kunde møtes og konferere om saken, og jeg skal henvende mig til

Side:398

ingeniør Christensen i den anledning.» Det er forklart at ingeniør Christensen (6. vitne) at han kort etter fikk besøk på sitt kontor i Oslo av saksøkeren som etter Christensens erindring bare forsøkte å få ham interessert i hans patentansøkte metode og overta andeler av denne. Den 21. juli 1936 gjorde saksøkeren atter henvendelse til selskapet i en skrivelse hvis første avsnitt lyder slik: «Jeg refererer til min skrivelse av 16. oktober 1934 med varsel i henhold til patentloven og skal bemerke at jeg har latt mig fortelle at De ved fremstilling av fórmel ombord i Deres «Roos» siste sesong senket temperaturen og presset kjøttet ukoagulert (ukokt). De har derved benyttet Dem av min metode og jeg blir av den grunn nødsaget til å gjøre ansvar gjeldende. Hvis vi imidlertid ikke kan komme til en overenskomst blir jeg nødt til å søke rettens vei i nærmeste fremtid.» Den 13. november 1936 tilskrev Sig. Skaugen (som etter det opplyste er medinteressent i utnyttelsen av saksøkerens metode) formannen i selskapets styre, konsul Johan Rasmussen med anmodning om å få undersøkt om ved fórmelsproduksjonen ombord i «Ross» siste sesong «temperaturen ble senket og kjøttet presset ukoagulert (ukokt) hvilket apoteker Hansens metode går ut på». Samtidig anbefalte han selskapet å sikre seg retten til å benytte Hansens metode. Dette avslo selskapet i svarskrivelse av 24. s. m. hvori det tillike anføres: «Ved å gjennomgå «Sir Jarnes Clark Ross»s journaler viser det sig at temperaturen i styrbord og bakbord tromler har variert mellom 80 og 95°. Vi har heller ikke hørt at man på «Sir Jarnes Clark Ross» har forsøkt lavere temperaturer. Man har tvertimot meddelt at når temperaturen ikke holdt minst 80°, ble kjøttet ikke som det skulde være.» En fornyet henvendelse fra Skaugen til selskapet i skrivelse av 25. s. mnd. ble også resultatløs. Videre skal i denne forbindelse neves at selskapet mottok en skrivelse dat. 17. august 1937 fra advokat C. A. Torstensen på vegne av saksøkeren hvori han bebuder å ville gjøre ansvar gjeldende mot selskapet i anledning av at det benytter saksøkerens metode for fremstilling av hvalmel. Dette benekter selskapet i svarskrivelse av 25. s. mnd. og uttaler at det drives fremstilling av fórmel etter Fauths metode. Endelig har saksøkeren i skrivelse av 28. juli 1938 atter gjort en henvendelse til selskapet, i det han oversendte dette avskrift av voldgiftsdom avsagt 20. juli 1938 i en sak mellom ham og A/S Skytteren angående spørsmålet om saksøkerens metode var brukt ombord på kokeriet «Skytteren» (hvilket voldgiftsretten hadde besvart bekreftende), og samtidig foreslo opptatt forhandlinger om en ordning av tvisten med Rosshavet under påberopelse av at det er brukt samme metode ombord på «Ross» som på «Skytteren». - -

I granskningsforretningen deltok 2 oppnevnte sakkyndige, nemlig ingeniør K. Th. Fossheim og grosserer Eivind Didriksen, begge fra Oslo. De sakkyndiges mandat ble senere av retten formulert slik at deres oppgave i hovedsaken skulle være å gi - på grunnlag av sine iakttagelser under granskningen, de dem forelagte tegninger, beskrivelser og i øvrig meddelte opplysninger - en begrunnet redegjørelse for i hvilke henseender den ombord på kokeriet anvendte produksjonsmetode faller sammen med eller avviker fra den av saksøeren oppfunne metode som han har fått patent på, og tillike - til veiledning for retten - en

Side:399

uttalelse om hvorvidt og i bekreftende fall hvorledes saksøkte etter deres mening har krenket saksøkerens heromhandlede patentrettigheter. De sakkyndige har avgitt en felleserklæring dat. 9. november 1939 på grunnlag av resultatene for de 2 siste sesonger, med følgende konklusjon:

«Apoteker Hansens patent er basert på at kjøttet opvarmes, men kun til en så lav temperatur at det ikke koagulerer. Når kjøttet opholder sig i kjelene i et tidspunkt av 12-14 minutter under en stadig omrøring og under en temperatur som ligger meget nær kokepunktet, er det utenfor all tvil at det koagulerer og det fremgår også av vidneutsagnene at kjøttet var grått helt igjennom og ikke rødt.

De to patenter faller kun sammen i at der ved begge metoder benyttes sjøvann, men forøvrig finner de sakkyndige at de anvendte temperaturer er så forskjellige at der er en vesentlig forskjell på fremgangsmåtene, idet den metode som er anvendt ombord i Rosshavet er basert på kokning av kjøttet, mens apoteker D. A. Hansens patent går ut på opvanming til maksimalt 65°.

I henhold til ovenstående finner vi at den metode som er anvendt ombord i «Sir Jarnes Clark Ross» ikke er noe inngrep i apoteker D. A. Hansens patent. Vi erklærer oss forøvrig enig i dr. ing. Wilhelm Holwechs utredning.» - - -

Med den av de sakkyndige nevnte utredning fra Dr. Holwech siktes til en erklæring som Holwech har avgitt 20. juni 1939 og som ble fremlagt under saksforberedelsen med saksøktes tilsvar. Dr. Holwech som har gjennomgått de første journaler og som også har avgitt forklaring for retten som vitne (8. vitne), har i sin erklæring konkludert med å uttale:

«Efterat å ha gjennomgått det foreliggende bevismateriale synes jeg ikke det med rimelighet kan hevdes at den ombord i «Ross» benyttede fremgangsmåte på noe punkt krenker Hansens patent.

Ombord er der planmessig arbeidet for å opnå en gjennemgripende koagulering av kjøttet. Dette er regulært opnådd, idet en mangelfull koagulering, som følge av feil ved apparatene eller som følge av for liten damptilførsel, enten har ført til stopp eller er blitt kompensert ved redusert kjøtt-tilførsel.» Dr. Holwech har som vitne tillike forklart seg om resultater av forsøk med oppvarmning av hvalkjøtt til forskjellige temperaturer han har foretatt for å finne ved hvilken temperatur koagulering av kjøttet finner sted. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagdommer Arthur Aanesen og sorenskriverne Gulbrand Jensen og Brynjulf Wangen med fagkyndige domsmenn Carl Martens, N. Falck, Sverre Winsnes og N. Alsgaard):

- - -

Lagmannsretten er - bortsett fra omkostningsspørsmålet - kommet til samme resultat som byretten og kan i store deler tiltre dens begrunnelse. Man vil for øvrig ha bemerket:

Uten å komme inn på de endringer i apoteker Hansens metode som fremgår av hans forskjellige fremstillinger til Patentstyret i tiden fra oktober 1933 til mai 1936, vil man ha fremhevet at det innvilgede patent har til oppgave å utvinne kraftfór og olje av oljeholdige deler av

Side:400

hvalkjøtt etter den fremgangsmåte, at kjøttet underkastes omrøring med varmt vann ved således avpasset temperatur «at koagulasjon praktisk talt unngåes» osv. og er denne siste del av patentpåstanden det springende punkt under vurdering av det påståtte patentinngrep. Med andre ord vil patentinngrep fra Rosshavets side ikke foreligge, hvis kjøttet under behandlingen i koketrommelen ombord i «Ross» bringes til koagulere, således som av Rosshavet påstått. Det kan i denne forbindelse nevnes at Hansen under ankeforhandlingen uttrykte seg dithen, at «pointet ved min metode er at koagulering ikke må finne sted». Han anfører også i skrivelse av 16. oktober 1934 til Rosshavet bl.a. at han er blitt meddelt at man ombord i «Ross» benytter en metode «som går ut på å behandle relativt små kjøttstykker med vann ca. 95° C, hvorved kjøttstykkene koagulerer, og som følge derav trekker seg sammen til ca. 3/4 av sitt volum. Dette er i og for seg et helt annet prinsipp enn det som danner grunnlaget for min metode, der som bekjent går ut på å unngå koagulering» (uthevet her). - - -

Lagmannsretten er således kommet til det resultat at den ombord i «Ross» benyttede fremgangsmåte har medført koagulering av kjøttet merkbart utover beskyttelsesgrensen for apoteker Hansens patent - nemlig «at koagulasjon praktisk talt unngåes» - og at patentinngrep fra Rosshavets side således ikke foreligger.

Tre av rettens medlemmer, sorenskriverne Jensen og Wangen samt domsmannen ing. Winsnes, finner det dog ikke positivt bevist at patentinngrep ikke har funnet sted, eller med andre ord at kjøttet ombord i Ross har vært koagulert i vesentlig eller «skadelig» utstrekning. Men da den ankende part har bevisbyrden for sin påstand og det ikke kan sies at ankemotparten har unnlatt å tilveiebringe de opplysninger som det har kunnet gi, må resultatet bli frifinnelse. - - -